BRA MED RABARBRA: Freya (4), Julian (6), Emrik (5) og Maryam (5) i Skramstad barnehage elsker å sanke rabarbra i kjøkkenhagen. Kornelius (2) elsker å være med.
Jo Straube
Her lærer barna å dyrke egen mat: – Lett å få ungene engasjerte
I Skramstad barnehage er det superlett å være grønn og miljøvennlig.
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
– Nå smaker jeg, altså!
Klokka er så vidt passert ni da den alvorlige trusselen kommer fra Emrik (5).
Jordene utenfor Hamar er midt i morgendusjen, og i Skramstad barnehage er kjøkkengruppa godt i gang med å sanke rabarbra til dagens suppe. Nå er en nyskåret rabarbrastilk i ferd med å forsvinne i et stort gap inne i hetta på Emriks regnjakke. Freya (4) stopper ham i siste liten:
– Det der er ikke lov, man kan få bakterier!
MULTIGRØNNSAK: Når man trenger en pause fra arbeidet, kan rabarbrastilkene brukes til andre ting – fekting, for eksempel.
Jo Straube
Bakterietrusselen blir avverget og avløst av en spontan fektekamp mellom plantekassene.
Og mens noen prøver ut rabarbraplantens fortreffelighet som sverd, sjekker andre hvor mange stilker det er mulig å romme i én favn. Svaret er heldigvis «ganske mange», for når man skal lage rabarbrasuppe til 14 sultne barnehagevenner, trenger man en del.
NESTE STEG: Kjøkkengjengen har samlet nok rabarbra til suppe til 14 sultne venner, og er klare for neste oppgave.
Jo Straube
Lett å være grønn
Skramstad barnehage ligger idyllisk mellom skog og potetåkre i Vang.
Barnehagen har «alltid» hatt god tilgang på frukt og grønnsaker, men de siste åra har bevisstheten rundt dyrking av egen mat økt.
– Med vår beliggenhet og så mange gode gratis prosjekter, er det lett å være «grønn» og få ungene engasjerte, mener pedagogisk leder Karianne Tokstad.
GLAD GRUPPELEDER: Barna i kjøkkengruppa er innom de fleste fagområdene i rammeplanen, mener pedagogisk leder Karianne Tokstad.
Jo Straube
I år har Skramstad barnehage vært med på grønn superdag, og de har telt og rapportert inn humler til pollineringsprosjektet «La humla suse».
Flere år på rad har de dessuten fått levert plantebrett med kål og salat fra lokale medlemmer av Innlandet bondelag, som de har plantet ut i grønnsakshagen selv.
Da kommunen denne våren tilbød barnehagene og skolene gratis klimavennlig jord fra gjenvinningsbedriften Sirkula, nølte ikke Skramstad med å takke ja.
GODE GAVER: Skramstad barnehage har «alltid» dyrket frukt og grønnsaker, men de siste åra har de fått god hjelp: småplanter fra lokale bønder og klimavennlig jord fra kommunen og gjenvinningsbedriften Sirkula.
Jo Straube
De så prosjektet som en god anledning til å lære hvor viktig næringsrik jord er for planter om de skal vokse og bli god mat.
Mens Hamar kommune og Sirkula kanskje er mest opptatt av at jorda deres er torvfri og tilsatt biokull, er verken Julian eller Emrik i tvil om hva som er den viktigste bestanddelen i god jord:
– Gjødsel!
Eller sagt med ord de elsker:
– Bæsj!
– Grisebæsj, hønebæsj, kubæsj.
Klimavennlig jord fra kommunen
25 skoler og barnehager i Hamar har denne våren fått klimavennlig jord fra kommunen og gjenvinningsselskapet Sirkula. Jorda er laget av innbyggernes hageavfall. Den er sterilisert og skal ikke inneholde fremmede arter.
