DIGITAL PRAT: Thea H. Trulsrud snakker med brukeren Jan mens Kristine Wilhelmsen lytter.
Kathrine Geard
kathrine.geard@fagbladet.no
– Hei, det er Thea fra digital sone.
Utenfor vinduet til kontoret i gamle Klokkeråsen skole laver snøen ned. Det er kaosdag i trafikken. Men spesialsykepleier Thea Helene Trulsrud har ingen problemer med å komme fram til brukeren Jan. Siden november i fjor har hun og helsefagarbeider Kristine Wilhelmsen, som de første i landet, levert hjemmesykepleietjenester via skjerm.
– Kan du vippe skjermen litt ned, sier Thea.
Hun trenger å se brukeren bedre. Han ser på sin side Thea med lyddempende hodetelefoner over ørene, og en bakvegg fylt av kommunens logo og farger. Pc-skjermen, som brukerne får av hjemmetjenesten, har bare dette samtale-programmet tilgjengelig. Det er utviklet i Finland, som har holdt på med digital hjemmesykepleie i ti år allerede.
TRIO: Anmol Kaur, Kristine Wilhelmsen og Thea H. Trulsrud har teknisk og helsefaglige roller for prosjektet
Kathrine Geard
Pilotprosjektet i Tønsberg kommune bygger ellers på erfaringer og inspirasjon fra Lund kommune i Sverige som følger opp cirka 75 brukere over skjerm og telefon.
– Lund er omtrent like stor som Tønsberg så vi håper etter hvert å serve like mange, sier rådgiver Anmol Kaur. Hun har ansvar for velferdsteknologi i hjemmetjenesten og sørger for at den tekniske siden av prosjektet fungerer, i tett samarbeid med IKT-avdelinga i kommunen.
Flere brukere på sikt
Så langt bistår Trulsrud og Wilhelmsen ni brukere. Samtidig jobber de videre med å kartlegge nye brukere og flere vil få tilbud om tjenesten etter hvert.
– En del av de vi har kartlagt nøler og synes det er ukjent og skummelt. Men generasjonen som kommer er mer teknologisk sofistikerte. Vi tror at flere i framtida vil foretrekke dette, sier Kaur.
PAR: Foreløpig er de bare to bak skjermene, men skal bli flere
Kathrine Geard
På kort sikt er målet er at cirka ti prosent av alle som mottar hjemmesykepleie i kommunen skal bruke det digitale tilbudet. Det vil si cirka 100 personer i løpet av 2026.
I prosjektperioden fram til juni er det begrenset hvor mye vekst det kan bli med bare to medarbeidere som jobber dagtid og har fri kvelder, helger og helligdager.
Men planen er å øke antall ansatte og gå over til tradisjonell hjemmesykepleie-turnus etter hvert.
Bred kompetanse
Under lanseringen i høst understreket prosjektleder og virksomhetsleder i hjemmesykepleien, Miriam Standal, at tjenesten ikke skal fortrenger ordinær hjemmesykepleie.
– Denne løsningen skal ikke erstatte fysisk kontakt der fysisk kontakt er nødvendig.
OPPROP: Slik ser det ut når de kaller opp brukerne
Kathrine Geard
Standal framhever overfor Fagbladet at prosjektet ble utarbeidet i godt samarbeid med tillitsvalgte. Det er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og medlem i styringsgruppa, Mary-Anne Bøe Steingrimsen, enig i.
– Vi har hatt et veldig godt samarbeid, men den største jobben har de ansatte ute gjort.
Hun synes det er flott at Tønsberg kommune satser på nye løsninger som dette.
– For Fagforbundet var det viktig å få en bred sammensetning av kompetanse, og at fagarbeidere også skulle være med å jobbe i den digitale hjemmesykepleien fra starten av. Det var arbeidsgiverne raskt åpne for, sier Steingrimsen.
KOMPETANSE: Helsefagarbeider Kristine Wilhelmsen har videreutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg
Kathrine Geard
Følger medisinering
Det digitale teamet ringer opp brukerne til avtalte tidsrom av cirka 45 minutter. Noen har et mer nøyaktig tidspunkt dersom utstyr må ligge klart. Enkelte ringer de opp to ganger så de får tid til å komme seg dit skjermen står.
