Her har kvinner ingen adgang

KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Når mennene blir gamle, omgis de av kvinner på dagsentra og sykehjem, eller langtidshjem. Kvinnene utgjør et solid flertall både blant brukerne på dagsenteret og beboerne på hjemmene. Til og med de ansatte er stort sett kvinner.

For at eldre og gamle menn skal treffe hverandre, har Sofienberghjemmet i Oslo opprettet en herreklubb.

LES OGSÅ: Se hvordan Kåre (86) ble like sterk som en 40-åring

Tomt for menn

– De fleste aktivitetene våre er åpne for både menn og kvinner. Men det kommer nesten alltid flest damer, bekrefter Hilda Ruiz-Vergara, kultur- og frivillighetsleder på Sofienberghjemmet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SNART KLART: Hilda Ruiz-Vergara er allerede pyntet som servitør når hun legger siste hånd på forberedelsene til Herreklubben.

Erik M. Sundt

Det er kanskje ikke så rart om tilbudene passer best for damer når kvinnene av og til fyller en hel avdeling.

– Det er mer uvanlig at halvparten eller flertallet av beboerne er menn. Det har jeg bare opplevd en gang da 8 av 17 på en etasje var mannlige beboere, forteller Hilda.

Hun tror de fleste menn trenger å møte andre menn.

– De koser seg sammen. Det er ikke stort som skal til for å gjøre dem glade.

Møtes hver måned

Kultur- og frivillighetslederen setter opp aktivitetstilbudet til sykehjemmet og dagsenter sammen med en prest og en kulturkontakt fra hver av de sju etasjene på Sofienberghjemmet. Herreklubben møtes vanligvis en kveld i måneden.

Da har Hilda Ruiz-Vergara med seg Trond Arne Håve eller en annen pleier og noen frivillige fra nærmiljøet.

– Alle er velkommen hit. Og det er fint når de frivillige kommer, setter seg ned og gir en av beboerne våre litt ekstra oppmerksomhet, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ØL ELLER BRUS: Trond Arne Håve tar imot bestilling på drikke ved bordet til Odd Christiansen (t.v.), Kåre Jansen og Håkon Grønbeck (delvis skjult).

Erik M. Sundt

LES OGSÅ: Eldre menn trenger å komme ut

Pyntet og klart for Herreklubben

– Vi legger ikke så stor vekt på aktiviteter, opplyser Hilda Ruiz-Vergara.

Når herrene ankommer dagligstua på Sofienberghjemmet, er det i stedet maten de samles om. Kulturlederen spør på forhånd hva de vil ha. Denne gang var det noen som ønsket seg fisk. Så i dag serverer Hilda og Trond laks med kokte poteter og agurksalat.

De to servitørene er stilig antrukket i hvitt og sort.

– Vi stasher også opp lokalene før gjestene kommer, forteller Hilda.

De to servitørene gjør seg flid for å gjøre møtene i Herreklubben til en hyggelig begivenhet litt utenfor hverdagen.

Hilda og Trond hilser hver enkelt velkommen og viser dem til en plass rundt bordet før de blir servert middag og drikke. De fleste velger øl, men en av dem foretrekker mineralvann.

– Han kjører i dag, humrer en av bordkameratene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SKÅL: – Jeg har fylt 64 år, opplyser Thor Simonsen – før han legger til at det er 30 år siden. Her skåler han med Yngvar Aronsen. Bak blir Erik Lauritzen og Steinar Bringa vartet opp av Trond Arne Håve.

Erik M. Sundt

Forskjell på kvinner og menn

Praten rundt bordet beveger seg lett inn på hvordan de har det i herreklubben.

– Vi har liksom et annet ordforråd enn damene, sier en av dem.

Mennene velger andre tema enn kvinnene. Samtalene kretser gjerne om hvordan de har det på sykehjemmet og dagsenteret, om mat og trivsel og om foredrag de har hørt.

– Men politikk snakker vi aldri om, sier en. De tre andre rundt bordet er enige om at det er unødvendig.

Herrene mener også at de snakker mindre enn kvinnene.

– De skravler i et kjør, er det en som utbryter.

Men det er ikke noe aber. De er alle skjønt enige om at damene på Sofienberghjemmet er flotte, og at det er helt greit at de prater mye.

– Sånn er vel verden, tenker en av dem høyt. Alle rundt bordet nikker, og dermed er punktum satt for det temaet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BARE EN TIME: – De fleste blir slitne og mister konsentrasjonen etter en times tid, sier Hilda Ruiz-Vergara. Men før de går hjem, skal herrene ha både kaffe og kaker.

Erik M. Sundt

Mat er viktigst

– Etter min mening var dette både velsmakende og godt, bemerker en av gjestene når Hilda Ruiz-Vergara tar runden og samler sammen tallerkenene for å gjøre plass til kaffe og kaker.

Hele måltidet tar nesten en time. Hilda passer på at ingen aktiviteter eller samlinger varer over en time.

– Da blir de fleste slitne og ukonsentrerte, sier hun.

I dag har praten gått om livet til sjøs, bærplukking i Porsanger og fiske i Oslofjorden. Det er knapt noen minutter igjen til å røre på seg. Men alle som vil, får et kast med bowlingkula før timen har gått.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HJEM TIL KONA: Yngvar Aronsen er ferdig på dagsenteret og Herreklubben for i dag, og blir fulgt ut til bussen av Hilda Ruiz-Vergara.

Erik M. Sundt

LES OGSÅ:

Langtidshjemmet som fikk butikk

Musikk og dans på sykehjemmet

Bilder vekker minner

Her rocker de sykehjemmet

Frivillige står i kø

Beskjeden begynnelse

Dersom du har planer om å starte en herreklubb på et sykehjem eller et dagsenter, anbefaler Hilda Ruiz-Vergara at du ikke legger lista for høyt.

– Hvis du ikke har mer enn to–tre menn på hjemmet, er det kanskje nok at de to møtes sammen med et par mannlige pleiere, sier hun.

Kultur- og frivillighetslederen på sykehjemmet som drives av Kirkens bymisjon i Oslo, er overbevist om at et slikt møte vil gi en god opplevelse.

– De husker ikke så mye etterpå, men følelsen sitter i, mener hun.

Hvis en eller flere i en herreklubb ikke lenger har språk, trenger pleierne å kjenne livshistorien hans.

– Når deltakerne presenterer seg for hverandre, kan du som pleier snakke på vegne av ham dersom dere har oversikt over livshistorien og interessene hans.