Vanligvis er hagejord tilsatt torv, det vil si delvis nedbrutt mose og våtmarksplanter, der nedbrytningen har skjedd uten oksygen. Torv gjør det lettere for jorda å holde på næring og vann. Det negative er at torv utvinnes fra myrer. Dette forstyrrer myrenes naturlige prosesser, samtidig som torvjord inneholder mye karbon som slippes ut i lufta som karbondioksid og påvirker klimaet vårt negativt.
Gratis-jorda er ikke tilsatt torv. Dermed beholder myra sin naturlige evne til å binde CO₂, og vi slipper drivhuseffekten. I stedet er jorda tilsatt biokull. Biokull har en stor og porøs overflate og evne til å ta opp store mengder vann og næringsstoffer som frigjøres i takt med plantenes behov. I hulrommene til biokullet lever det bakterier og sopp som transporterer næringsstoffer til plantene.
Barnehagene og skolene i Hamar skal bruke jordgaven til dyrkeprosjekter i pallekarmer, potter, drivhus og rundt bærbusker og frukttrær. Prosjektet er støttet av klimasatsmidler fra Miljødirektoratet, og har blant annet som mål at barna skal lære om ulike typer jord og hva slags jord som er bra for frukt og grønnsaker.
Kilder: Hamar kommune ved miljø- og klimarådgiver Karoline Finstad Vold. NMBU: Dette bør du vite om jorden i hagen din (https://www.nmbu.no/dette-bor-du-vite-om-jorden-i-hagen-din)
Jordbær og rabarbra
Etter å ha parkert regntøy og slagstøvler i garderoben, går ferden direkte til håndvasken. Ingen voksne trenger å minne kjøkkengruppa om å legge inn et stopp der.
– Ellers kommer det bakterier i suppa, og det vil vi ikke, forklarer de i kor.
Litt plundring med knytebånd, så er forklærne på plass og vips sitter gjengen rundt kjøkkenbordet med hver sin kniv og skjærebrett.
SAMARBEIDSKLIMA: Hakkingen går som en lek når man er flere.
Jo Straube
– Hva er viktig når man bruker kniv? spør Karianne.
– Ikke skjære seg! foreslår Julian.
– Ikke skjære seg i munnen, utdyper Emrik.
Begge deler stemmer, kan Karianne bekrefte.
Hun minner også om at bitene ikke trenger å være bitte små, selv om de blir fortere kokt og ser penere ut.
HAR EN PLAN: Freya skjærer små biter, slik at de kokes møre raskere.
Jo Straube
Noen stilker er litt trå, nesten uknuselige, mener Julian. Kan det være fordi det nærmer seg Sankt Hans?
Udokumenterte påstander skal ha det til at rabarbra må spises før midtsommer.
Dét stemmer ikke med Skramstad barnehages erfaringer. Alt handler ifølge Karianne om hvorvidt stengene er friske.
– Når stilkene kuttes helt ned, vokser det nye. Her skjærer vi rabarbra hele sommeren, sier hun, og forteller at under fjorårets kunstvernissasje ble barnehagens egen jordbær- og rabarbrasirup med sprudlevann en hit blant foreldrene.
Jordbær er i det hele tatt et usedvanlig godt følge for rabarbra, mener kjøkkengjengen.
MEDBESTEMMELSE: Barns medbestemmelse er et viktig punkt i barnehagenes rammeplan. Her er alle med og bestemmer hvor mye vann og ikke minst sukker som skal i gryta.
Jo Straube
På spørsmål om hva som skal til for at suppa skal bli skikkelig god, må til og med sukker vike i kampen om førsteplassen. Heldigvis har Karianne en pose med frosne jordbær i fryseren.
Kjærlighetssuppe
Skramstads kortreiste retter er i ferd med å bli godt kjent, i hvert fall i barnehagens nære krets. På årets sommerfest var gryta med kjærlighetssuppe skrapt og det hjemmelagde focacciabrødet borte lenge før kvelden var omme.
Ikke rart i det hele tatt, mener Julian og Emrik. De elsker kjærlighetssuppe og kan oppskriften nesten utenat:
– Kjærlighet, så er det løpstikke og så – hva var det igjen?
Emrik ser på Karianne, men kommer selv på hva som mangler:
– Å ja, potet!
– Hva smaker suppa?
– Kjærlighet, så klart, opplyser Julian.
Mariam er enig med gutta, kjærlighetssuppa er skikkelig god, faktisk bedre enn Skramstads supersuppe.
– Men jeg er faktisk enda gladere i is, innrømmer Maryam når de andre er utenfor høreavstand.
KVALITETSSIKRING: Maryam tester om suppa er søt nok og har riktig konsistens. Prosessen i gryta følges nøye.
Jo Straube
Full dekning
Kommunikasjon og språk, mat og helse, kunst, kultur og kreativitet, natur og miljø, antall, rom og form, nærmiljø og samfunn… Rammeplanen pålegger barnehagene å introdusere barna for en rekke fagområder.
I kjøkkengruppa får de skvisa inn de fleste, mener Karianne Tokstad. Da er det både praktisk og fint at gruppa er blant de mest populære gruppeaktivitetene. Hvem som er med, må gå på rundgang.
RUTINERTE: Hjemmelagde supper er nærmest blitt en spesialitet i Skramstad barnehage. Ukentlig serveres det supper med sesongens råvarer fra egen kjøkkenhage.
Jo Straube
Om våren sår de frø og planter småplanter. Vanningen de neste ukene er blant de mest populære aktivitetene, det samme er selvfølgelig innhøsting. Og matlaging.
Å spise maten er faktisk den delen av prosessen som blant noen er minst populær. Tokstad er likevel overbevist om at lysten til å smake nye retter øker når barna har vært med gjennom hele prosessen, fra å plante råvarene til å lage maten fra bunnen av.
MER MATGLEDE: Å delta i hele prosessen fra såing og planting, via dyrking, høsting og tillaging gjør barna mer åpne for nye smaker, mener pedagogisk leder Karianne. Emrik er glad i rabarbra, men kjærlighetssuppe er favoritten.
Jo Straube
To tomler opp
Sangen om pulverheksa Abelone som «spiser mat med takt og tone» er for lengst sunget. Utenfor vinduene har det sluttet å regne og på Karius og Baktus-serviset er det bare smuler igjen.
Oppskrift på Skramstads rabarbrasuppe
(Nok til en avdeling med 20 barn)
2 kg rabarbra
500 gram jordbær
3 liter vann
400 gram sukker (smak til)
Vaniljesukker
La koke til rabarbraen er mør og løser seg opp. Rør av og til. Avkjøles og spises kald. Nam-nam!
Måltidet er likevel ikke ferdig for de 14 barna på avdeling Elgtråkket.
På trillebordet står flere stabler med grønne, lilla og turkise plastkopper – og ei mugge med avkjølt rabarbrasuppe. Suppa er selvfølgelig kvalitetssikret av de fire medlemmene i dagens kjøkkengruppe. Med litt varierende resultat.
Mens jentene synes den var i sureste laget og trengte mer sukker, mente gutta den sto til to tomler opp – fra hver av dem.
TIPP-TOPP: Julian og Emrik gir dagens rett to tomler opp.
Jo Straube
Nå har Freya og Maryam for lengst glemt sine egne innvendinger, og reklamerer ivrig for dagens dessert.
– Vet dere hva? Det er vi som har lagd suppa! opplyser Freya til bordkameratene.
Og når Karianne ber dem som har lyst på rabarbrasuppe rekke opp hånda, har kjøkkengruppas egne fire hender vært oppe en liten evighet. Maryam har bare én innvending:
– Jeg kan ikke ha suppe i grønn kopp. Koppen må være lilla.
SMAKEN AV SELVLAGET: Dagens dessert smaker muligens ekstra godt for deltakerne i kjøkkengruppa. Særlig når fargen på koppen også blir riktig.
Jo Straube
t: Tittel i bildet: [x] [x]
Jo Straube
BRA MED RABARBRA: Freya (4), Julian (6), Emrik (5) og Maryam (5) i Skramstad barnehage elsker å sanke rabarbra i kjøkkenhagen. Kornelius (2) elsker å være med.
Jo Straube
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
– Nå smaker jeg, altså!
Klokka er så vidt passert ni da den alvorlige trusselen kommer fra Emrik (5).
Jordene utenfor Hamar er midt i morgendusjen, og i Skramstad barnehage er kjøkkengruppa godt i gang med å sanke rabarbra til dagens suppe. Nå er en nyskåret rabarbrastilk i ferd med å forsvinne i et stort gap inne i hetta på Emriks regnjakke. Freya (4) stopper ham i siste liten:
– Det der er ikke lov, man kan få bakterier!
MULTIGRØNNSAK: Når man trenger en pause fra arbeidet, kan rabarbrastilkene brukes til andre ting – fekting, for eksempel.
Jo Straube
Bakterietrusselen blir avverget og avløst av en spontan fektekamp mellom plantekassene.
Og mens noen prøver ut rabarbraplantens fortreffelighet som sverd, sjekker andre hvor mange stilker det er mulig å romme i én favn. Svaret er heldigvis «ganske mange», for når man skal lage rabarbrasuppe til 14 sultne barnehagevenner, trenger man en del.
NESTE STEG: Kjøkkengjengen har samlet nok rabarbra til suppe til 14 sultne venner, og er klare for neste oppgave.
Jo Straube
Lett å være grønn
Skramstad barnehage ligger idyllisk mellom skog og potetåkre i Vang.
Barnehagen har «alltid» hatt god tilgang på frukt og grønnsaker, men de siste åra har bevisstheten rundt dyrking av egen mat økt.
– Med vår beliggenhet og så mange gode gratis prosjekter, er det lett å være «grønn» og få ungene engasjerte, mener pedagogisk leder Karianne Tokstad.
GLAD GRUPPELEDER: Barna i kjøkkengruppa er innom de fleste fagområdene i rammeplanen, mener pedagogisk leder Karianne Tokstad.
Jo Straube
I år har Skramstad barnehage vært med på grønn superdag, og de har telt og rapportert inn humler til pollineringsprosjektet «La humla suse».
Flere år på rad har de dessuten fått levert plantebrett med kål og salat fra lokale medlemmer av Innlandet bondelag, som de har plantet ut i grønnsakshagen selv.
Da kommunen denne våren tilbød barnehagene og skolene gratis klimavennlig jord fra gjenvinningsbedriften Sirkula, nølte ikke Skramstad med å takke ja.
GODE GAVER: Skramstad barnehage har «alltid» dyrket frukt og grønnsaker, men de siste åra har de fått god hjelp: småplanter fra lokale bønder og klimavennlig jord fra kommunen og gjenvinningsbedriften Sirkula.
Jo Straube
De så prosjektet som en god anledning til å lære hvor viktig næringsrik jord er for planter om de skal vokse og bli god mat.
Mens Hamar kommune og Sirkula kanskje er mest opptatt av at jorda deres er torvfri og tilsatt biokull, er verken Julian eller Emrik i tvil om hva som er den viktigste bestanddelen i god jord:
– Gjødsel!
Eller sagt med ord de elsker:
– Bæsj!
– Grisebæsj, hønebæsj, kubæsj.
Klimavennlig jord fra kommunen
25 skoler og barnehager i Hamar har denne våren fått klimavennlig jord fra kommunen og gjenvinningsselskapet Sirkula. Jorda er laget av innbyggernes hageavfall. Den er sterilisert og skal ikke inneholde fremmede arter.