Wilhelmsen forteller at hun følger opp to brukere som klarer å måle blodsukkeret og sette insulin selv. Men som trenger litt veiledning rundt det.
– Så har jeg to jeg følger opp med medisiner. Jeg ser at de tar tablettene og legger fram en multidoserull for resten av dagen.
– Så du ser på skjermen at de tar medisinene?
– Ja, de viser meg dato og klokkeslett og tid, så åpner de rullen og tar medisinen.
Hos en ny bruker skal Wilhelmsen observere hud og sår, for å forebygge at det oppstår oppstår infeksjon der brukeren ikke har mulighet til å se.
SJEKK: Brukerne viser fram tid og dato for medisinen de skal ta
Kathrine Geard
Nye rutiner
Trulsrud veileder en bruker som har en sprøytepumpe, bytter kanyle og slangsett og trekker opp to sprøyter.
– Jeg sikrer at det ikke er luftbobler i sprøytene og at prosedyren går som den skal. Det er mye for trygghet, men også for å se at det gjennomføres på riktig måte.
Hun påpeker at det er mye kan oppnås med muntlig veiledning. For brukeren var for eksempel slangesettet utfordrende for da trengte han egentlig tre hender å holde med, og visste ikke hvor han skulle gjøre av slangen.
– Så avtalte vi at han kunne legge et glass oppå for å holde fast slangen, men fremdeles se hvor den er. Når man endrer på sånne vaner klarer brukerne mer og blir mer selvstendige. Det er veldig spennende.
DEMONSTRASJON: Kristine spiller rollen som bruker som viser fram medisinopplysninger
Kathrine Geard
FØLGER PROSESSEN: Ser at hun åpner opp medisinrullen
Kathrine Geard
KLAR:... og tar medisinen
Kathrine Geard
Kan gjøre mye
De ser at den digitale hjemmesykepleien bidrar til egenmestring og at brukerne får brukt ressursene sine.
– Det er mye lettere når vi sitter foran skjermen og ikke er hjemme hos dem. Da kan vi si «nå kan du gå og tømme urinposen din.» For de klarer å reise seg og gå ut på badet, men er så vant til at noen kommer og henter og tømmer posen for dem, sier Wilhelmsen.
Trulsrud legger til at så lenge de har fått opplæring og evner det kan bytting av urinpose, stell av kateter eller stomi gjøres av brukeren, under veiledning.
– Vi veileder, undersøker hvordan huden er, snakke sammen og trygger brukeren på at dette mestrer de.
Utfordringer og barnesykdommer
Noen utfordringer har de også støtt på underveis.
For eksempel er det vrient å hjelpe dersom brukerne mister medisinen på gulvet og ikke ser tablettene.
To ganger har de ikke fått svar hos brukere på grunn av fall og andre problemer. Da har de tatt kontakt med familie og hjemmesykepleie og fått nøstet opp i det.
VEILEDER: – Vi bistår, undersøker og trygger brukeren , sier Thea Trulsrud.
Kathrine Geard
På den tekniske siden har det vært noen problemer med lyd og bilde, som de jobber med å forbedre. Skjermene har 4G- simkort og dårlig dekning har ved et par anledninger gjort at bildet ikke er godt nok.
Frivillig tilbud
Noen brukere vil nok ikke unnvære hjemmesykepleiens fysiske tilstedeværelse, andre er glad for at færre mennesker kommer innom.
– Vi er bare to og har faste mennesker å forholde oss til, til faste tider. Det er forutsigbart. Brukerne blir veldig trygge på denne skjermen. De sitter klare til klokkeslettene og venter på at vi skal ringe, forteller Wilhelmsen.
Trulsrud understreker at tilbudet er frivillig. De vil gjerne at egnede kandidater skal prøve det ut, men sier de nei er det selvsagt greit. Samtidig er velferdsteknologi og digitale tjenester nødvendige virkemidler for å avlaste i en situasjon med mange flere eldre og for få helsehender.
