«Hjertet mitt ligger i de tungt belastede miljøene. Jeg er med på å gjøre en forskjell»

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Ledelsen har gitt meg stor tillit og anledning til å forme min egen rolle. Jeg har fylt jobben med det jeg er god til og trives med, sier Arne Volden til Fagbladet.

Han tok vernepleierutdanning for 28 år siden, men begynte som miljøarbeider i Nav for snaut fire år siden. Tidligere drev han eget firma som blant annet tilbød ulike håndverkertjenester. Men da han ble enkemann med ansvar for fem barn, ble de lange arbeidsdagene umulig.

Glad i de svakeste

Nav Kristiansund hadde ingen miljøarbeider fra før, og la heller ingen føringer for jobben. Derfor har Volden langt på vei utarbeidet en egen nokså fri rolle.

– Jeg opplever at jeg har god kontakt med folk i rusmiljøet, og med folk som har psykiske utfordringer. Hjertet mitt ligger i de tungt belastede miljøene, forklarer han mens vi rusler langs kaia i kystbyen som historisk vokste fram rundt skipsbygging, fiskeri og klippfiskproduksjon. I dag er olje- og gassvirksomhet bærebjelkene i Kristiansunds næringsliv. Kommunen teller drøyt 24.000 innbyggere og er geografisk spredt over fem større øyer. Sentrum ligger på Kirkelandet og der holder også Nav-kontoret hus.

FIKSEREN: – Min jobb er rett og slett å fikse og ordne. Sånn at for eksempel folk som vil ut av rus får noe å fylle dagene med, sier Arne Volden.

Kathrine Geard

Mange jern i ilden

Arbeidsoppgavene er mangfoldige. Blant annet bistår han kolleger i ekstraordinære saker eller utfordrende samtaler, han sjekker stoda i nødboligene eller i kommunens lavterskel aktivitetstilbud, og han er i hyppig kontakt med bedrifter og arbeidsgivere som tar imot folk på tiltak, for ikke å snakke om med brukerne. På mange måter er han motsatsen til det utilgjengelige byråkratiet Nav ofte blir anklaget for å være.

– Jeg har åpen telefon til alle mine kontakter. Min jobb er rett og slett å fikse og ordne. Sånn at for eksempel folk som vil ut av rus får noe å fylle dagene med, sier han.

Ute i felten

Volden har stor tro på det vi kan kalle godt gammeldags sosialarbeid, som han selv var vitne til fra tidlig barndom. Faren hans var sosialsjef på Averøya på 1970/80-tallet og miljøarbeideren mener rollen faren hadde ligner på det han gjør i dag. Den gang dro sosialarbeidere ut og pratet med folk, de satt ikke på møterom.

– Jeg elsker jobben min. Den er ikke godt betalt og du har ikke særlig lyst å fortelle hva du driver med i sosiale sammenhenger. Men arbeidet gir meg en god følelse. Jeg er med på å gjøre en forskjell, og opplever at jeg får gode tilbakemeldinger. Da er jeg fornøyd.

{u1}

Mennesker i krise

Som miljøarbeider prøver Volden å være et bindeledd mellom veilederne og brukere, som ofte har vansker med å finne fram i Nav-systemet.

– Har du prøvd å ringe Nav? Det er en opplevelse, for det har jeg prøvd selv. Da skal du ha en stor kanne med kaffe og veldig god tid. Det som er absurd er at folk som sliter med rus eller psykiatri skal sitte så lenge uten få kontakt med Nav.

Det finnes riktignok alternative veier inn i systemet, blant annet via ulike tjenester i helsevesenet, servicetorg og åpen time på Nav-kontoret fire dager i uka.

– Men jeg føler at det ikke alltid er forståelse for hva som skjer med et menneske som er i krise. Er du i grøfta tenker du ikke logisk. I den grad folk selv kan oppsøke hjelp er murene rundt borgen ganske høy synes jeg.

PÅ VILLSPOR: – Det var ryddigere før da vi hadde et sosialkontor med ansvar for å hjelpe deg når det butta imot. Jo mer vi fyller Nav med, jo mer går folk seg vill, mener Arne Volden

Kathrine Geard

Går seg vill

Volden mener Navs store utfordring er at systemet er så komplekst, og har så mange oppgaver.

