GI IKKE OPP: Julie Sundstrøm, Sivert Bangsund, Emil Sollie, Vegard Winther og Mika Reinikainen henter fisk etter fisk i håven, bløgger og legger i karet med sildrende, kaldt elvevann. Nå er fisken klar for å hentes.
Lene Stavå
Zombie-laksen fyller opp elvene:
Her øser de den forhatte laksen opp av vannet: – Det er jævlig mye fisk!
Ungdommene har lakserydding som sommerjobb
Over 200.000 pukkellaks er tatt ut av elvene i Finnmark. I Munkelva i Sør-Varanger venter spesialfeller, driftige ungdommer og en ivrig arbeidsleder – de gir ikke opp kampen mot zombie-laksen.
ingeborg.rangul@
Emil Sollie (17) er førstemann til å sjekke pukkellaksfellene. Dagen før var det nesten ingen, og overraskelsen er stor.
– Det er jævlig mye fisk! Steng luka!
Øystein Hansen fra Sør-Varanger jeger- og fiskerforbund er ansatt for å koordinere og håndtere årets arbeid med pukkellaksinvasjonen i Sør-Varanger kommune.
MYE FISK: Emil Sollie , Sivert Bangsund og Vegard Winther med et kar fullt av blogga pukkellaks. Snart kommer kjølebilen og henter fangsten som igjen røykes, noe skal gå til agn eller hundefôr og rogna skal videreforedles.
Lene Stavå
Pukkellaks er en fremmed art som ikke hører hjemme i Norge. Etter at pukkellaksen har gytt, altså lagt egg i elva, råtner den mens den enda er levende.
– Derfor har den også fått tilnavnet zombie-laks, forteller Hansen.
{f1}
Når den dør, forsurer den miljøet i elvene, og frykten er at den skal forurense elver og skade andre arter – som atlanterhavslaksen. Pukkellaksen lever i en syklus på to år, og nå er året hvor den er tilbake i norske fjorder og elver.
Trafikken på E6 durer på broa over Munkelv, ei elv på litt over fem mil i Sør-Varanger kommune som munner ut i Munkefjorden innerst i Neidenfjorden.
MYE FISK: Emil Sollie , Sivert Bangsund og Vegard Winther med et kar fullt av blogga pukkellaks. Snart kommer kjølebilen og henter fangsten som igjen røykes, noe skal gå til agn eller hundefôr og rogna skal videreforedles.
Lene Stavå
Under står ungdommene Julie Sundstrøm, Sivert Bangsund og Emil Sollie klare til å kakke laksen i hodet, bløgge den og kaste pukkellaksen som har gått i fella i et kar hvor den ligger og blør ut.
– Vi er opptatt av dyrevelferd og at slaktingen går riktig for seg, sier Hansen.
Han forteller at ungdommene på sommerjobb har fått god opplæring både i slakt og å skille pukkellaks fra atlanterhavslaksen som kastes tilbake i elva.
– Tunga er svart, og når den går opp i elvene for å gyte, får hannfisken en karakteristisk pukkel på ryggen. I tillegg er prikkemønster på halen kjennetegn de ser etter, og som skiller pukkellaksen fra vår egen atlanterhavslaks.
I kommunen er det satt opp feller i tre elver, og det blir gjort manuelt uttak i Neidenelva. Øystein Hansen er i utgangspunktet optimistisk, men aner ikke hvordan pågangen blir.
– I Munkelv tok vi ut 13.000 fisk for to år siden.
Hansen og det lokale jeger- og fiskerforbundet samarbeider med Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Statsforvalteren følger med på utviklinga og gir råd til Miljødirektoratet, som gir tilskudd til foreninger. I tillegg bidrar fiskeforvalteren i arbeidet med nasjonal handlingsplan for pukkellaks.
– Fella vi har satt opp her i Munkelva er prøvd og utviklet av oss. Denne er jeg stolt over. Vi har fått midler til å utvikle den og bygge den på KIMEK (Kirkenes Industrielle tjenester og mekanisk verksted, red.anm.). Jeg er utrolig fornøyd med samarbeidet med statsforvalteren, sier Hansen.
