Renholdere langt framme på teknologi

Her har de koblet dopapiret til internett

NESTEN ALDRI TOMT: Papirdispenserne ser akkurat ut som før, men gjestene vet ikke at de er utstyrt med en liten sensor som holder kontroll på hvor mye papir som er igjen. Renholder Lena Arnesveen fyller på en dispenser som lyste gult på nettbrettet. Den var halvtom.

NESTEN ALDRI TOMT: Papirdispenserne ser akkurat ut som før, men gjestene vet ikke at de er utstyrt med en liten sensor som holder kontroll på hvor mye papir som er igjen. Renholder Lena Arnesveen fyller på en dispenser som lyste gult på nettbrettet. Den var halvtom.

Bjørn Grimstad

På Skedsmo rådhus har skrekken for å gå tom for papir på do blitt kurert. Renholderne har vært der lenge før gjestene aner uråd.

2018111912090020181119121117

Vi er vant til å styre etter det vi tror. Nå kan vi styre etter det vi vet.

Heidi Sollien, fagsjef for renhold og vaskeri i Skedsmo kommune.

Et gult symbol lyser fra nettbrettet som er festet på håndtaket på renholdsvogna: Det er nesten tomt for papir på dametoalettet i første etasje. Renholder Lena Arnesveen går sporenstreks og fyller på.

På rådhuset i Skedsmo kommune blir hvert tørk registrert. Her trenger du ikke være redd for å gå tom for papir. Renholderne har vært der lenge før gjestene aner uråd.

– Dette systemet er helt konge. Det har endret arbeidshverdagen min helt. Før var det ganske stressende. Nå får jeg frigjort tid. Den kan jeg bruke på andre oppgaver, som å vaske vinduene, sier renholder Lena Arnesveen.

Overvåker papir og såpe

Siden mai i år har Skedsmo kommune prøvd ut en helt ny sensorteknologi som gir renholderne fullstendig oversikt over bruken av bygningen. På rådhuset er det montert sensorer i dørene til alle møterom og i inngangsdørene. Slik vet renholderne hvilke rom som har blitt brukt – og av hvor mange. I tillegg sitter det sensorer i papirdispensere, såpedispensere, bossbøtter og i døra til toalettene. Når renholderne skal pakke vogna om morgenen, vet de akkurat hvor mye de trenger. Og hvilke rom som trenger ekstra tilsyn.

TELLER TOALETTBESØK: I dørene til toalettene og møterom er det montert sensorer som teller antall personer som kommer innom. Er det mange, må renholderne gå og sjekke rommet.

TELLER TOALETTBESØK: I dørene til toalettene og møterom er det montert sensorer som teller antall personer som kommer innom. Er det mange, må renholderne gå og sjekke rommet.

Bjørn Grimstad

Lar nettbrettet ligge i lunsjen

På et trangt, men koselig pauserom, hersker det full enighet om at det aller nyeste systemet, såkalt datastyrt rengjøring, er bra innovasjon. Både for renholderne, rådhusets ansatte og besøkende.

– Hvis det ikke har vært noen innom formannskapssalen, trenger jeg ikke gå inn en gang. Da går jeg bare videre til neste rom, sier renholder Linda Rognerud.

Når rådhusets renholdere tar pause, forblir nettbrettet på tralla. Der kan det dukke opp røde og gule symboler som forteller at det snart er tomt for såpe og papir rundt omkring på rådhuset.

Får færre klager

Men de har det ikke så travel at de ikke spiser opp maten sin eller vasker ferdig en gulvflate, før de tar turen og fyller på.

– Tidligere var det siste jeg gjorde for dagen å sjekke alle toalettene. Hvis det manglet noe på trimrommet, fikk jeg i alle fall høre det så øra flagra dagen etter. Nå sjekker jeg bare nettbrettet, sier Lena Arnesveen.

GLAD FOR NY TEKNOLOGI: Siden i vår har renholder Trine Hansen (t.v.), ledende renholder Anita Everud og renholderne Lena Arnesveen, Linda Rognerud og Phuung Thung vært prøvekaniner for kommunens nye sensorprosjekt.

