Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Barnehagelærere, helsefagarbeidere og sykepleiere har flere ting felles: Våre omsorgsbehov er jobben deres. Når vi trenger deres tjenester, forventer vi at de møter oss med kunnskap og empati.

Det er også i disse yrkesgruppene vi finner det høyeste sykefraværet i Norge.

I en artikkel i Fagbladet denne uka hevder arbeidslivsforsker Solveig Ose (Sintef) at nærmere en tredjedel av sykefraværet blant omsorgsarbeidere er direkte forårsaket av jobben de utfører: I tillegg til fysisk belastning fører stor arbeidsmengde, dårlig bemanning, høye forventninger fra pasienter, brukere og pårørende til mentale belastninger som stress og søvnproblemer.

Disse yrkesgruppene har samtidig det dårligste vernesystemet rundt sine ansatte.

Tidligere sykepleier Anne-Marthe Rustad Indregard har tatt doktorgrad i sammenhengen mellom arbeidsmiljøforhold, helse og sykefravær. Hun er ikke i tvil om at de lave søkertallene til sykepleie- og barnehagelærerutdanning denne høsten har sammenheng med den emosjonelle belastningen yrkene innebærer:

– Vi hører stadig om lærere og helsepersonell som oppgir denne belastningen som årsak til at de forlater yrket. Det når selvfølgelig fram til den yngre generasjonen og får betydning for rekrutteringen.

Men det fins lyspunkter.

Endret negativ trend

Lovisenberg Diakonale Sykehus har siden høsten 2020 vært eneste norske deltaker i forskningsprosjektet Magnet4Europe. Den fire år lange intervensjonsstudien omfatter 68 europeiske sykehus og har som mål å bedre helse og trivsel for helsepersonell i hele Europa.

Magnet-sykehus: Lovisenberg diakonale sykehus er eneste deltager i et internasjonalt forskningsprosjekt som ser på sammenhengen mellom ansatt-helse og pasientsikkerhet.

NTB

Magnet-modellen har utspring i USA på 1980 tallet, da mange amerikanske sykehus slet med rekruttering av sykepleiere, høy turnover og mange uønskede pasienthendelser.

Det amerikanske sykepleierforbundet (ANCC) ønsket å finne suksesskriteriene til sykehusene i den andre enden av skalaen, de som lyktes. Forskerne identifiserte 14 fellestrekk, eller «magneter». Disse har igjen blitt fem kategorier: lederskap, ansattmedvirkning, eksemplarisk pasientbehandling, ny kunnskap, innovasjon, forbedring og empiriske målinger.

Lønnsom ansatt-omsorg

I dag anses Magnet-sykehus som en slags gullstandard, og de som er med i prosjektet forplikter seg til å jobbe etter disse fem grunnprinsippene, samtidig som de leverer forskningsdata.

Magnet-sykehusene må dokumentere at ansattes trivsel og psykiske helse påvirker kvaliteten på pasientbehandlingen:

– Magnetsykehusene rekrutterer bedre, har lavere turnover, god pasientbehandling og til og med en bærekraftig økonomi. De har vist at det å tenke langsiktig på ivaretakelse av personell, lønner seg, sier prosjektleder Monica Bukkøy Kjetland ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Prosjektlederen forteller at forskningsprosjektet kun inkluderer et utvalg leger og sykepleiere.

– Vi ønsket å jobbe med en kulturendring, derfor har vi inkludert alle kliniske ansatte og kalt prosjektet «Lærende sykehus». Vi kan ikke hoppe bukk over ansatthelse når vi jobber med pasientsikkerhet, legger hun til.

Magnet-personell: Sykepleierne Hanne Økland og Sara Schulstok på henholdsvis medisinsk og kirurgisk sengepost på Lovisenberg diakonale sykehus. Deres enheter var de to første som deltok på workshop om Magnet og gikk i gang med forbedringsarbeid hvor Magnet-prinsippene ble brukt. 

Lovisenberg diakonale sykehus

– Hva gjør dere annerledes nå i forhold til tidligere?

– Ansattmedvirkning og kompetanse er fanesaker i dette prosjektet, og vi står ganske fritt i forhold til hvilke tiltak vi setter inn. Forankring i ledelsen er viktig, men tiltakene skal komme nedenfra, der skoen faktisk trykker. Det er satt i gang mange ulike tiltak: Reduksjon av stress rundt vaktskifter, forebygging av vold og trusler mot ansatte i psykisk helsevern og en mentorordning for nyansatte sykepleiere.

Viktig trygghet

Det gjøres årlige spørreundersøkelser blant de ansatte som blant annet kartlegger psykisk helse for å evaluere tiltakene. Resultatet av prosjektets andre spørreundersøkelsen kommer senere i høst. Bukkøy Kjetland er likevel ikke i tvil om at sykehuset er på rett vei:

– Ansatthelse og -ivaretakelse er sentrale faktorer for at ansatte skal trives og bli i jobbene sine. Det er et område vi må ha fokus på, og som vårt prosjekt kan være med på å finne ut mer om. Vi er helt avhengige av å ha trygge og kompetente ansatte på jobb for å skape god pasientbehandling, sier hun og legger til:

– Vi ble ikke med i dette prosjektet fordi vårt sykehus var dårligere enn andre sykehus, men fordi vi identifiserte oss med tankegangen i Magnet og oppfatter at det er i tråd med vårt verdigrunnlag. Men rekruttering av sykepleiere og turnover en utfordring i helsesektoren generelt, og den er vi en del av.

Forbedringsarbeid: Enhetsleder og ansatte på Lovisenberg diakonale sykehus er på workshop for å lære om prinsippene i Magnet4Europe-prosjektet.

Monica Bukkøy Kjetland