Her har ufaglærte menn i omsorgsyrker størst risiko for å dø av korona
Illustrasjonsfoto.
Colourbox.com
Jobber du med å gi omsorg og bistand til hjelpetrengende, har du en betydelig økt risiko for å dø av korona. Det viser tall fra England og Wales.
sidsel.hjelme@fagbladet.no
Ansatte som gir omsorg og hjelp til brukere (social care workers), men ikke er utdannet som helsepersonell, har dobbelt så høy risiko for å dø av koronavirus som resten av befolkningen.
Dette viser en rapport fra Englands Office for National Statistics (ONS), tilsvarende norske Statistisk sentralbyrå. Rapporten dekker perioden fra 9. mars fram til 20. april.
Totalt døde 131 ansatte i disse gruppene av covid-19 i perioden fram til 20. april. 45 av de døde var menn, 86 var kvinner. Dødsrisikoen er likevel betydelig høyere for menn fordi det er stor overvekt av kvinner i disse yrkene. Dødsraten for menn er 23,4 dødsfall per 100 000, for kvinner er det 9,6 dødsfall per 100 000.
Tallene er ikke direkte overførbare til norske forhold fordi både tjenestetilbud, kompetanse og utdanninger kan være ulike.
Hvilke jobber hadde de?
ONS skriver at «social care workers» omfatter jobber som omsorgsarbeidere, hjemmehjelpere, sosionomer, ledere i boliger og støttekontakter. De jobber både i tilrettelagte boliger, på dagsentre og i hjemmebaserte tjenester.
Tre av fire av de som døde (98 av 131) jobbet som omsorgsarbeidere eller hjemmehjelpere. Siden antallet døde i de andre yrkesgruppene totalt sett er lavt, skriver ONS videre at dødsratene kun er pålitelige for omsorgsarbeidere og hjemmehjelpere.
Ingen økt dødsrisiko for sykepleiere
Annet helsepersonell, inkludert leger og sykepleiere, har derimot ingen forhøyet dødsrisiko sammenlignet med resten av befolkningen i samme kjønn og alder.
Blant kvinnelige sykepleiere var det 6,7 døde pr. 100.000, tilsvarende rate som kvinner i samme alder i befolkningen for øvrig.
Fram til 20. april var 2.494 personer i yrkesaktiv alder (20-64 år) i England og Wales døde av korona. Nesten to tredjedeler av disse dødsfallene var menn (1 612 dødsfall), 882 kvinner.
• Les hele rapporten fra ONS her
Ingen tilsvarende tall i Norge
Fagbladet har spurt Folkehelseinstituttet om det finnes sammenlignbare data fra Norge. Her opplyser de at man per i dag ikke har statistikk som viser hva de som har dødd av koronavirus jobbet med.
– Vi har ikke data om hvorvidt de døde i yrkesaktiv alder faktisk var yrkesaktive, opplyser Jacob Dag Berild, lege på Folkehelseinstituttets avdeling for smittevern og vaksine.
Han sier videre at 15 prosent av de døde under 70 år er registrert uten underliggende sykdom (data per 11.05.2020).
ARBEIDSLYST: Trond Hågensen har gått glipp av mange år i arbeidslivet på grunn av rusmisbruk. Nå vil han ta igjen det tapte, men aldersgrensa stopper ham.
Jan Kåre Næss
Etter 45 år som rusavhengig kom Trond seg inn i arbeidslivet. Nå sier kommunen stopp
FLERE KRAV: For helsepersonell med utdanning gjennomført utenfor EØS består godkjenningsprosessen i Norge av to trinn. Søkeren har tre år på seg til å fullføre norskopplæringen og de andre kravene for godkjenning.
karin svendsen
Har utdannelse i helse, men det kan ta flere år å få bruke den
Jo Straube
Berit (65) gikk fra kokkelort til kommuneveteran
KUTTER: Nå kutter Trygve Slagsvold Vedum i skatten til mange unge.
Amanda Pedersen Giske / NTB
Flere med lav inntekt kan slippe skatt
Øystein Windstad
Rune får ikkje bli ansatt: – Vi mistar feriepengar, sjukepengar og forsikring
TURNUSGURU: Spesialrådgjevar i Fagforbundet Siv Karin Kjøllmoen har laga turnusen for dei nye chatbottane som kjem innan nokre veker på fagforbundet.no. Bottane har fått heile faste stillinger og går i ein seks-vekers turnus.
Fagforbundet