– Det er Navs ansvar enten du skal få støttehjul på sykkelen din eller få hjelp til å rydde opp i økonomien. I mitt hode var det ryddigere før da vi hadde et sosialkontor med ansvar for å hjelpe deg når det butta imot. Jo mer vi fyller Nav med, jo mer går folk seg vill.

Ubehagelig

Fallgruvene er mange, også for oppegående folk uten spesielle problemer. Det erfarte Volden selv da han ble mottaker av enkemannsstønad.

– Jeg var noen hundrelapper unna anklager om grovt mislighold fordi jeg hadde mottatt for mye i stønad. Anklagen var ubehagelig. Vi ser i saker som i trygdeskandalen at det verste for folk er å bli beskyldt for å være kjeltring. Og det var det for meg også.

{s1}

Naving er overdrevet

Det er ikke til å stikke under stol at det er noen gjengangere i Nav-systemet. Det krever tålmodighet hos veilederen i møte med «Oskar» som for tiende gang har rotet til økonomien. Volden mener likevel alt snakket om navere og misbruk av velferdsordningene er overdrevet.

– Selvfølgelig finnes misbruk, men det er unntakene. Jeg vil gjerne vite hvor politikere som snakker mye om trygdemisbrukere har dette fra. Problemet «navere» er for lite til at det skal hausses opp.

FEIL FOKUS: Arne Volden mener problemet «navere» er for lite til at det skal hausses opp.

Kathrine Geard

«Sosiale tjenester er kommet litt i bakevja»

Hvis sosionom Grete Williamsen-Larsen fikk bestemme, ville fagfeltet sosiale tjenester fått et løft og Nav-systemet blitt mer fleksibelt.

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

En av Arne Voldens kolleger i Nav Kristiansund er veileder og sosionom Grete Williamsen-Larsen. Hun inngår i kontorets ungdomsteam og hovedoppgaven er å hjelpe alle typer ungdom med å komme seg i arbeid. Larsen beskriver Kristiansund som en liten by der det er kort reisevei til alt og et nært og godt samarbeid mellom Nav, ulike typer helsetjenester, og arbeidsgivere som er flinke til å gi folk nye muligheter.

– Du kan tryne i Kristiansund og reise deg igjen. Det er kultur for å gi folk muligheten igjen hvis du viser at du vil, sier hun.

FLEKSIBILITET: Grete Williamsen-Larsen ønsker seg bedre tilpassede kompetansetiltak for dem som er på arbeidsavklaringspenger.

Kathrine Geard

Ansikt til ansikt

De legger stor vekt på å ha fysiske møter med brukerne.

– Tett brukeroppfølging gjør dem trygge. Hvis oppfølging blir for overfladisk får du mer unngåelsesatferd hos ungdommen, påpeker Williamsen-Larsen.

Etter ti år i Nav-systemet er hun mer fortvilt over dårlig tilpassede kompetansetiltak. Hun trekker fram at du skal ha minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne for å få arbeidsavklaringspenger (AAP). Samtidig setter en del tiltak krav om 100 prosent oppmøte.

Umulige krav

Det betyr at det er noen gode tiltak flere av brukerne ikke kan være med på, fordi tilbudet ikke er tilpasset deres helsesituasjon. Hvis hun fikk bestemme ville de hatt flere tilrettelagte kurs for dem med nedsatt funksjonsevne.

– Jeg tror vi ville fått til mye mer hvis systemet hadde vært mer fleksibelt.

Ønsker flere endringer

Hun ville også ha gjort noe med satsen på økonomisk sosialhjelp, som ikke har hengt med prisstigningen, og endret kriteriene for bostøtte. Veilederen synes det er trasig at mange mistet bostøtte i forbindelse med reformen som gjorde det lettere å kombinere trygd og arbeid.

– En ganske stor gruppe, som ikke kombinerer jobb og trygd, mistet bostøtte.

SOSIAL BAKEVJE: – Min mening som sosionom er at sosiale tjenester er kommet litt i bakevja, og blitt stemoderlig behandlet sammenliknet med fokuset på statlige ytelser.

