Her er regninga for lavprisrenovasjonen i hovedstaden

Etter at renovasjonsfirmaet Veireno gikk konkurs, har Oslo kommune tatt over driften. Med det samme mannskapet og samme biler.

Etter at renovasjonsfirmaet Veireno gikk konkurs, har Oslo kommune tatt over driften. Med det samme mannskapet og samme biler.

Simen Grimsrud

Lønnsbudsjettet i renovasjonsetaten i Oslo sprakk med 30 millioner kroner. Samtidig nådde overtidsbruken taket årets tre siste måneder.

2017022017432720170221140002

ola.tommeras@fagbladet.no

Den siste anbudsrunden i Oslo, har vært en enorm belastning på etaten og de ansatte der. Hvor mye det totalt har kostet Oslo å gå inn på en kontrakt der Veireno skulle gjøre jobben billigere og mer effektivt, kan det ta lang tid å få full oversikt over. Sikkert er at lønnsbudsjettet sprakk grundig, og da har etaten utsatt flere store prosjekter som var budsjettert i 2016.

Det har vært satt inn ekstra innsats og staben har blitt utvidet i tillegg til at etaten har leid inn ekstra konsulenter som har måttet trå til på kundetorget når overtidsbruken har blitt for høy. De ansatte har stått i klagestormen, drevet oppfølging og dirigering av operatøren og selv hentet avfall på adresser med mange klager. Fra etatens ferske regnskap og årsrapport framgår det at:

• Lønnsbudsjettet sprakk med 30 millioner kroner.

• Regnskapet for fjoråret viser at det ble brukt 23 millioner kroner mer til lønn i 2016 enn året før, forårsaket av en økning på 28 årsverk.

• Etaten hadde nesten 40 flere ansatte per 1. januar 2017 enn ved 1. januar 2016.

Økte fra fire til 40 klagebehandlere

Tidligere har Fagbladet avslørt at:

• Grensen for tillatt overtidsbruk ved kundetorget ble nådd i november 2016 og gjorde det nødvendig å leie inn seks eksterne konsulenter.

• Normalt jobber fire ansatte med å ta imot klager. Siste kvartal 2016 var mellom 30 og 40 mennesker opptatt med å ta unna klagestormen.

Les også: Kundebehandlerne er utslitte etter søppelkaoset i Oslo

Hvor mye av sprekken på lønnsbudsjettet som skyldes oppfølging av kontrakten med Veireno, framgår ikke av regnskap og årsrapport. Fagbladet har spurt Renovasjonsetaten uten svar, men i årsrapporten er det ingen andre prosjekter som skal medføre flere ansatte enn budsjettert. Tvert imot så viser investeringsregnskapet at budsjetterte prosjekter for mer enn 40 millioner kroner er utsatt, noe som har gitt en innsparing på 5,8 millioner kroner på lønnsutgifter.

Oslo-innbyggerne betaler mer

Totalt kostet renovasjon og gjenvinning i Oslo kommune 753 millioner kroner i 2016, mot 684 millioner kroner året før.

Oslo hadde et av landets høyeste renovasjonsgebyr allerede før lavprisrenovasjonen startet. Gebyret som innbyggerne betaler, økte likevel med hele syv prosent i 2016 og ga etaten 48 millioner kroner i merinntekt. Ekstrainntekter fra økning i gebyret og en besparelse ved utsatte prosjekter, gir totalt 33 millioner kroner bedre resultat enn budsjettert.

– I 2017 vil ikke renovasjonsgebyret for Oslos innbyggere øke, lovet byrådsleder Raymond Johansen overfor NRK søndag kveld.

Bedre sortering

De nye renovasjonsbilene omtales imidlertid i årsrapporten som en suksess.

Disse bilene har et nytt innmatingssystem som behandler de sorterte søppelposene mer skånsomt. Ifølge Energigjenvinningsteaten (EGE) har sorteringsgraden steget noe, siden færre poser blir ødelagt.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy