JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ansatte i barnehager roser læring gjennom lek

Her lærer barna ved å leke: «Det er gøy, lystbetont og styrker den sosiale kompetansen»

Fredrik Bjugn Sørensen og Hege Solberg i Brannposten naturbarnehage understreker at det blir mer lek og bevegelse med Agderprosjektets opplegg.

Fredrik Bjugn Sørensen og Hege Solberg i Brannposten naturbarnehage understreker at det blir mer lek og bevegelse med Agderprosjektets opplegg.

Kathrine Geard

Kritikerne fryktet mer skole og målstyring i barnehagen. Men Brannposten naturbarnehage og andre som tester Agder-prosjektets læring gjennom lek, er begeistret.

2018053109574520230821171436

kathrine.geard@fagbladet.no

Det nye pedagogiske opplegget hvor femåringer skal lære gjennom lek er resultatet av det såkalte Agderprosjektet som forskere fra Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder står bak. Gjennom tett samarbeid med 41 barnehagegrupper og barnehagelærere i Agder-fylkene har de kommet fram til 130 leker, oppgaver og andre aktiviteter som de mener er engasjerende, meningsfulle og som stimulerer til aktivitet og samspill. Materialet er samlet og nylig gjort tilgjengelig for andre barnehager i boka «Lekbasert læring».

– Dette er en unik verktøykasse, en skattkiste med aktiviteter som barnehagene kan bruke som de vil, sa prosjektleder for Agderprosjektet, Ingunn Størksen, ved lanseringen. Hun er professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Agderprosjektet har samlet 130 leker og aktiviteter i en bok som alle barnehager kan bruke.

Agderprosjektet har samlet 130 leker og aktiviteter i en bok som alle barnehager kan bruke.

Kathrine Geard

Tester lekene

Samtidig blir metoder og leker testet ut i 123 barnehager, i rogalandskommuner og i Drammen. Brannposten naturbarnehage er en av ni barnehager i Drammen som begynte å bruke førskoleopplegget i august i fjor. Styrer Fredrik Bjugn Sørensen og pedagogisk leder for førskolegruppa, Hege Solberg, er positive.

– Jeg synes det fungerer kjempefint. Det er spennende med nye måter å leke på. For dette ér lekbasert læring, understreker hun.

Tradisjonelle førskoleaktiviteter i barnehagen har handlet mye om oppgaver i bøker, men her er leken innfallsvinkelen, påpeker Sørensen. Han gir forskerne rett i at opplegget fører til mer lek, ikke mindre, som mange fryktet.

– Førskolegruppa hos oss er ute i skogen eller andre steder tre dager i uka. De er glad i aktiviteter der de bruker naturen. Og når vi bruker opplegget ute, er effekten sterk. Ungene er mer i bevegelse og det er mer lek.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Styrer Fredrik Bjugn Sørensen understreker at det blir mer lek og bevegelse med Agderprosjektets opplegg.

Styrer Fredrik Bjugn Sørensen understreker at det blir mer lek og bevegelse med Agderprosjektets opplegg.

Kathrine Geard

Slik samarbeidet de

Hensikten med prosjektet er å gi barn gode forutsetninger for skolestart og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Pedagogikken, som altså bygger på prinsippet lekbasert læring (playful learning), inkluderer både fri lek og veiledet lek (guidet play). Kjerneområder i førskoleopplegget er sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk. Tanken er at leken og læringen for femåringene foregår over åtte timer i uka.

Ifølge forskerne har det viktigste målet vært å utarbeide aktiviteter og leker som treffer norske femåringer, og som de syns er morsomme og engasjerende. For å få til dette samarbeidet de med barnehagelærerne.

– Vi vekslet mellom forelesninger om forskning på viktig innhold i barnehagen, forslag til aktiviteter for femåringer, utprøving i barnehagene, tilbakemeldinger og nye forslag fra barnehagelærerne og nye forelesninger og refleksjoner mellom barnehagelærere og forskere, sier Størksen, som oppsummerer prosessen som veldig spennende og lærerik for alle parter.