STOPPER LAKSEN: Her i Munkelv står fellene klare til å bekjempe den uønskede pukkellaksen.
Lene Stavå
I Munkelv er tempoet høyt hos de tre ungdommene. Håver knekker og Hansen minner dem på å bare ta opp fire fisk av gangen. Både for egen ryggs skyld og for at utstyret skal holde.
– Vi har ødelagt en del håver, innrømmer Julie Sundstrøm, og synes det er bra at folk kommer og ser den viktige sommerjobben de har.
Bare i 2021 ble 191 tonn pukkellaks registrert fanget og observert i norske elver og kystfarvann. De endelige tallene for 2023 er fremdeles ukjent.
Pukkellaks er en god matfisk når den svømmer i sjøen. Når den går opp i elvene for å gyte, blir den raskt uegnet som mat.
Øyvind Sollie fra selskapet Pacific Salmon følger også nøye med på fisk og arbeidet. De betaler for hver fisk som tas opp, henter den med kjølebil og sorterer den på kvalitet. Noe fisk skal røykes, noe skal gå til agn eller hundefôr og rogna skal videreforedles.
– Den er mye rødere enn rogna på atlanterhavslaksen og trenger ikke tilsetningsstoffer. Vi prøver å bygge opp et produkt her, forteller Sollie.
Sollie forteller at Sparebank1 Nord-Norge deler ut midler til selskap som ansetter ungdom i sommerferien i hva de kaller samfunnsløftet.
Hansen er glad for dette samarbeidet. På grunn av fellene selger de færre fiskekort enn tidligere, men dette bringer litt penger i kassa.
– Ikke kødd med naturen, som ungdommene sier. Blir det liggende mye fisk i elva, risikerer vi at bjørnen trekker ned mot elva og befolkningen, og da har vi plutselig et rovdyrproblem også, mener Hansen.
Dette er pukkellaksen
• Pukkellaks hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet
• På 1960-tallet begynte pukkellaks å spre seg til nord-norske elver etter utsetting på Kolahalvøya i Russland
• I dag fanges pukkellaks i hele Norge, helt fra grensen til Russland i nord-øst til svenskegrensa i sør-øst
• Fangstene av pukkellaks i Norge har økt kraftig de senere årene, og arten ser også ut til å utvide kjerneområdet sørover i landet
MYE FISK: Emil Sollie , Sivert Bangsund og Vegard Winther med et kar fullt av blogga pukkellaks. Snart kommer kjølebilen og henter fangsten som igjen røykes, noe skal gå til agn eller hundefôr og rogna skal videreforedles.
Lene Stavå
GI IKKE OPP: Julie Sundstrøm, Sivert Bangsund, Emil Sollie, Vegard Winther og Mika Reinikainen henter fisk etter fisk i håven, bløgger og legger i karet med sildrende, kaldt elvevann. Nå er fisken klar for å hentes.
Lene Stavå
ingeborg.rangul@
Emil Sollie (17) er førstemann til å sjekke pukkellaksfellene. Dagen før var det nesten ingen, og overraskelsen er stor.
– Det er jævlig mye fisk! Steng luka!
Øystein Hansen fra Sør-Varanger jeger- og fiskerforbund er ansatt for å koordinere og håndtere årets arbeid med pukkellaksinvasjonen i Sør-Varanger kommune.
MYE FISK: Emil Sollie , Sivert Bangsund og Vegard Winther med et kar fullt av blogga pukkellaks. Snart kommer kjølebilen og henter fangsten som igjen røykes, noe skal gå til agn eller hundefôr og rogna skal videreforedles.
Lene Stavå
Pukkellaks er en fremmed art som ikke hører hjemme i Norge. Etter at pukkellaksen har gytt, altså lagt egg i elva, råtner den mens den enda er levende.
– Derfor har den også fått tilnavnet zombie-laks, forteller Hansen.
{f1}
Når den dør, forsurer den miljøet i elvene, og frykten er at den skal forurense elver og skade andre arter – som atlanterhavslaksen. Pukkellaksen lever i en syklus på to år, og nå er året hvor den er tilbake i norske fjorder og elver.