– Vi er nødt til å tenke nytt. Vi ønsker ikke at ansatte skal løpe fortere eller at noen skal få et dårligere tilbud. Vi må begynne et sted og dette her er en ny og fin måte å jobbe på, sier Trulsrud, og legger til:
– For de brukerne det passer for er det faktisk gunstig. Ikke alle er begeistret for å få mange inn til seg til forskjellige tider. Det at man har en fast å forholde seg til er en trygghet.
FORUTSIGBART: – Vi er bare to og har faste mennesker å forholde oss til, til faste tider. sier Kristine Wilhelmsen
Kathrine Geard
Utfyller hverandre
Ved sykdom vikarierer sykepleieren og helsefagarbeideren for hverandre. Wilhelmsen har fått nødvendig opplæring i aktuelle prosedyrer og kan veilede mer når hun sitter bak en skjerm.
– Det er jo ikke hun som trekker opp insulinen. Men hun kan fint se at den som trekker opp ikke har med noen bobler, så lenge hun er opplært til det. Det er ingen begrensinger, sier Trulsrud.
Hun synes det er veldig positivt at de valgte å sette inn en helsefagarbeider i prosjektet framfor to sykepleiere som først tenkt.
Wilhelmsen sier hun av og til trenger litt råd om blodsukker og insulin og slikt som sykepleierkollegaen kan mer om.
– Vi diskuterer og hjelper hverandre. En annen ting som er nytt for meg er at jeg har tilgang til journalsystemet vårt og kan sende melding til fastlegene.
Hun savner ikke å være ute hos brukerne.
– Nå har jeg en helt annen type ro inni meg. Det er ikke det stresset som følger med å gå ut og inn til alle brukere. Løpe etter klokka og ta tunge løft. Jeg har mye mer energi etter jobb.
FASTE TIDER: Brukerne blir oppringt i avtalte tidsrom.
Kathrine Geard
Fungerer ikke for alle
Den digitale tjenesten kan aldri erstatte den fysiske hjemmesykepleien helt. Ei heller passer tilbudet for alle. Brukere med framskreden demens eller veldig redusert hørsel fungerer det ikke for.
Duoen kan heller ikke hjelpe til med forflytning eller fysisk tilrettelegging a la «her er kluten, nå kan du vaske deg». Trulsrud er likevel overrasket over hvor mye de faktisk kan bistå med.
– Jeg trodde vi kunne gjøre mindre, og ikke så mye forskjellig. Med god opplæring klarer brukerne overraskende mye.
Tjenesten skal fram
Snøen laver stadig tettere.
Rett borti veien står et vogntog fast og redningsbiler stenger veien for andre kjørende. Digitale tjeneste har åpenbart noen klare fordeler under slike umulige vær og føreforhold, når det er lange avstander, eller når flom eller en pandemi stikker kjepper i hjulene.
Da Tretten-brua over Gudbrandsdalslågen kollapset i 2022 ble hjemmesykepleiere som jobbet i området stående på hver side.
– Tenk hvor mye lettere de kunne holdt kontakt med dette programmet. Telefon er fint, men jeg får ikke like god oversikt og kontakt med brukerne som jeg får via skjerm, sier Trulsrud.
ANDRE SIDA: Slik ser bildet ut fra brukernes synsvinkel.
Kathrine Geard
På brukernes side
I mer hverdagslige situasjoner er det gjerne kjøretid man sparer inn, om avstandene i kommunen er store.
Selve tiltaket tar så klart kortere tid om det er hjemmesykepleien som bytter kanyler og sprøyter. Men samtidig glipper da en annen gevinst. Brukeren får ikke egenmestringen som trengs for å utføre det sjøl dersom det skjer noe utenom tida for hjemmesykepleie.
Og må bare vente til de igjen har tid og mulighet.
Erfaringene fra prosjektet vil påvirke hvordan den digitale tjenesten utformes framover.
– Vi synes det er gøy å være med utvikle dette. Så får vi se hva framtida bringer og hvor vi er om noen år, sier Wilhelmsen
– Vi får jo litt påvirkningskraft og vi er på brukernes side. Vi vil ikke at de skal få noe dårligere tilbud, eller at det skal være et halvveis tilbud, understreker Trulsrud.
ANDRE SIDA: Slik ser bildet ut fra brukernes synsvinkel.
