Her reddes hesten Bente. Møt også svanen som frøs fast i fortauet og hunden som satt bom fast i vinduet.

OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Her reddes hesten Bente av mannskap fra Hurum brannvesen. Men det er med råd og veiledning fra hestekyndig kollega på telefonen i andre enden av fylket.

RIKTIGE METODER: Hestedukken fra Sandefjord blir reddet fra en skråning. Undervisingen er fra en samling på landbruksskolen i Melsomvik.

Sandefjord brnan og redning

Rykker ut med det de har

Dyrehistoriene er mange og inneholder det meste. Fellesnevneren er at vi overlater til brann- og redningstjenesten å løse situasjonen. Vi stoler på at de fikser jobben. Men har de kunnskap, opplæring eller verktøy for situasjonen?

– Veldig ofte ikke, fastslår brannmester Jan-Helge Olsen ved Sandefjord brann- og redning.

– Arbeid med dyr er et mørkt kapittel innen brann- og redningsopplæring. Det er tilfeldig om redningspersonellet på vakt har noe som helst kunnskap på området, forteller han. Det har han satt seg fore å endre på.

Redning av hester

Olsen har agronomutdannelse og bakgrunn fra landbruk, før han gikk inn i brann- og redningsvesenet. I 2014 startet han et prosjekt med å samle og dele kompetanse på redning av hester. Siden har han holdt seminarer for kollegaer over hele landet, og stadig ringer andre brannvesen til Sandefjord når de trenger råd, så også da hesten Bente trengte hjelp.

På brannkonferansen 2018 delte Olsen kunnskap og viste til eksempler på både gode, dårlige og rent ut livsfarlige redningsaksjoner med store dyr involvert.

NYTTIG: Sandefjord brann og redning har investert i treningsdukke for hesteberging. – Den har betalt seg selv mange ganger, forteller Jan-Helge Olsen.

Sandefjord brnan og redning

Hører ikke om skadene

– Vi har mange hendelser med dyr. Uten kunnskap og opplæring kan det bli farlig, forklarer Olsen. Heller ikke redning av små dyr er problemfritt. En av hans kollegaer ble sykmeldt med alvorlige infeksjoner etter å ha blitt kloret opp av en liten katt i toppen av et tre.

Vi har alle hørt om historiene med lykkelig resultat, videoer og bilder av redningspersonell med andungen de nettopp har reddet, eller hesten som ble trukket opp av at et myrhull. Det klikkes og likes, deles og jubles. Men vi hører sjelden om infeksjoner eller brukne ribbein etter spark fra hover.

– Nettet er i full fyr når vi har gjort noe godt med dyr, men bildene avslører også manglende sikkerhetsutstyr og redningspersonell uten hjelm eller hansker. Store dyr er farlig å holde på med, spesielt når de er redde, understreket Jan-Helge Olsen overfor sine kollegaer på brannkonferansen.

– Du kan bli knust av hundrevis av kilo, bitt eller sparket. Du bør vite hva du holder på med.

Svanen kobler av på brannstasjonen etter redningsoperasjonen

FORNØYD: Hesten Bente er fornøyd uansett.

Hurum brannvesen

Kan bli en del av utdanning

Sandefjord brann og redning kjøpte en fullvoksen hestedukke til øvelser. Den brukes til alt fra å trene på å legge på grime til hvordan å redde hester ut av vanskelige situasjoner. Det er 120.000 hester i Norge, og daglig befinner 10.000 av dem seg på veien. Hendelsene kommer med jevne mellomrom.

Olsen har satt sammen en utstyrspakke for dyreredning, men foreløpig finnes den få steder. På de fleste skadesteder der dyr er involvert, rykkes det ut med slanger og slukkeutstyr som ikke helt er tilpasset jobben.

– Per i dag finnes ikke opplæring i dyreredning, men vi har fått klarsignal om at det vil bli et tema i den nye brannutdanningen, sier Olsen.

KINKIG: Med tre poter ute av vinduet, satt hunden dønn fast. Eier var ikke hjemme og naboen ringte brannvesenet. Da kom riktig utstyr til god nytte.