– Vi har fått strålende evalueringer på denne videreutdanningen fra barnehagelærerne. Jeg tror den største utfordringen var å velge mellom mange gode innspill.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I dag har vi spilt bildebingo der bildene viser ulike former, sier  Hege Solberg i Brannposten naturbarnehage

I dag har vi spilt bildebingo der bildene viser ulike former, sier Hege Solberg i Brannposten naturbarnehage

Kathrine Geard

Lek som gir mestring

Tilbakemeldingen fra Solberg er også god. Hun synes boka inneholder mange gode ideer som er godt forklart.

– Alle aktivitetene og lekene er sånn at ungene føler mestring.

Det er ikke slik at alt er nytt for dem, mange av lekene har de drevet med lenge. Men de har kanskje fått en ny utforming eller en annen nyanse.

– Mange ganger er det en ny vri på ting vi har gjort før. Eller vi lager vår egen vri siden vi er en naturbarnehage, forklarer hun.

Reist kritikk

Agderprosjektet har også møtt motstand. Kritikerne har hevdet at prosjektet konstruerer en førskole det ikke er politisk ønske om, og at de definerte fire målområdene er en innsnevring av barnehagens mandat. Det ble videre pekt på at begrepet selvregulering ikke finnes i rammeplanen, at prosjektet bygger på et syn om at barn lærer for lite i barnehagen og at et opplegg med konkrete læringsmål er i strid med lovverket. «Agderprosjektet erstatter en pedagogikk som er tuftet på barns medvirkning og lek med en annen pedagogikk som innfører et annet målhierarki.»

Størksen svarer at ny norsk forskning viser at det er store kvalitetsforskjeller mellom norske barnehager, og det er derfor viktig å jobbe på ulike måter for å sikre at alle barn får et godt tilbud.

– Agderprosjektet har aldri hatt læringsmål for barna, men mål for hva ansatte skal tilby barn av erfaringer og opplevelser. Dette er i tråd med rammeplanen hvor det står at «Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen.»

Begrepet selvregulering står riktignok ikke eksplisitt nevnt i rammeplanen. Men det står at barna «skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov», påpeker Størksen.

– Dette er selvregulering i praksis, og vi opplever ikke at vi går ut over rammeplanen her. Vi oppmuntrer barnehagene til å jobbe med alle fagområdene i rammeplanen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 Ingunn Størksen i Agderprosjektet er glad for de gode tilbakemeldingene fra barnehagene som prøver opllegget de har utviklet.

Ingunn Størksen i Agderprosjektet er glad for de gode tilbakemeldingene fra barnehagene som prøver opllegget de har utviklet.

UIS

Kjenner seg ikke igjen

Forskerne ser på debatten om læring i barnehage som viktig, men mener kritikerne bommer.

– Dessverre har kritikken mot Agderprosjektet ofte vært basert på feilaktig informasjon, for vi ønsker heller ikke skole inn i barnehagen. Barnehagelærerne i våre prosjekt kjenner seg ikke igjen i kritikken, men har derimot opplevd arbeidet som meningsfullt ut fra sin egen fagbakgrunn og hverdag i barnehagen.

Men hvordan kan det ha seg at det nye opplegget har gitt mer og ikke mindre lek? Størksen viser til at rammeplanen gir føringer for at barn skal oppleve sammenheng mellom barnehage og skole, men lite konkrete føringer for hva dette innebærer. Dermed kan det å gjøre oppgaver ved pult virke som en god måte å gi barna en slik sammenheng.

– Slik vi ser det, er det viktigste at barna opplever en sammenheng med tanke på innhold – altså at de får mulighet til å bli kjent med tall og bokstaver, og at disse temaene ikke er nye for dem når de begynner på skolen.

Leker og lærer

Forskerne har bygget opplegget for femåringene på ny forskning som viser at barn lærer best når de får tilbud om å inngå i leker og aktiviteter hvor de er aktive, engasjerte, i samspill med andre og ser mening med aktiviteten.

– I en evaluering blant barnehagelærerne etter implementeringen av opplegget kom det fram at to tredeler av barnehagelærerne sa at bruken av ferdigtrykte oppgaveark gikk ned, og nær 60 prosent sa at barna tilbrakte mindre tid på å sitte rundt et bord. De opplevde altså mindre av det vi ofte forbinder med «skole» i barnehagen. Det er vi fornøyde med, for det var jo også hensikten da vi utviklet opplegget.

