Selvmord og selvmordstanker
Hjelpetelefonene: Halvparten gir opp før de kommer gjennom
Illustrasjonsfoto.
Colourbox.com
Mental Helse, Kirkens SOS og Røde Kors opplever enorm pågang. Selvmord og selvmordstanker er blant de største enkelttemaene folk ringer inn for. Men ventetiden er så lang at halvparten gir opp før de kommer gjennom.
jo.straube@fagbladet.no
I 2023 mottok Mental Helse og Kirkens SOS til sammen 618.000 henvendelser. Av disse ble bare rundt halvparten besvart.
– Dessverre har vi ikke kapasitet til å imøtekomme pågangen så godt som vi ønsker, forteller Alexander Austad Aas, daglig leder i Mental Helse svartjenester.
Hos Mental Helses hjelpetelefon klarer de å besvare rundt 40 prosent av alle henvendelsene, på chat-tjenesten er andelen rundt 83 prosent.
Selvmordsproblematikk utgjør en betydelig andel av temaene folk henvender seg til telefon- og chat-tjenesten for.
Han mener det er bekymringsfullt at ventetiden på hjelpetelefonen i perioder er så lang at mange velger å gi opp.
– Mange av dem som ringer er i en desperat situasjon og virkelig har behov for å snakke med noen, sier Austad Aas.
HÅPSVEGGEN: Før gjestene på Livslosen på Lovisenberg tar farvel, blir de oppfordret til å skrive noe på et kort, slik at gjester som kommer etterpå kan se at håp finnes. – Det er ingen skrytevegg. Men mange føler seg alene med problemene sine når de kommer. Da kan det være godt å se at noen av dem som har vært her før, har hatt utbytte av det, sier daglig leder Ingrid Nyhus.
Jo Straube
Mangelfullt tilbud
Folk som ringer, blir ofte orientert om tilbud der de kan få videre hjelp.
Austad Aas mener de mange henvendelsene er en påminnelse om hvor kritisk det er med høy tilgjengelighet på både svartjenester og andre lavterskeltilbud.
– Våre veiledere bruker mye tid på å orientere seg hva som finnes lokalt, og det som finnes varierer veldig. Mange som tar kontakt opplever at de ikke har et tilstrekkelig tilbud, eller har fått avslag på hjelp de selv opplever at de trenger, sier Austad Aas.
For å få henvisning til psykolog, eller for unge: hjelp av BUP, er ventetiden ofte lang. Derfor opplever mange å bli avvist eller ikke trodd, på behovet for hjelp.
– Det er behov for flere lokale tilbud som kan gi støtte til de som sliter med selvmordstanker eller andre alvorlige psykiske helseutfordringer, sier Austad Aas.
Tilbud som Rask psykisk helsehjelp trekkes ofte frem hos hjelpetelefonen. Men ofte er kapasiteten sprengt kapasitet og i visse områder utilgjengelig.
– Når kommunene i tillegg går med store underskudd, som i år, står forebyggende tiltak og lavterskeltilbud som ikke er lovpålagte i fare for å legges ned, sier han.
Derfor ønsker Mental Helse at lavterskeltilbud innenfor psykisk helse skal bli lovpålagt innenfor kommunene.
Flere lavterskeltilbud
Tjenester som Livslosen er noe både Mental Helse og de andre hjelpetelefonene ofte orienterer om.
– Livslosen er et av de bedre tilbudene vi har å vise til. Problemet er at mange av våre nasjonale brukere opplever at det er for langt unna der de er og bor. Vi ser gjerne at Livslosen fikk rammer til å etablere seg flere steder i landet, sier Lasse Heimdal, som er generalsekretær i Kirkens SOS.
At mange mennesker opplever mangel på hjelpetilbud når livet er krevende, opplever hjelpetelefonene som en stor utfordring.
– Det er ønskelig med flere lavterskeltilbud enn kun hjelpelinjer, sier Nelli Kongshaug leder for Røde Kors sin samtaletjeneste Kors på halsen, som også mener det er viktig med lett tilgjengelige tilbud når livskriser oppstår.
Alle hjelpetelefonene Fagbladet har snakket med, trekker fram at mange av dem som henvender seg på grunn av selvmordstanker ikke trenger behandling på institusjon fordi man er syk, men bare trenger hjelp fordi man er i en livskrise.
– Det vi trenger i store byer og mindre plasser er gode lavterskeltilbud, spesielt for menn. Livslosen er et eksempel på det. Et sted du trygt kan komme og være deg selv, og få dele tankene dine med folk som er medmennesker, sier Knut Harald Ulland, generalsekretær i LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.
Ulland trekker frem at tre av fire som begår selvmord er menn. Det er også menn som har i minst grad oppsøker hjelp.
{lesogsa: ("url":"https://fagbladet.no/nyheter/hverdagsheltene-6.107.1095078.c8930c1341", "tittel":"Hverdagsheltene", "bilde": "https://fagbladet.no/image-3.605915.141825.20241206100650.ffb6d631fc?size=640")}
{lesogsa: ("url":"https://fagbladet.no/nyheter/-noe-av-det-mest-meningsfulle-jeg-har-gjort-6.91.1089486.c57e0ef18c", "tittel":"– Noe av det mest meningsfulle jeg har gjort", "bilde": "https://fagbladet.no/image-3.608414.140741.20241206101408.3b1d3cf9e1?size=640")}