Her kan beboere drikke alkohol og røyke hasj: – De får et litt annet liv

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Det er et enestående godt tilbud. Jeg liker meg godt her, sier Kate Monika Lambela (67).

Den vevre kvinnen med ravnsvart langt hår var frisør i yngre dager. Nå sitter hun på senga i det romslige rommet sitt på Stovnerskoghjemmet.

Ved siden av står rullestolen hun har trengt etter at seinvirkninger av en gammel skuddskade begynte å gjøre seg gjeldende.

For ikke så lenge siden lå hun rett ut. Klarte ikke sitte eller røre seg, og hadde store smerter i begge beina. På sykehjemmet får hun metadon morgen og kveld, og klarer seg stort sett med det.  

– Jeg er blitt friskere av å være her. Nå dusjer jeg selv, og klarer det meste aleine.

FORNØYD: Kate Monika Lambela (67) er glad for plassen på rusavdelingen.

Kathrine Geard

Sju plasser

Lambela er en av sju som fikk en forsterket plass da sykehjemmet for ett år siden åpnet opp for rusavhengige som bruker illegale stoffer og har omfattende somatisk pleiebehov.

Fra før hadde Stovnerskoghjemmet en rusavdeling for personer som ruser seg på alkohol.

Slik som Stein Lie (82) som har bodd her i fem år. Den tidligere brannmannen stortrives og sier han vil bli til de bærer ham ut.

– Jeg har ikke hatt en kjedelig dag her. Vi har fine rom, hyggelig betjening og god mat. Dessuten får jeg drikke det jeg har lyst til selv. Det går veldig bra, det er ikke noe misbruk, sier Lie med et smil.

Et alkoholproblem føler han nemlig ikke at han har. Han styrer drikkingen med fornuft, hevder han, og har ingen tanker om å slutte.

– Nei hvorfor skulle jeg det. Jeg har kontroll. Alt med måte.

ALKOHOLVANER: Stein Lie (82) har moderert drikkingen og får skryt av hjelpepleier Ellen-Mari Olsson.

Kathrine Geard

Blir enige om mengde

Spesialhjelpepleier Ellen-Mari Olsson, som har jobbet på rusavdelinga siden starten i 2011, gir ham litt rett.

– Han er en av prakteksemplarene våre som fungerer veldig bra med det han får og vi er blitt enige om at han skal ha.

Bedringen har skjedd i løpet av årene Lie har bodd på Stovnerskoghjemmet. Samtidig er jo alkoholforbruket fortsatt nokså langt fra gjennomsnittet.  

– Men for han er det en mengde som gjør at han likevel kan ha et fint liv, sier Olsson.

ROS: Stein Lie skryter av sykehjemmet og sier han har det tipp topp.

Kathrine Geard

For på rusavdelingen handler det ikke om avvenning eller å gjøre folk rusfrie. Her er det er lov å innta rusmidler. De som ruser seg på alkohol får utlevert alkohol opptil fem ganger om dagen i en mengde som passer hver person.

Personalet inngår avtale med den enkelte om hvor mye de skal ha.

– Hvis de har et veldig høyt alkoholforbruk, så avtaler vi utlevering som gjør at de bare holder seg passe rusa hele tida.

– Men hva får de, en god rødvin?

– Det kommer an på hva de har råd til de som bor her. Det må de betale selv. Og det koster ganske mye å bo her sammenliknet med andre botilbud. Hvis de både røyker og drikker har de ikke så mye til overs. Vi må inngå avtaler sånn at de har hele måneden, og ikke blir uten både røyk og alkohol.

Uten boevne

Olsson mener det er gode grunner til å ha egen avdeling for rusavhengige.

– De faller litt utenfor når de blir gamle. Mange har ikke evne til å bo på steder uten tilsyn hele døgnet. De foretrekker å kjøpe seg rus framfor mat. De trenger mye pleie og omsorg og det er det ikke tilrettelagt for i det øvrige tilbudet fra Velferdsetaten.

Velferdsetaten har ansvaret for tjenester og boliger til rusavhengige innbyggere i Oslo kommune.

ERFAREN: Ellen-Mari Olsson har jobbet på rusavdelingen siden starten i 2011.

Kathrine Geard

Hun peker på at mange som har bodd hjemme har hatt nokså miserable liv. De har bodd i sin egen møkk, manglet mat og medisiner og hatt dårlig helse.  