Kathrine Geard
DIGITAL PRAT: Thea H. Trulsrud snakker med brukeren Jan mens Kristine Wilhelmsen lytter.
Kathrine Geard
kathrine.geard@fagbladet.no
– Hei, det er Thea fra digital sone.
Utenfor vinduet til kontoret i gamle Klokkeråsen skole laver snøen ned. Det er kaosdag i trafikken. Men spesialsykepleier Thea Helene Trulsrud har ingen problemer med å komme fram til brukeren Jan. Siden november i fjor har hun og helsefagarbeider Kristine Wilhelmsen, som de første i landet, levert hjemmesykepleietjenester via skjerm.
– Kan du vippe skjermen litt ned, sier Thea.
Hun trenger å se brukeren bedre. Han ser på sin side Thea med lyddempende hodetelefoner over ørene, og en bakvegg fylt av kommunens logo og farger. Pc-skjermen, som brukerne får av hjemmetjenesten, har bare dette samtale-programmet tilgjengelig. Det er utviklet i Finland, som har holdt på med digital hjemmesykepleie i ti år allerede.
TRIO: Anmol Kaur, Kristine Wilhelmsen og Thea H. Trulsrud har teknisk og helsefaglige roller for prosjektet
Kathrine Geard
Pilotprosjektet i Tønsberg kommune bygger ellers på erfaringer og inspirasjon fra Lund kommune i Sverige som følger opp cirka 75 brukere over skjerm og telefon.
– Lund er omtrent like stor som Tønsberg så vi håper etter hvert å serve like mange, sier rådgiver Anmol Kaur. Hun har ansvar for velferdsteknologi i hjemmetjenesten og sørger for at den tekniske siden av prosjektet fungerer, i tett samarbeid med IKT-avdelinga i kommunen.
Flere brukere på sikt
Så langt bistår Trulsrud og Wilhelmsen ni brukere. Samtidig jobber de videre med å kartlegge nye brukere og flere vil få tilbud om tjenesten etter hvert.
– En del av de vi har kartlagt nøler og synes det er ukjent og skummelt. Men generasjonen som kommer er mer teknologisk sofistikerte. Vi tror at flere i framtida vil foretrekke dette, sier Kaur.
PAR: Foreløpig er de bare to bak skjermene, men skal bli flere
Kathrine Geard
På kort sikt er målet er at cirka ti prosent av alle som mottar hjemmesykepleie i kommunen skal bruke det digitale tilbudet. Det vil si cirka 100 personer i løpet av 2026.
I prosjektperioden fram til juni er det begrenset hvor mye vekst det kan bli med bare to medarbeidere som jobber dagtid og har fri kvelder, helger og helligdager.
Men planen er å øke antall ansatte og gå over til tradisjonell hjemmesykepleie-turnus etter hvert.
Bred kompetanse
Under lanseringen i høst understreket prosjektleder og virksomhetsleder i hjemmesykepleien, Miriam Standal, at tjenesten ikke skal fortrenger ordinær hjemmesykepleie.
– Denne løsningen skal ikke erstatte fysisk kontakt der fysisk kontakt er nødvendig.
OPPROP: Slik ser det ut når de kaller opp brukerne
Kathrine Geard
Standal framhever overfor Fagbladet at prosjektet ble utarbeidet i godt samarbeid med tillitsvalgte. Det er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og medlem i styringsgruppa, Mary-Anne Bøe Steingrimsen, enig i.
– Vi har hatt et veldig godt samarbeid, men den største jobben har de ansatte ute gjort.
Hun synes det er flott at Tønsberg kommune satser på nye løsninger som dette.
– For Fagforbundet var det viktig å få en bred sammensetning av kompetanse, og at fagarbeidere også skulle være med å jobbe i den digitale hjemmesykepleien fra starten av. Det var arbeidsgiverne raskt åpne for, sier Steingrimsen.
KOMPETANSE: Helsefagarbeider Kristine Wilhelmsen har videreutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg
Kathrine Geard
Følger medisinering
Det digitale teamet ringer opp brukerne til avtalte tidsrom av cirka 45 minutter. Noen har et mer nøyaktig tidspunkt dersom utstyr må ligge klart. Enkelte ringer de opp to ganger så de får tid til å komme seg dit skjermen står.
