Her får veileder Nina (50) og lærling Liaqat (23) fagbrevet samtidig

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Hun hadde jobbet i over 20 år som kontorist da hun for et par år siden fikk ansvar for sin første lærling, Liaqat. Samtidig modnet tanken i henne om selv å ta prøven. Dermed endte de to opp med å ta fagbrevet samtidig, på hver sin måte:

• Han som lærling på kundesenteret i Trondheim bydrift, med Nina som veileder.

• Hun som praksiskandidat etter mange år bak seg i yrket, med Liaqat som «medstudent».

STOR DAG: Liaqat fikk fagbrevet samtidig med Nina.

Ole Martin Wold

– Jeg er så takknemlig for at jeg fikk Nina som veileder. Jeg har lært så mye, sier Liaqat.

– Jeg har lært minst like mye av deg! Huff, jeg er litt av en hønemor, sier Nina, mens hun tørker en tåre over tanken på at samarbeidet går mot slutten.

{f1}

PÅ KONTORET: – Alt er mulig, men det krever innsats. Og så anbefaler jeg å ta det sammen med noen, slik jeg og Liaqat gjorde, sier Nina.

Berit Baumberger

Jevnt oppover

Fagbladet har sett på tall for fag- og svennebrev i Norge de 20 siste årene. Antallet som består, har økt jevnt fra rundt 18.600 i 2002 til 28.400 personer i fjor, viser tall fra SSB. Det er 50 prosent opp, samtidig som folketallet økte rundt 20 prosent.

Økningen skjer både blant de som tar fagbrev i voksen alder, som Nina, og blant lærlinger som Liaqat.

https://datawrapper.dwcdn.net/tD87f/2/

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) synes historien til Nina og Liaqat på en veldig fin måte viser at det er mange veier til fagbrev.

– Her ser vi et godt eksempel på to som har hatt ett felles mål, men som har oppnådd det ved hjelp av ordninger tilpasset deres veldig ulike livssituasjoner, skriver Nessa Nordtun i en e-post til Fagbladet.

Ole Martin Wold

Lang vei

Liaqat og Nina har opplevd oppturer og nedturer i lag. I november gikk de sammen opp på podiet i Olavshallen i Trondheim, under den høytidelige seremonien som bekrefter: De har bestått fagbrev i kontor og administrasjon.

{s2}

Liaqat kom alene til Norge som 15-åring. Da hadde han bare gått fire år på skole i Afghanistan, et ganske tøft utgangspunkt for å ta utdannelse og få et nytt liv langt hjemmefra. Å bo på asylmottak med 30 andre enslige mindreårige var heller ikke gunstig for læring.

– Det var en vanskelig tid, forteller Liaqat.

Han fikk en vertsfamilie i Stjørdal og flyttet inn på hybel der.

RØRENDE: Vertsfamilien til Liaqat, Ellen Nielsen og Bård Øyvind Solberg, har støttet han gjennom utdanningsløpet.

Ole Martin Wold

Etter å ha lært seg norsk, startet han på videregående.

– Da jeg begynte som lærling, merket jeg hvor stort miljøet var og hvor mye jeg hadde å lære av folk med lang erfaring, forteller Liaqat.

STAS: De to fagarbeiderne i samtale etter den høytidelige seremonien.

Ole Martin Wold

Medlem, så klart

Nina var snar med å invitere ham inn i Fagforbundet, og han sa tvert ja. Nina fikk hjelp fra fagforeninga til å ta fagbrev. Hun har lite utdannelse fra før, men har jobbet i mange år som kundekonsulent i flybransjen og ti år i Trondheim bydrift.

– Nå ville jeg bruke hodet litt mer. Det var veldig nyttig å få teori på det jeg i praksis har jobbet med i 20–30 år. Jeg har hatt gode ledere som har backa meg, det krever ganske mye å ta fagbrev i full jobb, sier Nina.

– Og oppi det hele var du veileder for Liaqat?

– Ja, men det var bare en fordel. Han er mye bedre på data, og han har et åpent blikk, sier Nina.

– Og Nina er god til å vise meg hvordan jeg kan gjøre ting lettere, supplerer Liaqat.

– Så har det vært noen tunge dager også, vi har krasja litt, og det har blitt noen tårer, sier Nina.

– Ja, hun er streng, og det er bra, smiler Liaqat.

OPPMØTE: Olavshallen var fylt under seremonien der ordfører Kent Ranum (H) talte til de nybakte fagarbeiderne.

Ole Martin Wold

– Alt er mulig

Liaqat fullførte fagbrevet i sommer og tar nå påbygning for å få generell studiekompetanse. Samtidig vikarierer han to dager i uka i Trondheim bydrift.

{s1}

– Nå sjekker jeg at lønna stemmer. En del medarbeidere jobber natt og skift, derfor er lønnssystemet komplisert.

På kundesenteret, der han var lærling, var jobben blant annet å besvare hundrevis av spørsmål om kommunens virksomhet.

Ole Martin Wold

Nå slår Nina et slag for at flere skal ta fagbrev i voksen alder:

– Alt er mulig, men det krever innsats. Og så anbefaler jeg å ta det sammen med noen, sier hun.

– Hva betyr det å ha et fagbrev i lomma?

– Det er en fin måte å gå opp i lønn på. Fagforbundet lokalt har lenge forsøkt å få meg opp, uten å lykkes. Nå kom det automatisk: Det var var bare «pang», så kom det på lønnsslippen, sier hun.

Ser man på den nye garantilønnen, har ufaglærte med lang ansiennitet rundt 30.000 kroner å tjene i året på å ta fagbrev.

– Og Liaqat, hva tenker du om fremtiden?

– Det er mange muligheter. Jeg er glad i tall, og jeg liker etterforskning, så kanskje å jobbe i tollvesenet? sier han. 

SKRYTER: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener Liaqat og Nina er et godt eksempel på to som har hatt ett felles mål, men som har oppnådd det ved hjelp av ordninger tilpasset deres ulike livssituasjoner.

Martin Guttormsen Slørdal

– Satser stort

Det ble inngått 25.000 lærekontrakter i 2021–2022, historisk mange, ifølge Utdanningsdirektoratet.

– Regjeringen satser stort på yrkesfag og styrker arbeidet med å sikre læreplasser. Flere av elevene som i dag sliter med å kvalifisere seg, skal få relevant læreplass, skriver Nessa Nordtun.

Neste år er det foreslått satt av 485 millioner til dette, og fra neste høst utvides også retten til videregående opplæring for ungdom og voksne.

– Hvilken rolle spiller fagbevegelsen i satsingen på yrkesfag?

– Partene i arbeidslivet har en helt sentral rolle, blant annet har de inngått en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet er at alle kvalifiserte søkere skal få et tilbud om læreplass.

Ole Martin Wold