INNFLYTELSE: Ansatte i barnehager opplver at de har stor innflytelse på jobben sin. Bildet er tatt i Sagene barnehage ved en annen anledning.
Anne Myklebust Odland
tips@fagbladet.no
En ny undersøkelse avdekker tydelige bransjeforskjeller når det kommer til ansattes innflytelse på jobben.
– Når det gjelder medbestemmelse og samarbeid, eksisterer til dels enorme forskjeller i norsk arbeidsliv. Vi har alt fra flate strukturer og åpne dører til stramme hierarkier der all makt samles på toppen. Dersom du er opptatt av å bli hørt på jobb, er det ikke alle arbeidsplasser som passer like godt for deg, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne.
I den årlige målingen Norsk Ledelsesbarometer har nesten 3.300 mellomledere blitt bedt om å gi karakter på den innflytelsen de har på jobben sin, fra 1 til 5. Samlet sett svarer litt under halvparten av ledere med personalansvar – 45 prosent – at de har stor grad av innflytelse (4-5) på styring og organisering.
• Seksåringene kan miste avslutningen på grunn av streiken i kirkens barnehager
Høyt under taket
Hele 80 prosent av de spurte i barnehagesektoren, 60 prosent av dem som jobber i organisasjonslivet og 56 prosent i IKT- og mediebransjen oppgir at de har stor innflytelse og påvirkningskraft.
– I disse bransjene er det jevnt over ganske høyt under taket. Selv om det selvsagt er forskjeller på arbeidsgivere også her, kan vi si at dette er bransjer der selvstendige og engasjerte medarbeidere og mellomledere har ganske gode arbeidskår, uttaler Ingvartsen.
• Slik blir realfag lekende lett i barnehagen
Skårer lavt
Medbestemmelsesgraden er under gjennomsnittet i handel-, service- og reisebedrifter (37 prosent), bygg- og anleggssektor (35 prosent) og vekst- og attføringsbransjen (27 prosent). Helt i bunn av innflytelsesskalaen finner vi prosessindustrien (16 prosent) og olje-, gass- og rederisektor (15 prosent).
– At industriarbeidsplasser kommer så dårlig ut er skuffende og overraskende. Det var nettopp i industrien at den norske samarbeidsmodellen i sin tid ble utviklet og etablert. Nå er det bare å konstatere at mange bedrifter her har forlatt disse prinsippene til fordel for mer autoritære styringsformer. Jeg tror det vil vise seg å være uklokt, sier Audun Ingvartsen.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Mer makt til toppledelsen
Det er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som har utarbeidet Norsk Ledelsesbarometer for Lederne. Forsker Eivind Falkum i AFI peker på en Fafo-undersøkelse fra 2009 der 57 prosent av ledere med personalansvar oppga at de hadde stor innflytelse på sin arbeidsplass.
– Når andelen med stor innflytelse synker med 12 prosentpoeng, er dette et tegn på at det har skjedd en omfordeling av makten i norsk arbeidsliv. Makten konsentreres i toppledelsen og administrasjonen på bekostning av de som sitter nærmere kjernefunksjonene i virksomheten, uttaler forskeren.
Falkum forteller videre at utenlandskeide virksomheter har en sterkere konsentrasjon av makt i toppledelsen enn norskeide selskaper. Også størrelsen på arbeidsplassen har mye å si for fordeling av makt og innflytelse. Jo større virksomheten er, desto mindre har du å si med mindre du sitter i toppledelsen.
• Disse bruker bare 23 dager på å tjene en gjennomsnitts årslønn
• – Vi lever i et forskjells-Norge der de på toppen drar fra resten av oss
KAMPKLAR: – Ansatte og tillitsvalgte ble forsikret om at de ansatte ikke skulle tape på overgangen til Spekter, forklarer Tarjei Leistad, leder av Fagforbundet i Trøndelag.
Leif Martin Kirknes
STORE VERDIER: Hvert år betaler norske kommuner inn 60 milliarder kroner i pensjonsregninger.
Colourbox.com
RYGGEN FRI: Det regjerer en «hold ryggen fri»-mentalitet i norsk helsevesen, mener Lars Vereide.
Erling Slyngstad-Hægeland
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Aldersgrensa for å ta ut AFP vil øke i takt med økningen i pensjonsalderen, bekrefter LO og NHO.
Anna Granqvist