Sandefjord brnan og rending

Hold eieren på avstand

Olsen viser kollegaene en video der en hest har falt i vogna og må trekkes ut. Det går bra til tross for at alt gjøres feil; hesten trekkes etter beina, eiere og publikum er for nære, det ropes og gråtes hysterisk, og noen befinner seg innenfor rekkevidde til spark fra hesten.

– Det er kun de som er direkte involvert i aksjonen som skal være i indre sone, der dyret kan se og høre dem eller bli truffet av hovene. Hold eierne på avstand. De er ofte mest ustabile, formaner Olsen.

Han viser videre til at grime skal legges, alltid. Dyret skal ikke slippes løs uten å være på et trygt sted.

– Sørg for egen sikkerhet, sørg for hygiene, bruk hansker, dekk til sår. Mange sykdommer smitter fra dyr til mennesker. Ha en veterinær på plass om mulig, men husk at dennes sikkerhet er vårt ansvar. Sett hjelm på alle hjelpere. Snakk rolig med lavt toneleie.

FRØS FAST: Svanen frøs fast på fortauet i Sandefjord i januar. Den fikk både redning og forpleining på brnanstasjonen.

Sandefjord brann og redning

Søk hjelp hos proffe røktere

Johan Teige i Mattilsynet, med ansvar for dyrevelferd, deler Jan-Helge Olsens erfaring om mangel på opplæring og kunnskap, men ser forskjell fra by til bygd.

– Deltidsbrannmannskap i utkanten er ofte bønder som kjenner til dyrehold fra før, påpeker Teige.

– Når det gjelder forebygging av brann i landbruket, så har det vært sterk utvikling. Det går absolutt rette veien. Det brenner sjeldnere, men vi trenger mer kunnskap om redning av dyr når ulykken først er ute, sier Teige.

Teige anbefaler å søke hjelp fra røktere eller ansatte på gården, framfor eier, dersom det er brann.

– Det er så følelsesmessig sterkt å oppleve at fjøset ditt brenner med husdyra inne, at eier ikke alltid kan gi den rasjonelle hjelpen brann- og redningsarbeidere trenger, forklarer han.

REDNINGSPAKKE: Denne pakken kan hjelpe redningspersonell med å løse de fleste utfordringer med store dyr. Satt sammen av Jan-Helge Olsen ved Sandefjord brann og redning.

Slik opplever dyra en brann

Han illustrerer situasjonen i en brann slik dyra opplever den:

– Dyra trenger klar og frisk luft, et støyfritt miljø med naturlig lys, stabil luftfuktighet og røktere de kjenner.

– I en brann møter de røyk, støy, fremmede, slukkeutstyr, blålys og vannsprut. Hva er det første dere gjør på brannstedet? Jo, kutter strømmen og går inn med lykter. Det er en skremmende situasjon for dyra, som gjør at de vil søke trygghet. Det tryggeste stedet husdyra kjenner til er husdyrrommet i fjøset. Det kan bli vanskelig å håndtere ved evakuering, forklarer Teige.

– Vi anser at husdyras liv alltid skal prioriteres foran materielle verdier, når det må tas et valg på brannstedet, forklarer han.

Slik skal du opptre

Hva skal til for å få flest mulig husdyr ut av fjøset, det som de selv opplever som tryggeste sted? Teige forklarer:

– Ro ned. Det meste går bedre uten skrik og hoing. Jo roligere man opptrer, jo mer effektivt vil evakueringen foregå. Dyra må kunne se underlag og omgivelser, men fjern lys som kan blende. Ikke lys med lykter mot dem og ikke stå foran dem. Da rygger de tilbake. Ha så tette vegger som mulig i fluktveien – dyra har øyne på siden og ser mest i den sektoren. Unngå krappe svinger, instruerer Teige, men legger til:

– Det er slik det gjøres i en ideell situasjon, og jeg skjønner at det kan være vanskelig midt i en brann. Likevel, selv om det er hektisk, bruk tid på forberedelser. Det kan spare tid og redde flere dyr fra brannen.

• Vær synlig for dyra, men unngå blindsonen deres. Stå ikke foran.

• Utnytt flokkmentaliteten. Finn ett dyr som er lett å håndtere og jag det ut. Andre vil følge etter.

• Unngå elementer som skaper frykt.

• Stå selv på sikker plass.