I 2023 mottok Mental Helse og Kirkens SOS til sammen 618.000 henvendelser. Av disse ble bare rundt halvparten besvart.

– Dessverre har vi ikke kapasitet til å imøtekomme pågangen så godt som vi ønsker, sier Alexander Austad Aas.

Han er daglig leder i Mental Helse svartjenester.

Hos Mental Helses hjelpetelefon klarer de å besvare rundt 40 prosent av alle henvendelsene. På chat-tjenesten er andelen rundt 83 prosent.

Selvmordsproblematikk utgjør en betydelig andel av temaene folk henvender seg for.

Austad Aas mener det er bekymringsfullt at ventetiden på hjelpetelefonen i perioder er så lang at mange velger å gi opp.

– Mange av dem som ringer, er i en desperat situasjon og har virkelig behov for å snakke med noen, sier han.

Mangelfullt tilbud

Folk som ringer, blir ofte orientert om tilbud der de kan få videre hjelp.

Daglig leder i Mental Helse mener de mange henvendelsene er en påminnelse om hvor kritisk det er med høy tilgjengelighet på både svartjenester og andre lavterskeltilbud.

– Våre veiledere bruker mye tid på å orientere seg hva som finnes lokalt. Hva som finnes, varierer veldig. Mange som tar kontakt, har ikke et tilstrekkelig tilbud der de bor, eller har fått avslag på hjelp de selv mener de trenger, sier Austad Aas.

For å få henvisning til psykolog, eller for unge: hjelp av BUP, er ventetiden ofte lang. Derfor opplever mange å bli avvist, eller ikke trodd, på behovet for hjelp.

– Det er behov for flere lokale tilbud som kan gi støtte til de som sliter med selvmordstanker eller andre alvorlige psykiske helseutfordringer, sier Austad Aas.

Tilbud som Rask psykisk helsehjelp trekkes gjerne frem hos hjelpetelefonen. Men ofte er kapasiteten sprengt og i visse områder utilgjengelig.

– Når kommunene i tillegg går med store underskudd, som i år, står forebyggende tiltak og lavterskeltilbud som ikke er lovpålagte, i fare for å legges ned, sier han.  

Derfor ønsker Mental Helse at lavterskeltilbud innenfor psykisk helse skal bli lovpålagt for kommunene.

Flere lavterskeltilbud

Tjenester som Livslosen er noe både Mental Helse og de andre hjelpetelefonene ofte orienterer om.

– Livslosen er et av de bedre tilbudene vi har å vise til. Problemet er at mange av våre nasjonale brukere opplever at det er for langt unna der de er og bor. Vi ser gjerne at Livslosen får rammer til å etablere seg flere steder i landet, sier Lasse Heimdal, som er generalsekretær i Kirkens SOS.

At mange mennesker opplevermangel på hjelpetilbud når livet er krevende, synes hjelpetelefonene er en stor utfordring.

– Det er ønskelig med flere lavterskeltilbud enn kun hjelpelinjer, sier Nelli Kongshaug, leder for Røde Kors sin samtaletjeneste Kors på halsen.

Hun mener det er viktig med lett tilgjengelige tilbud når livskriser oppstår.

Alle hjelpetelefonene Fagbladet har snakket med, opplyser at mange med selvmordstanker bare trenger hjelp i en livskrise, ikke behandling på institusjon.

FEM DØGN: Livslosen på Lovisenberg har siden oppstarten i 2021 hatt 300 besøkende. Her tilbys folk med selvmordstanker noen å snakke med, nærvær og rutiner.

Jo Straube

– Det vi trenger i store byer og mindre plasser, er gode lavterskeltilbud, spesielt for menn. Livslosen er et eksempel på det. Et sted du trygt kan komme og være deg selv, og få dele tankene dine med folk som er medmennesker, sier Knut Harald Ulland, generalsekretær i LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.

Ulland trekker frem at tre av fire som begår selvmord, er menn. Det er også menn som i minst grad oppsøker hjelp.

Hverdagsheltene

– Noe av det mest meningsfulle jeg har gjort