Wilhelmsen forteller at hun følger opp to brukere som klarer å måle blodsukkeret og sette insulin selv. Men som trenger litt veiledning rundt det.
– Så har jeg to jeg følger opp med medisiner. Jeg ser at de tar tablettene og legger fram en multidoserull for resten av dagen.
– Så du ser på skjermen at de tar medisinene?
– Ja, de viser meg dato og klokkeslett og tid, så åpner de rullen og tar medisinen.
Hos en ny bruker skal Wilhelmsen observere hud og sår, for å forebygge at det oppstår oppstår infeksjon der brukeren ikke har mulighet til å se.
SJEKK: Brukerne viser fram tid og dato for medisinen de skal ta
Kathrine Geard
Nye rutiner
Trulsrud veileder en bruker som har en sprøytepumpe, bytter kanyle og slangsett og trekker opp to sprøyter.
– Jeg sikrer at det ikke er luftbobler i sprøytene og at prosedyren går som den skal. Det er mye for trygghet, men også for å se at det gjennomføres på riktig måte.
Hun påpeker at det er mye kan oppnås med muntlig veiledning. For brukeren var for eksempel slangesettet utfordrende for da trengte han egentlig tre hender å holde med, og visste ikke hvor han skulle gjøre av slangen.
– Så avtalte vi at han kunne legge et glass oppå for å holde fast slangen, men fremdeles se hvor den er. Når man endrer på sånne vaner klarer brukerne mer og blir mer selvstendige. Det er veldig spennende.
DEMONSTRASJON: Kristine spiller rollen som bruker som viser fram medisinopplysninger
Kathrine Geard
FØLGER PROSESSEN: Ser at hun åpner opp medisinrullen
Kathrine Geard
KLAR:... og tar medisinen
Kathrine Geard
Kan gjøre mye
De ser at den digitale hjemmesykepleien bidrar til egenmestring og at brukerne får brukt ressursene sine.
– Det er mye lettere når vi sitter foran skjermen og ikke er hjemme hos dem. Da kan vi si «nå kan du gå og tømme urinposen din.» For de klarer å reise seg og gå ut på badet, men er så vant til at noen kommer og henter og tømmer posen for dem, sier Wilhelmsen.
Trulsrud legger til at så lenge de har fått opplæring og evner det kan bytting av urinpose, stell av kateter eller stomi gjøres av brukeren, under veiledning.
– Vi veileder, undersøker hvordan huden er, snakke sammen og trygger brukeren på at dette mestrer de.
Utfordringer og barnesykdommer
Noen utfordringer har de også støtt på underveis.
For eksempel er det vrient å hjelpe dersom brukerne mister medisinen på gulvet og ikke ser tablettene.
To ganger har de ikke fått svar hos brukere på grunn av fall og andre problemer. Da har de tatt kontakt med familie og hjemmesykepleie og fått nøstet opp i det.
VEILEDER: – Vi bistår, undersøker og trygger brukeren , sier Thea Trulsrud.
Kathrine Geard
På den tekniske siden har det vært noen problemer med lyd og bilde, som de jobber med å forbedre. Skjermene har 4G- simkort og dårlig dekning har ved et par anledninger gjort at bildet ikke er godt nok.
Frivillig tilbud
Noen brukere vil nok ikke unnvære hjemmesykepleiens fysiske tilstedeværelse, andre er glad for at færre mennesker kommer innom.
– Vi er bare to og har faste mennesker å forholde oss til, til faste tider. Det er forutsigbart. Brukerne blir veldig trygge på denne skjermen. De sitter klare til klokkeslettene og venter på at vi skal ringe, forteller Wilhelmsen.
Trulsrud understreker at tilbudet er frivillig. De vil gjerne at egnede kandidater skal prøve det ut, men sier de nei er det selvsagt greit. Samtidig er velferdsteknologi og digitale tjenester nødvendige virkemidler for å avlaste i en situasjon med mange flere eldre og for få helsehender.
– Vi er nødt til å tenke nytt. Vi ønsker ikke at ansatte skal løpe fortere eller at noen skal få et dårligere tilbud. Vi må begynne et sted og dette her er en ny og fin måte å jobbe på, sier Trulsrud, og legger til:
– For de brukerne det passer for er det faktisk gunstig. Ikke alle er begeistret for å få mange inn til seg til forskjellige tider. Det at man har en fast å forholde seg til er en trygghet.
FORUTSIGBART: – Vi er bare to og har faste mennesker å forholde oss til, til faste tider. sier Kristine Wilhelmsen
Kathrine Geard
Utfyller hverandre
Ved sykdom vikarierer sykepleieren og helsefagarbeideren for hverandre. Wilhelmsen har fått nødvendig opplæring i aktuelle prosedyrer og kan veilede mer når hun sitter bak en skjerm.
– Det er jo ikke hun som trekker opp insulinen. Men hun kan fint se at den som trekker opp ikke har med noen bobler, så lenge hun er opplært til det. Det er ingen begrensinger, sier Trulsrud.
Hun synes det er veldig positivt at de valgte å sette inn en helsefagarbeider i prosjektet framfor to sykepleiere som først tenkt.
Wilhelmsen sier hun av og til trenger litt råd om blodsukker og insulin og slikt som sykepleierkollegaen kan mer om.
– Vi diskuterer og hjelper hverandre. En annen ting som er nytt for meg er at jeg har tilgang til journalsystemet vårt og kan sende melding til fastlegene.
Hun savner ikke å være ute hos brukerne.
– Nå har jeg en helt annen type ro inni meg. Det er ikke det stresset som følger med å gå ut og inn til alle brukere. Løpe etter klokka og ta tunge løft. Jeg har mye mer energi etter jobb.
FASTE TIDER: Brukerne blir oppringt i avtalte tidsrom.
Kathrine Geard
Fungerer ikke for alle
Den digitale tjenesten kan aldri erstatte den fysiske hjemmesykepleien helt. Ei heller passer tilbudet for alle. Brukere med framskreden demens eller veldig redusert hørsel fungerer det ikke for.
Duoen kan heller ikke hjelpe til med forflytning eller fysisk tilrettelegging a la «her er kluten, nå kan du vaske deg». Trulsrud er likevel overrasket over hvor mye de faktisk kan bistå med.
– Jeg trodde vi kunne gjøre mindre, og ikke så mye forskjellig. Med god opplæring klarer brukerne overraskende mye.
Tjenesten skal fram
Snøen laver stadig tettere.
Rett borti veien står et vogntog fast og redningsbiler stenger veien for andre kjørende. Digitale tjeneste har åpenbart noen klare fordeler under slike umulige vær og føreforhold, når det er lange avstander, eller når flom eller en pandemi stikker kjepper i hjulene.
Da Tretten-brua over Gudbrandsdalslågen kollapset i 2022 ble hjemmesykepleiere som jobbet i området stående på hver side.
– Tenk hvor mye lettere de kunne holdt kontakt med dette programmet. Telefon er fint, men jeg får ikke like god oversikt og kontakt med brukerne som jeg får via skjerm, sier Trulsrud.
ANDRE SIDA: Slik ser bildet ut fra brukernes synsvinkel.
Kathrine Geard
På brukernes side
I mer hverdagslige situasjoner er det gjerne kjøretid man sparer inn, om avstandene i kommunen er store.
Selve tiltaket tar så klart kortere tid om det er hjemmesykepleien som bytter kanyler og sprøyter. Men samtidig glipper da en annen gevinst. Brukeren får ikke egenmestringen som trengs for å utføre det sjøl dersom det skjer noe utenom tida for hjemmesykepleie.
Og må bare vente til de igjen har tid og mulighet.
Erfaringene fra prosjektet vil påvirke hvordan den digitale tjenesten utformes framover.
– Vi synes det er gøy å være med utvikle dette. Så får vi se hva framtida bringer og hvor vi er om noen år, sier Wilhelmsen
– Vi får jo litt påvirkningskraft og vi er på brukernes side. Vi vil ikke at de skal få noe dårligere tilbud, eller at det skal være et halvveis tilbud, understreker Trulsrud.