Trafikken på E6 durer på broa over Munkelv, ei elv på litt over fem mil i Sør-Varanger kommune som munner ut i Munkefjorden innerst i Neidenfjorden.
MYE FISK: Emil Sollie , Sivert Bangsund og Vegard Winther med et kar fullt av blogga pukkellaks. Snart kommer kjølebilen og henter fangsten som igjen røykes, noe skal gå til agn eller hundefôr og rogna skal videreforedles.
Lene Stavå
Under står ungdommene Julie Sundstrøm, Sivert Bangsund og Emil Sollie klare til å kakke laksen i hodet, bløgge den og kaste pukkellaksen som har gått i fella i et kar hvor den ligger og blør ut.
– Vi er opptatt av dyrevelferd og at slaktingen går riktig for seg, sier Hansen.
Han forteller at ungdommene på sommerjobb har fått god opplæring både i slakt og å skille pukkellaks fra atlanterhavslaksen som kastes tilbake i elva.
– Tunga er svart, og når den går opp i elvene for å gyte, får hannfisken en karakteristisk pukkel på ryggen. I tillegg er prikkemønster på halen kjennetegn de ser etter, og som skiller pukkellaksen fra vår egen atlanterhavslaks.
I kommunen er det satt opp feller i tre elver, og det blir gjort manuelt uttak i Neidenelva. Øystein Hansen er i utgangspunktet optimistisk, men aner ikke hvordan pågangen blir.
– I Munkelv tok vi ut 13.000 fisk for to år siden.
Hansen og det lokale jeger- og fiskerforbundet samarbeider med Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Statsforvalteren følger med på utviklinga og gir råd til Miljødirektoratet, som gir tilskudd til foreninger. I tillegg bidrar fiskeforvalteren i arbeidet med nasjonal handlingsplan for pukkellaks.
– Fella vi har satt opp her i Munkelva er prøvd og utviklet av oss. Denne er jeg stolt over. Vi har fått midler til å utvikle den og bygge den på KIMEK (Kirkenes Industrielle tjenester og mekanisk verksted, red.anm.). Jeg er utrolig fornøyd med samarbeidet med statsforvalteren, sier Hansen.
STOPPER LAKSEN: Her i Munkelv står fellene klare til å bekjempe den uønskede pukkellaksen.
Lene Stavå
I Munkelv er tempoet høyt hos de tre ungdommene. Håver knekker og Hansen minner dem på å bare ta opp fire fisk av gangen. Både for egen ryggs skyld og for at utstyret skal holde.
– Vi har ødelagt en del håver, innrømmer Julie Sundstrøm, og synes det er bra at folk kommer og ser den viktige sommerjobben de har.
Bare i 2021 ble 191 tonn pukkellaks registrert fanget og observert i norske elver og kystfarvann. De endelige tallene for 2023 er fremdeles ukjent.
Pukkellaks er en god matfisk når den svømmer i sjøen. Når den går opp i elvene for å gyte, blir den raskt uegnet som mat.
Øyvind Sollie fra selskapet Pacific Salmon følger også nøye med på fisk og arbeidet. De betaler for hver fisk som tas opp, henter den med kjølebil og sorterer den på kvalitet. Noe fisk skal røykes, noe skal gå til agn eller hundefôr og rogna skal videreforedles.
– Den er mye rødere enn rogna på atlanterhavslaksen og trenger ikke tilsetningsstoffer. Vi prøver å bygge opp et produkt her, forteller Sollie.
Sollie forteller at Sparebank1 Nord-Norge deler ut midler til selskap som ansetter ungdom i sommerferien i hva de kaller samfunnsløftet.
Hansen er glad for dette samarbeidet. På grunn av fellene selger de færre fiskekort enn tidligere, men dette bringer litt penger i kassa.
– Ikke kødd med naturen, som ungdommene sier. Blir det liggende mye fisk i elva, risikerer vi at bjørnen trekker ned mot elva og befolkningen, og da har vi plutselig et rovdyrproblem også, mener Hansen.