Vanligvis er hagejord tilsatt torv, det vil si delvis nedbrutt mose og våtmarksplanter, der nedbrytningen har skjedd uten oksygen. Torv gjør det lettere for jorda å holde på næring og vann. Det negative er at torv utvinnes fra myrer. Dette forstyrrer myrenes naturlige prosesser, samtidig som torvjord inneholder mye karbon som slippes ut i lufta som karbondioksid og påvirker klimaet vårt negativt.
Gratis-jorda er ikke tilsatt torv. Dermed beholder myra sin naturlige evne til å binde CO₂, og vi slipper drivhuseffekten. I stedet er jorda tilsatt biokull. Biokull har en stor og porøs overflate og evne til å ta opp store mengder vann og næringsstoffer som frigjøres i takt med plantenes behov. I hulrommene til biokullet lever det bakterier og sopp som transporterer næringsstoffer til plantene.
Barnehagene og skolene i Hamar skal bruke jordgaven til dyrkeprosjekter i pallekarmer, potter, drivhus og rundt bærbusker og frukttrær. Prosjektet er støttet av klimasatsmidler fra Miljødirektoratet, og har blant annet som mål at barna skal lære om ulike typer jord og hva slags jord som er bra for frukt og grønnsaker.
Kilder: Hamar kommune ved miljø- og klimarådgiver Karoline Finstad Vold. NMBU: Dette bør du vite om jorden i hagen din (https://www.nmbu.no/dette-bor-du-vite-om-jorden-i-hagen-din)
Jordbær og rabarbra
Etter å ha parkert regntøy og slagstøvler i garderoben, går ferden direkte til håndvasken. Ingen voksne trenger å minne kjøkkengruppa om å legge inn et stopp der.
– Ellers kommer det bakterier i suppa, og det vil vi ikke, forklarer de i kor.
Litt plundring med knytebånd, så er forklærne på plass og vips sitter gjengen rundt kjøkkenbordet med hver sin kniv og skjærebrett.
SAMARBEIDSKLIMA: Hakkingen går som en lek når man er flere.
Jo Straube
– Hva er viktig når man bruker kniv? spør Karianne.
– Ikke skjære seg! foreslår Julian.
– Ikke skjære seg i munnen, utdyper Emrik.
Begge deler stemmer, kan Karianne bekrefte.
Hun minner også om at bitene ikke trenger å være bitte små, selv om de blir fortere kokt og ser penere ut.
HAR EN PLAN: Freya skjærer små biter, slik at de kokes møre raskere.
Jo Straube
Noen stilker er litt trå, nesten uknuselige, mener Julian. Kan det være fordi det nærmer seg Sankt Hans?
Udokumenterte påstander skal ha det til at rabarbra må spises før midtsommer.
Dét stemmer ikke med Skramstad barnehages erfaringer. Alt handler ifølge Karianne om hvorvidt stengene er friske.
– Når stilkene kuttes helt ned, vokser det nye. Her skjærer vi rabarbra hele sommeren, sier hun, og forteller at under fjorårets kunstvernissasje ble barnehagens egen jordbær- og rabarbrasirup med sprudlevann en hit blant foreldrene.
Jordbær er i det hele tatt et usedvanlig godt følge for rabarbra, mener kjøkkengjengen.
MEDBESTEMMELSE: Barns medbestemmelse er et viktig punkt i barnehagenes rammeplan. Her er alle med og bestemmer hvor mye vann og ikke minst sukker som skal i gryta.
Jo Straube
På spørsmål om hva som skal til for at suppa skal bli skikkelig god, må til og med sukker vike i kampen om førsteplassen. Heldigvis har Karianne en pose med frosne jordbær i fryseren.
Kjærlighetssuppe
Skramstads kortreiste retter er i ferd med å bli godt kjent, i hvert fall i barnehagens nære krets. På årets sommerfest var gryta med kjærlighetssuppe skrapt og det hjemmelagde focacciabrødet borte lenge før kvelden var omme.
Ikke rart i det hele tatt, mener Julian og Emrik. De elsker kjærlighetssuppe og kan oppskriften nesten utenat:
– Kjærlighet, så er det løpstikke og så – hva var det igjen?
