INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

På biblioteket i Haugesund bobler de ansatte over av ideer. De har frøbibliotek, gamingrom, insekthotell, egen podkast og 1000 hyllemeter med rederiarkiv – og løsningen på et lokalt mysterium.

Å gå inn hovedinngangen på Haugesund folkebibliotek er som å gå inn i en egen verden. Stoler, bord, lamper, sittegrupper, bokreoler, gulvtepper og trapper – alt er som det var da dørene åpnet første gang i 1967.

– De som gikk på biblioteket som små på 60- og 70-tallet, sier at tross en omfattende restaurering ser alt likt ut. Det eneste nye er kafeen og parkeringsplassen utenfor, som ble en bibliotekpark. Nå har biblioteket blitt den møteplassen for hele befolkningen som vi ønsket oss, sier biblioteksjef Siri Vikse.

Louvre-lampene ble reddet

I taket henger Louis Poulsens Louvre-lamper - lamper som i dag koster rundt 78.000 kroner per stykk ny. Da disse skulle byttes ut med lysstoffrør, reagerte de ansatte. En midlertidig fredning ledet til at Riksantikvaren totalfredet bygget i 2019. I dag regnes det som et av de fremste eksemplene på skandinavisk modernisme i Norge.

– Pultene fra 1967 er restaurert. De tankene arkitekten gjorde seg da bygget ble tegnet er tanker som gjør seg like godt i dag. Det sier noe om grunntanken om hva et bibliotek er. Det funker selv om samfunnet har endret seg, sier Vikse.

Stolene er nye, men i samme stil som de originale, det samme med lamper og bokreolene. De nye reolene har fått hjul på, de gamle står der de alltid har gjort. Til og med plasseringen er fredet. De berømmelige lampene som satte fart i fredningen, har fått led-lyspærer.

Se flere bilder fra biblioteket her:

LitteraTur og bærekraft

Biblioteket i Haugesund er nominert til årets bibliotek to ganger på rad. Første gang for rederiarkivene og andre gang for mangfoldet av nye tjenester.

– Det er utrolig stas. Her er det ingen høy terskel for å prøve noe nytt, sier biblioteksjefen.

Biblioteket har 14 ansatte, og Vikse forteller at alle er vant til rare ideer og å drive med utvikling av tjenester.

I Biblioteksparken er det også bygd to insekthotell. Disse er gitt i gave fra elleve barnehager som har deltatt i Haugesund kommunes realfagsatsing. Bærekraftsbiblioteket til FN er oppe og går. Dette er et opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6-12 år. På biblioteket i Haugesund har de laget en serie på 17 små filmer hvor de presenterer hvert enkelt bærekraftsmål.

Hver mandag arrangeres LitteraTur – sentrumsnære turer med et litterært eller lokalhistorisk opplegg i samarbeid med Haugesund Røde Kors. Blant de øvrige tilbudene er gamingrom for de unge, språkkafé for de som lærer norsk, og lavterskel-lesesirkelen Ingrid & Ingrid, hvor to bibliotekarer med samme navn leser dikt og noveller. Biblioteket har også laget to forskjellige podkastserier.

Velutrustet frøbibliotek

Biblioteket har også et tilbud på lur når våren er her for alvor. De har nemlig etablert et velutrustet frøbibliotek.

– Vi har laget egne frøposer og et eget system i gamle kartotekskap.

Siri Vikse er veldig glad i hage, det samme er flere av de andre ansatte. I tillegg har hagelaget sine medlemsmøter på biblioteket. Så en kveld i fjor høst da hun tok inn frø fra egen hage, kom hun
på at biblioteket trengte et eget frøbibliotek. Frøpakkekveld ble arrangert og frøpakker ordnet. Frø lånes på våren og leveres tilbake på høsten.

– Det blir ikke purregebyr hvis folk ikke kommer tilbake med frø de har lånt, ler Vikse.

Landets største rederiarkiv

I 2020 ble Haugesund folkebibliotek nominert til årets bibliotek av Norsk Bibliotekforening for arbeidet med rederiarkivene. Arkivene er et samarbeid mellom biblioteket og sentralarkivet i kommunen, og målet er å bevare og formidle arkiv etter byens mange rederier.

Rederiarkivet kom i gang da biblioteket stengte i 2017 for totalrenovering. Da tok kommunen ved sentralarkivet imot arkivet etter reder Knut Knutsen O.A.S som var en av Norges rikeste menn da han døde i 1946.

– Slik ble Rederiarkivene-Haugesund født. Jeg tror vi har landets største samling rederiarkiv, sier Vikse.

Nå som arkivene er åpnet, kan alle som vil gå i biblioteksjefens fotspor og lese de dramatiske sjøfartshistoriene og skjebnene på fjerne hav. Det går også an å finne ut hvorfor Haugesund har et rosa rådhus.

– Ingen er lovpålagt å ta vare på slike privatarkiv. Derfor kan de gå i søpla hvis ingen tar det ekstra steget. Mye av materialet vi fant er i så dårlig stand at det ikke kan gjøres tilgjengelig
i fysisk form. Jeg sto i beskyttelsesdress og hansker og avfotograferte noe av det jeg fant
for å ikke ødelegge, forteller hun.

Gamle hemmeligheter

Det aller flotteste i arkivet er tegningene av «Knutsabygget», skipsreder Knutsens store kontorbygg på indre kai, synes biblioteksjefen.

Fra disse tegningene løste hun et mysterium om hvem som tegnet det monumentale bygget. Knut Knutsen byttet nemlig arkitekt under byggingen av huset.

– Tegningene viser at det var arkitektene Carl Michalsen og Eystein Michalsen, far og sønn, som også tegnet hotell Astoria i Oslo og Studentersamfundet i Trondheim. Hvorfor han valgte dem og hvorfor det var så hemmelig, venter jeg på at en arkitekt skal grave litt i, sier Vikse.