Kathrine Geard

Ting tar tid

Arbeidsavklaringspenger, der tiltak og behandling ses sammen, har Williamsen-Larsen trua på. Men ikke at varigheten av ytelsen ble redusert til tre år. Det tar ofte tid å jobbe med ungdom. Hun forteller om en gutt hun fulgte opp i nesten seks år. Da de møttes hadde han et sammensatt sykdomsbilde, både somatisk og psykisk, og gjeld. Det ble et langt behandlingsløp som inkluderte mye behandling, kompetansehevende tiltak, økonomisk rådgivning og tiltak for å ordne opp i gjeld og boforhold.

– Hvis vi hadde startet under dagens regelverk ville han etter tre år fortsatt hatt stor gjeld, og blitt ufør. Nå skal han avlegge fagbrev og vi vet at han har fått jobb. Han ble en arbeidstaker fordi vi brukte tid.

Svekkede rettigheter

Reduksjonen i AAP-ordningen er gjenstand for kraftig debatt. Williamsen-Larsen skulle ønske at også sosiale tjenester fikk litt oppmerksomhet.

– Å avklare og få folk i arbeid er i sentrum for det vi driver med, men min mening som sosionom er at sosiale tjenester er kommet litt i bakevja, og blitt stemoderlig behandlet sammenliknet med fokuset på statlige ytelser som AAP, sykepenger og tiltakspenger.

Bedre før

Det er skummelt, mener hun, fordi økonomisk sosialhjelp er det siste sikkerhetsnettet vi har i velferdsstaten når alt annet skjærer seg.

– Jeg synes de rettighetene var mer ivaretatt før sosiale tjenester ble inkludert i Nav. Som veileder i Nav er det mange ytelser, lover og regler vi må forholde oss til, og det er lettere å lære seg de statlige ytelsene. Det er flere muligheter for kurs og opplæring enn på de kommunale tjenestene. Det er viktig at sosiale tjenester blir løftet opp som fagfelt. Ungdommer har ofte lite kunnskap om økonomi og trenger mye råd og veiledning. Målet er alltid å hjelpe dem å klare seg selv, sier Williamsen-Larsen.

Flyktninger i Nav

Det er også målet for arbeidet til programrådgiver Lubna Mukri i flyktningtjenesten. Men oppgaven er omfattende og krevende, også når flyktninger er ressurssterke og har utdanning.

– Vi jobber målrettet og helhetlig. Det krever mange ressurser når det gjelder individuell oppfølging. De fleste nyankomne er overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) og de trenger hjelp til det meste av daglige gjøremål, inntil de lærer språket, sier Mukri.

Det kan være å oversette brev de ikke forstår eller hjelp til å bruke offentlig transport. Det er ofte vanskelig å planlegge arbeidet fordi de må løse akutte problemer der og da. Arbeidsdagene varierer. For å kunne gi best mulig oppfølging har Integererings- og mangfoldsdirektoratet anbefalt at programrådgivere har ansvaret for 20–25 deltakere.

Fungerer godt

Resultatene av jobben de gjør vises ikke med det samme, integrering tar tid. Flyktninger kommer med forskjellig bakgrunn og skolegang. Noen trenger lengre tid enn andre til å tilpasse seg det norske samfunnet.

FØRSTEHJELPER: Nyankomne flyktninger trenger hjelp til det meste av daglige gjøremål, inntil de lærer språket, sier programrådgiver Lubna Mukri

Kathrine Geard

En periode var flyktningtjenesten ute av Nav. Men dagens organisering med alle tjenester samlet, fungerer bedre for deltakerne, mener Mukri.

– Det gir lav terskel for å ta kontakt med kolleger og til å bruke systemene.

Selv om integrering og arbeid med flyktninger er en langsiktig oppgave synes hun arbeidet er svært givende.

– Vi får mye tilbake. Jeg blir veldig glad når jeg ser folk fungere ute i samfunnet. De får forskjellige jobber og ungene har det bra på skolen. Familier klarer seg selv og har kjøpt hus. Det er fantastisk.