Uvitenhet

Solberg forstår at noen kan være skeptiske dersom de ikke har sett, prøvd og erfart at det faktisk handler om lek – og ikke mer skole inn i barnehagen.

– Men da skyldes rett og slett uvitenhet, da har de ikke satt seg inn i det de kritiserer.

Sørensen tror heller ikke kritikerne kan ha sett opplegget i praksis.

– Ja, det er mye læring som foregår, men det skjer gjennom lek. Det er gøy og lystbetont. Det er noe annet enn å sitte stille på en skolebenk. Gjennom aktivitetene styrker vi barnas sosiale kompetanse, sier han og trekker fram omvendt stol-lek som eksempel på en aktivitet der de lærer sosial ferdigheter. I den vanlig stol-leken tar man vekk en stol og så går den som ikke får plass ut av leken. Her er det om å gjøre å finne plass til alle selv om en stol blir borte.

– Barna synes det er kjempegøy å finne en løsning så alle får plass.

Stiller på lik linje

Den eneste bekymringen så langt er at de i starten tolket opplegget sånn at det måtte utgjøre åtte timer i uka. Det var de usikre på om de ville få til.

– Men så skjønte vi at det verken var et krav eller en forutsetning for å lykkes. Nå er ikke timeantallet styrende for det vi gjør, sier Sørensen.

Men hvordan forklarer forskerne at lekbasert læring bidrar til å utjevne sosiale forskjeller?

Ifølge Størksen har forskning fra andre land vist at god barnehagekvalitet kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barn som kommer fra hjem med lite ressurser, har ofte mindre tilgang på naturlige stimulerende aktiviteter i hverdagen.

– Forskning viser at de blir lest mindre for og snakket mindre med enn barn fra hjem med mye ressurser. Barnehagen har mulighet til å gi alle barn – på tvers av familiebakgrunn – stimulerende opplevelser og aktiviteter, og dette kan potensielt bidra til å redusere forskjeller mellom barna knyttet til hjemmeforhold, sier forskeren.

Bildebingo

Femåringene i Brannposten barnehage har brukt formiddagen til å spille bingo der bildene viser ulike former, som sylinder, trekant og firkant.

– Underveis er det jeg som sier hva formene heter, men etter hvert får ungene det inn.

Sånne leker er ikke bare morsomme, Solberg tror også de vil ha en gunstig effekt på lengre sikt.

– Det som er viktig, er at de som begynner i første klasse starter fra en likere plattform, fordi alle har vært gjennom samme leker og aktiviteter. Derfor tro jeg forskerne har rett i at det virker utjevnende.

– Prosjektet skal pågå helt til 2014. Hva er det viktigste dere forskere ønsker å finne ut i dette pågående og framtidige arbeidet?

– Nå er vi veldig fornøyde med de gode evalueringene fra barnehagelærere som har vært involvert i forskningsprosjektene til nå. I den videre forskningen ønsker vi å se på om det nye opplegget lekbasert læring har gjort en forskjell for barna. Er det noen forskjell mellom barnas utvikling i barnehagene som tok i bruk det nye opplegget og de som fortsatte som før? Vi er spente på å fortsette å analysere dette, sier Ingunn Størksen.

Fakta om Agderprosjektet

Målet med Agderprosjektet er å utvikle et førskoleopplegg hvor hensikten er å bidra til at barn har likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Det pedagogiske fundamentet er «lekbasert læring» (playful learning). Kjerneområder i førskoleopplegget er sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk.

Barnehager i Agder -fylkene har vært med på å utvikle og prøve ut førskoleopplegget.

Boka Lekbasert læring inneholder rundt 130 leker og aktiviteter for førskolegruppa. Dette testes ut i barnehager i rogalandsområdet og i Drammen.

– Dessverre har kritikken mot Agderprosjektet ofte vært basert på feilaktig informasjon, for vi ønsker heller ikke skole inn i barnehagen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy