Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

To store endringer gjør at fagbevegelsen har gode kort på hånda før årets lønnsoppgjør:

• Norske arbeidere blir stadig billigere sammenlignet med arbeidere i landene rundt oss.

• Eierne har de siste to åra stukket av med en mye større andel av verdiene som skapes i bedriftene.

LO kommer derfor til å kreve at medlemmene får en større del av kaka.

Eksportindustrien tjener bra

Hvordan bestemmes lønna i Norge? Framgangsmåten skiller seg fra de fleste land i verden.

I Norge fastsettes lønna som hovedregel ut fra hvor mye eksportindustrien har råd til å betale uten at den taper mot konkurrent-bedrifter i utlandet, for eksempel verft som bygger skip og oljeplattformer.

Dette kalles frontfagsmodellen, fordi industrien forhandler først og legger en mal for alle andre lønnsoppgjør.

Det betyr små lønnstillegg til alle – også i offentlig sektor – når norsk industri tjener lite.

Men nå har eksportindustrien veldig gode tider. Det betyr at det er rom for gode lønnstillegg.

Da ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) la fram sin første rapport fredag, viste de en oversikt over timelønna for norske industriarbeidere sammenlignet med lønna i land vi konkurrerer mot.

Den viser at norske arbeidere ikke har vært billigere på 20 år, sammenlignet med utlandet.

Tilbake til 2004

Timelønna i Norge er høyere enn i konkurrentland. Dette skyldes at norsk næringsliv og norske arbeidere er mer produktive.

Når en sammenligner timelønna i Norge med timelønna i disse landene, finner en at av norske lønninger ligger 18 prosent over konkurrentene.

Dette er en kraftig nedgang over flere år. For ti år siden fikk norske arbeidstakere 50 prosent bedre betalt en arbeidstakere i utlandet.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, må man helt tilbake til 2004. Bare det siste året har timelønna i Norge falt med over ni prosent.

Den viktigste årsaken til at norske arbeidere har blitt billigere er at krona har blitt så billig. Den norske krona har svekket seg kraftig.

I 2012 måtte en betale bare 7,50 norske kroner for én euro. Ved nyttår var prisen på en euro 50 prosent høyere: Da kostet en euro 11,28 kroner.

Den billige krona gjør at norske varer har blitt mye billigere i utlandet. Norsk eksportindustri har dermed fått et stort konkurransefortrinn.

Eierne har ikke delt

Eksportindustrien har tjent store penger. Men eierne har ikke delt dette overskuddet med sine ansatte.

Verdiskapingen i bedriftene deles mellom eierne og de ansatte. Som et gjennomsnitt de siste 50 åra går 81 prosent til de ansatte.

I 2023 sank de ansattes andel til under 72 prosent. Det er rekordlavt og betyr at store verdier tilfalt eierne i stedet.

I 2023 økte eierne sin andel til over 28 prosent, mens den normalt er 19 prosent.

For å ta utgangspunkt i hver tusenlapp som skapes i en bedrift: I et «normalår» må de ansatte dele 810 kroner. I fjor fikk de bare 716 kroner av hver tusenlapp.

Tillitskrise

Da LO-ledelsen møtte pressen fredag var LO-lederen klar på at dette ikke kan fortsette.

– Det er i ferd med å utvikle seg en fullstendig tillitskrise til økonomien, sa Peggy Hessen Følsvik.

– Vi skal rett og slett ha vår del av kaka. Det er ikke vår jobb å sørge for at den økte verdiskapingen skal havne i madrassen eller at pengene flyttes til Sveits. Den økte verdiskapingen har i hovedsak havnet der. Mer har kommet til eieren, mindre er blitt lagt inn i lønningsposene. Vi kan ikke gjenta dette ofte nok: Det viktigste ved frontfagsmodellen er å få en jevn fordeling av verdiskapingen. Det motsatte har skjedd, slo LO-lederen fast.