Kommunen hadde besluttet at personer med store helseutfordringer på grunn av langvarig rusbruk skulle få sitt behov for institusjonsplass dekket av Sykehjemsetaten. Derfor ble i fjor sju av 23 plasser ved Stovnerskoghjemmets rusavdeling omgjort til forsterkede plasser, altså plasser for personer med illegal rusbruk.

Avdelingsleder Sigrun Peymann sier de forsterkede plassene innebærer et utvidet tilbud til denne brukergruppa og økte midler til bemanning.

– Det er helt essensielt for å møte deres behov. Personellet er tilknytta avdelingen og jobber med begge grupper rusavhengige, sier hun.

OSLO: Stovnerskoghjemmet ligger øverst i Groruddalen.

Kathrine Geard

På eget rom

Stovnerskoghjemmet troner på en kolle ved Høybråten øverst i Groruddalen. Det ser ut som de fleste sykehjem med lange korridorer, kjøkken, tv-stue og beboerrom. Men når Olsson viser oss rundt er det enkelte ting som skiller seg ut.

– På det rommet oppbevares drikkevarene vi deler ut, sier hun og peker på en dør.

Foruten alkohol gir de kun medisiner mot abstinens og metadon til dem som har vedtak om denne substitusjonsbehandlingen.

De som bruker illegale rusmidler må skaffe seg det på egenhånd.

Men beboerne må følge noen klare regler. Det er bare lov med egen brukerdose, og rusingen skal skje inne på eget rom. Det skal heller ikke være noe drikking i gangene.

FORBUDT OMRÅDE: Det er lov å ruse seg, men ikke på fellesrom.

Kathrine Geard

Av brannsikkerhetsårsaker er det ikke lov å røyke verken sigaretter eller sterkere saker på rommene. Derimot er det lov å røyke cannabis på en balkong, som disponeres av dem som bruker illegale rusmidler.

– Det har vært del diskusjoner om det. Men når vi har valgt å åpne for den brukergruppa må de nesten få lov å gjøre det et sted. Før sto noen av dem ved inngangen og det er heller ikke noe ålreit når det kommer folk på besøk og det lukter lange veier.

Kathrine Geard

Annerledes

Beboerne på rusavdelingen oppfører seg utvilsomt litt annerledes enn øvrige beboere på sykehjemmet. Noen røyker altså hasj åpenlyst. Andre kan havne i grøfta om de har handlet i nærbutikken og drukket seg fulle på veien hjem.

– Vi får jo litt klager fra pårørende eller folk som bor rundt her. Ulovlige rusmidler er skremmende for mange. Og de synes også det er fælt at vi slipper beboerne ut. Men vi har ingen tvangsvedtak for å holde dem inne. Folk kan komme og gå som de vil.

Det som ellers skiller rusavdelingen fra en somatisk avdeling er at beboerne er mer utagerende. Særlig alkohol kan medføre mer hemningsløs oppførsel, ukritisk prat eller skriking.

De som går på tunge stoffer er som regel stillere og sløvere.

Avdelingen startet opp med ni plasser og en blanding av alkoholikere og brukere av tyngre stoffer. Etter hvert ble det bare alkoholavhengige med innslag av noen metadonbrukere som bodde sammen. I dag er de to gruppene plassert i hver sin ende av avdelingen.

FORSKJELLIGE: Alkoholikere og brukere av ulovlige rusmidler har lav toleranse for hverandres rus, forteller Olsson.

Kathrine Geard

- Heldigvis. Det er ikke noe særlig å blande alkoholikere og stoffavhengige for mye. De har lav toleranse for hverandres rus. Det hender jo noen blir fulle og raver rundt i gangen fordi de har gått ut og handlet. Og det synes ikke de som bruker narkotika er noe ålreit, sier Olsson.

Rammer alle grupper

Avdelingen har beboere fra cirka 50 år til over 80 år, alle i aktiv rus. De alkoholavhengige på avdelinga er generelt litt eldre enn de som driver med illegale rusmidler. Alle har et stort behov for medisinsk hjelp og tilsyn. Det er veldig individuelt hva de trenger av pleie.

– Vi kan ikke tvinge dem til så mye så lenge det ikke går ut over helsa. Men vi ser at de blir litt piggere når de får i seg medisiner og mat jevnlig, og kanskje ruser seg litt mindre. Det akkurat som om de får et litt annet liv når dem kommer hit og får et eget rom og kan låse rundt seg. Det blir en litt bedre tilværelse for dem.

Samtidig er det klart at de har tunge stunder fordi livet ikke er blitt sånn som de tenke det skulle bli. Ofte har de liten kontakt med pårørende og unger.

– Mange som kommer hit har vært i høye stillinger. Rusavhengighet kan ramme hvem som helst, ikke bare dem som befinner seg lavest på rangstigen.

Pionerer i Stavanger

Stovnerskoghjemmet var ikke først ute med egen rusavdeling. Stokka sykehjem i Stavanger etablerte rusavdeling allerede i 2006. Og det var dit Olsson og tolv kolleger dro for å lære før de åpnet opp selv.

– Ingen av oss kjente hverandre fra før og alt var nytt for alle. Vi starta på scratch. Det var veldig spesielt, men vi ble også veldig sammensveiset.

NYTT FELT: Ellen-Mari Olsson og hennes kolleger har rustet seg til jobben gjennom blant annet studietur og diverse kurs.

Kathrine Geard

Siden har de som jobber på avdelingen også vært på tre halvdagskurs og utvekslet erfaringer med de som jobber på gata i Oslo om hva rusavhengige behøver.

– Det var veldig viktig. Toleransen må være høy. Du kan ikke gå rundt med en pekefinger og si nei, nei. Du må være litt rund i kantene for å jobbe med dette.

Når vi spør om faglige utfordringer trekker Olsson fram at sykepleierne som deler ut medisin kan stå i vanskelige vurderinger ettersom beboerne kan gå ut og kjøpe seg mer alkohol eller illegale stoffer.

– Det kan være vanskelig å vite hva de tør å gi av medisiner når en person allerede er rusa. Den utfordringen har vært stor siden vi starta. Men til nå har det gått veldig bra.

Superbrukere

Avdelingsleder Peymann understreker at de må evne å møte beboerne der de er, med de utfordringene de har.

– Det er en del psykiatri i tillegg til rusavhengighet blant beboerne. Vi må se hele mennesket og møte dem med respekt. Vi må være gode på miljøterapi, og gode på å møte utfordrende atferd som vold og trusler.

GOD STEMNING: Det er en stabil gjeng ansatte på rusavdelingen. Her er Ellen-Mari med kollegene Robbie, Luka og Hannah.

Kathrine Geard

Hun forteller at avdelingen har to sertifiserte superbrukere som har gjennomgått en kursserie innenfor vold og trusler, som overfører kunnskapen til resten av personalet.

Alle har dessuten gjennomgått en kursserie om ulike temaer innenfor rusfeltet som gjør dem bedre rustet til å møte behovene til rusavhengige.

De har også rutiner for å følge opp ansatte i krevende situasjoner.

– Etter en vakt med tøffe hendelser, som det vil være en del av på en sånn avdeling, har vi alltid debrifing i fellesskap.

Nært på

Som hjelpepleier driver Ellen-Mari mye med miljøterapi og er tett på beboerne. Hun er med på med stell, lager aktiviteter for dem og er tilgjengelig for spill, samvær og prat.

– Det er kanskje vanskeligere for sykepleierne å jobbe med dem som bruker illegale rusmidler enn alkoholikerne. Men vi hjelpepleiere er jo mer i miljøet og de er en veldig ålreit gruppe synes jeg. De er som regel blide og litt roligere. Mange er hyggelige, sier Olsson.

Målet er altså at beboerne skal ha så gode liv som mulig. Olsson mener rusavdelingen stort sett fungerer bra for de fleste med avtalene de har.

– Men vi har våre utfordringer innimellom. De har jo den drifta hele tida at de vil ha mer. I perioder når den drifta kommer er det mer fyll, utagering og kaos. Da må vi prøve å prate dem til at de modererer seg.

Etter snart ett år med beboere i aktiv ulovlig rus er også konklusjonen fra avdelingslederen klar.

– Vi har erfart at tilbudet fungerer bra. Det er absolutt behov for dette.

BLIR VÆRENDE: Kate Lambela har fått metadon i 24 år og har ingen planer om å slutte.

Kathrine Geard

Få alternativer

Det varierer likevel hvor fornøyde beboerne er med å være her.

Olsson forteller at det har vært en del uro i den nye gruppa etter at de ble trukket for boutgifter. Det blir mindre penger igjen til rus.

Noen liker ikke tanken på å bo på et sykehjem. De kan dra, men i realiteten har de ikke mange alternativer.

Kate Lambela, som ble hekta på heroin da hun var rundt 30 år, ønsker bare å bli. Hun trivdes ikke på Bjølsenhjemmet der hun bodde før. Metadon har hun brukt i 24 år. Det gir ingen rusvirkning. En sjelden gang kan hun fortsatt kjenne et sug etter rus.

– Jeg bryr meg ikke om det. Men metadon slutter jeg ikke med.