GLAD FOR NY TEKNOLOGI: Siden i vår har renholder Trine Hansen (t.v.), ledende renholder Anita Everud og renholderne Lena Arnesveen, Linda Rognerud og Phuung Thung vært prøvekaniner for kommunens nye sensorprosjekt.

Bjørn Grimstad

Prøver ut renholdsteknologi

Flesteparten av renholderne i kommunen har allerede i flere år hatt nettbrett på vasketralla. Men da med et system som gir oversikt over arbeidsoppgaver og for å kvittere dem ut. Den nye sensorteknologien er noe bare renholderne på rådhuset har fått tilgang til.

– Dette er kompetanseheving både for renholderne og oss i administrasjonen. Fra å gå en fast runde, vaskes det nå der det er behov. Vi lærer masse og synes dette er veldig spennende, sier Heidi Sollien, fagsjef for renhold og vaskeri i Skedsmo kommune.

Hun forteller at kostnadene for prosjektet er under 100.000 kroner per år. Det er dermed ingen fare for at utgiftene skal føre til færre renholdsstillinger.

Kan føre til endringer

Men den nye teknologien kan føre til endringer. For sensorene samler detaljert statistikk om bruk og renhold på bygget.

– Vi er vant til å styre etter det vi tror. Nå kan vi styre etter det vi vet. Vi sitter på data som sier noe om variasjoner i de ulike etasjene, men også gjennom uka. Det kan for eksempel føre til at vi flytter bemanningen til der det trykker mest, sier Sollien.

Skedsmo er den første kommunen i landet som tar i bruk sensorteknologien i en slik skala. 1. januar 2020 blir kommunene Fet, Skedsmo og Sørum en ny storkommune med over 80.000 innbyggere. Hvis sensorprosjektet gir gode resultater, kan det bli aktuelt å bruke teknologien flere steder. Men fagsjefen påpeker at ikke alle arbeidsplasser er like aktuelle.

– Denne teknologien passer for store bygg med mye besøk, som for eksempel sykehjem. Også bygg med mye utleie. Og i idrettshaller må jo dette bli en suksess, mener hun.

Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Skedsmo kommune, Irmelin Høisæther.

Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Skedsmo kommune, Irmelin Høisæther.

Bjørn Grimstad

Skeptisk i starten

Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Skedsmo kommune, Irmelin Høisæther, har blitt vant til at renholdsavdelingen blir digitalisert. Allerede for tre år siden innførte kommunen Cleanpilot, et system som innebar at renholderne skal planlegge og registrere arbeidsoppgaver på et nettbrett.

– Vi var skeptiske da renholderne fikk nettbrett og lurte på om dette førte til overvåking av de ansatte. Men vi fant ut at det er et verktøy for renholderne slik at de kan planlegge bedre. Når sensorene ble montert, måtte vi snakke med renholderne. Og de er veldig positive til dette, sier hun.

Og for den som lurer på om teknologien kan overvåke hvem som går på do, og hvor lenge besøkene varer, har hovedtillitsvalgt også undersøkt dette.

– Det kan den ikke, slår hun fast.

Prøveprosjekt i Skedsmo kommune:

Skedsmo kommune har gått til innkjøp av sensorteknologien Tork Easycube på rådhuset. Pilotprosjektet kan utvides når Skedsmo, Fet og Sørum slår seg sammen i 2020.

Tork Easycube ble lansert i 2014 og brukes på stadioner, fornøyelsesparker, sykehus, flyplasser og kontorbygg. Siden i fjor høst har svenske Essity samarbeidet med Microsoft om å utvikle produktet.

Sensorer gir informasjon i sanntid om hvor mange som bruker møterom og toaletter, samt hvor fulle papirkurver, såpe- og papirdispensere er. Dataene brukes både av renholdere og administrasjon.

Etter at prosjektet har blitt satt i gang, har tiden en papir- eller såpedispenser står tom blitt halvert.

Tingenes internett – The internet of things (IoT) – er begrepet som brukes når gjenstander ved bruk av sensorer, elektronikk eller programvare kobles til internett.

Kilde: Essity, Skedsmo kommune, Wikipedia

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy