Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

I den velstelte og sjønære forstaden Dun Laoghaire utenfor hovedstaden Dublin skinner høstsola fra skyfri himmel.

Småbyen har et travelt sentrum, og i hovedgata ligger det lokale postkontoret til statseide An Post.

Kjente utfordringer

Like i nærheten er det samlet en stor delegasjon med irske tillitsvalgte på UNI Global Union-konferansen. Der forteller de om utfordringer som er kjente også for norske postfolk og tillitsvalgte.

John Condon og Billy Thompson fra paraplyorganisasjonen AHCPS sier at en av de store sakene akkurat nå er flyttingen av An Posts hovedkvarter.

– Hovedkontoret flyttes ut av Dublin sentrum og er en del av en stor omstilling. Det skal i forbindelse med dette kuttes flere hundre stillinger, forteller Thompson.

John Condon og Billy Thompson fra paraplyorganisasjonen AHCPS sier en av de store sakene akkurat nå er flyttingen av An Posts hovedkvarter. – I tillegg er de ansatte opptatt av lavtlønnsproblematikk, sier de to.

Alf Ragnar Olsen

Lavlønnsproblematikk er også tema, ifølge John Condon. Han tilføyer at boligmarkedet i Dublin-området er brennhett.

– Det skaper tøffe tider, blant annet for lavtlønnede postfolk, sier han og understreker at ikke alle irer mener det er beholdt tilstrekkelig med postkontor.

– Det gjelder særlig ute på landsbygda. Der kan det være avstander, og det er utfordrende for folk som ikke kan kjøre selv.

Fast ansatte sjåfører

Sean McDonagh er forbundssekretær i CWU. Han forteller at det ventes kutt på distribusjonssiden.

– Vi er veldig fornøyde med at alle sjåførene er fast ansatte i An Post. Vi bruker ikke innleide folk. Men fallet i brevvolumet gjør at vi venter stillingskutt. I tillegg er vi jo spente på hva Amazon foretar seg. I Dublin-området kjører de med egne biler, men på landsbygda bruker de oss. Enn så lenge, sier han.

Sean McDonagh er forbundssekretær i CWU. Han sier de har en god dialog med arbeidsgiver, og høy organisasjonsgrad.

Alf Ragnar Olsen

– Et dystopisk mareritt

Det lokale postkontoret har en jevn strøm av kunder innom. Som her til lands har kundene meninger om endringene som preger tida vi er inne i. Selv om det er både likheter og ulikheter mellom Norge og Irland – også innen postsektoren.

Kollegene hos Royal Mail i England er ute i streik. De kjemper for bedre lønnsvilkår, noe som også er et tilbakevendende tema blant de irske postfolkene.

Ingen av de ansatte ønsker å kommentere situasjonen, men det gjør postkunde Susy Knight. Hun er godt fornøyd med at An Post har opprettholdt flere fullservice postkontor av den gode, gammeldagse typen.

Tjenestene er godt annonsert. Egenreklame rundt om levner ingen tvil om at du her også kan få utført diverse banktjenester. Men alt er ikke like bra.

– Du ser jo alle lukene langs skranken her inne. Det er som regel to som er betjent. Nå passet jeg på å komme innom på et tidspunkt som er rolig, men nærmere jul vil det være lange køer – og like lite personell. For det kuttes i personalet og automatiseres mer og mer. Tendensen er både uforståelig og skremmende. At arbeidsgiverne ønsker å kvitte seg med personale, for å kutte kostnader er jo et faktum. Men både de ansatte og ikke minst kundene blir tapere. Her må fagforeningene sette bremsene på og vekke folk i gata. For kundene foretrekker å få service og råd fra mennesker. Folk trenger folk, slår Susy Knight fast.

– Selvbetjente løsninger innføres, og gjør de ansatte overflødige. Det er en trist utvikling, som både kundene og de ansatte taper på, sier postkunde Susy Knight.

Alf Ragnar Olsen

Hun peker bort på en automat i hjørnet av postkontoret.

– Jeg aner ikke hva den maskinen gjør, men jeg ville jo foretrekke å få hjelp av en kvalifisert og hyggelig medarbeider. Som kanskje til og med var et kjent fjes. Jeg skjønner ikke at ansatte og tillitsvalgte ikke kjemper mot selvbetjente løsninger som gjør dem selv overflødige. Det er en trist utvikling. Som et dystopisk mareritt, sier hun og rister på hodet.