Emrik ser på Karianne, men kommer selv på hva som mangler:
– Å ja, potet!
– Hva smaker suppa?
– Kjærlighet, så klart, opplyser Julian.
Mariam er enig med gutta, kjærlighetssuppa er skikkelig god, faktisk bedre enn Skramstads supersuppe.
– Men jeg er faktisk enda gladere i is, innrømmer Maryam når de andre er utenfor høreavstand.
KVALITETSSIKRING: Maryam tester om suppa er søt nok og har riktig konsistens. Prosessen i gryta følges nøye.
Jo Straube
Full dekning
Kommunikasjon og språk, mat og helse, kunst, kultur og kreativitet, natur og miljø, antall, rom og form, nærmiljø og samfunn… Rammeplanen pålegger barnehagene å introdusere barna for en rekke fagområder.
I kjøkkengruppa får de skvisa inn de fleste, mener Karianne Tokstad. Da er det både praktisk og fint at gruppa er blant de mest populære gruppeaktivitetene. Hvem som er med, må gå på rundgang.
RUTINERTE: Hjemmelagde supper er nærmest blitt en spesialitet i Skramstad barnehage. Ukentlig serveres det supper med sesongens råvarer fra egen kjøkkenhage.
Jo Straube
Om våren sår de frø og planter småplanter. Vanningen de neste ukene er blant de mest populære aktivitetene, det samme er selvfølgelig innhøsting. Og matlaging.
Å spise maten er faktisk den delen av prosessen som blant noen er minst populær. Tokstad er likevel overbevist om at lysten til å smake nye retter øker når barna har vært med gjennom hele prosessen, fra å plante råvarene til å lage maten fra bunnen av.
MER MATGLEDE: Å delta i hele prosessen fra såing og planting, via dyrking, høsting og tillaging gjør barna mer åpne for nye smaker, mener pedagogisk leder Karianne. Emrik er glad i rabarbra, men kjærlighetssuppe er favoritten.
Jo Straube
To tomler opp
Sangen om pulverheksa Abelone som «spiser mat med takt og tone» er for lengst sunget. Utenfor vinduene har det sluttet å regne og på Karius og Baktus-serviset er det bare smuler igjen.
Oppskrift på Skramstads rabarbrasuppe
(Nok til en avdeling med 20 barn)
2 kg rabarbra
500 gram jordbær
3 liter vann
400 gram sukker (smak til)
Vaniljesukker
La koke til rabarbraen er mør og løser seg opp. Rør av og til. Avkjøles og spises kald. Nam-nam!
Måltidet er likevel ikke ferdig for de 14 barna på avdeling Elgtråkket.
På trillebordet står flere stabler med grønne, lilla og turkise plastkopper – og ei mugge med avkjølt rabarbrasuppe. Suppa er selvfølgelig kvalitetssikret av de fire medlemmene i dagens kjøkkengruppe. Med litt varierende resultat.
Mens jentene synes den var i sureste laget og trengte mer sukker, mente gutta den sto til to tomler opp – fra hver av dem.
TIPP-TOPP: Julian og Emrik gir dagens rett to tomler opp.
Jo Straube
Nå har Freya og Maryam for lengst glemt sine egne innvendinger, og reklamerer ivrig for dagens dessert.
– Vet dere hva? Det er vi som har lagd suppa! opplyser Freya til bordkameratene.
Og når Karianne ber dem som har lyst på rabarbrasuppe rekke opp hånda, har kjøkkengruppas egne fire hender vært oppe en liten evighet. Maryam har bare én innvending:
– Jeg kan ikke ha suppe i grønn kopp. Koppen må være lilla.
SMAKEN AV SELVLAGET: Dagens dessert smaker muligens ekstra godt for deltakerne i kjøkkengruppa. Særlig når fargen på koppen også blir riktig.
Jo Straube