HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Tirsdag avbrøt tillitsvalgte i Fagforbundet region Oppland, sammen med sentrale og lokale politikere, ferien for å ta tak i det som kan sees som en unntakssituasjon for avdelingen til Sykehuset Innlandet på Reinsvoll i Oppland. Helsepolitiker for Arbeiderpartiet på Stortinget, Tore Hagebakken tok initiativ til møtet.

Bakgrunnen er en alarmerende situasjon med over 1.500 brudd på arbeidsmiljøloven siden 1. januar, stengt psykiatrisk akuttmottak ved en anledning, voldshendelser på jobb og et hav av overtidstimer for de ansatte.

Nå kan det dokumenteres at dette ikke er en akutt oppstått situasjon slik ledelsen og helseministeren gir inntrykk av.

Både antall brudd på arbeidsmiljøloven og det høye sykefraværet har pågått over mange år, sier leder for Fagforbundet på Reinsvoll, Henning Engeskaug Karlsen, til FriFagbevegelse.no.

Sykehuset Innlandet registrerte 1.000 brudd på arbeidsmiljøloven på seks måneder

Stengte akuttmottak

Mest prekær er situasjonen for den psykiatriske avdelingen, og avdelingen for øyeblikkelig hjelp i særdeleshet.

1. juni måtte fungerende avdelingsoverlege gå til et så drastisk skritt som å stenge akuttmottaket for personer med alvorlig psykiske lidelser. Man klarte rett og slett ikke å ta imot flere pasienter.

Senere oppdaget tillitsvalgte et sykefravær på 17 prosent, og over 1000 brudd på arbeidsmiljøloven i løpet av årets seks første måneder. To måneder senere har antallet AML-brudd økt til 1535.

Høie: «Unormal situasjon»

Det er tre hovedårsaker til bruddene. Ansatte har oversteget maksimalt tillatte arbeidstimer, jobbet for mye overtid eller brutt hviletidsbestemmelsen.

Både sykehusledelsen og helseminister Bent Høie (H) svarte på denne situasjonen med å hevde at det var oppstått en «unormal situasjon».

– Kombinasjonen alvorlig psykisk sykdom med akutt suicidalfare har ført til et økt behov for såkalt kontinuerlig observasjon. Dette har igjen gitt behov for innleie av personell ut over grunnbemanning, forklarer Bent Høie i sitt svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ivar Odnes (Sp).

Helseministeren forklarte at det har vært en 20 prosent økning av pasientinntak samtidig som pasientene har hatt behov for mer intensiv oppfølging under innleggelsene enn tidligere.

– Budsjettendringer fikk konsekvenser

Henning Engeskaug Karlsen har en annen forklaring:

– I 2012 ble det gjennomført budsjettendringer som fikk konsekvenser for sykehuset. To enheter ble flyttet og en lagt ned. Vi advarte mot at det ville få konsekvenser og slå negativt ut både for de ansatte og pasientene. Året etter ble omstillingen iverksatt. Det førte blant annet til at flere sa opp sine stillinger eller ble omdisponert til andre enheter utenfor sykehuset.

I 2016 ble ytterligere to enheter slått sammen og vi fikk en storstilt omorganisering, sier Henning Engeskaug Karlsen til FriFagbevegelse.no.

Stabilt siden 2014

Et dypdykk i statistikken bekrefter hans teorier: Antall brudd på arbeidsmiljøloven, antall overtidstimer og den høye andelen sykmeldte har forandret seg minimalt siden 2014.

I 2014 ble det registrert 2.000 brudd på arbeidsmiljøloven – litt i underkant av det som er stipulert for 2018 på bakgrunn av tallene som foreligger. Også i 2016 var tallet høyt – på rundt 1.500. Det samme i 2017.

Mens sykefraværet for alle avdelinger har ligget rundt 10 prosent, har det variert fra 13 til 17 prosent ved avdelingen for øyeblikkelig hjelp.

50 hele stillinger innleid

Årlig bruker sykehuset innleid arbeidskraft tilsvarende 50 hele stillinger. I tillegg kommer vikariater, som også er midlertidig ansettelser. Når antall stillinger er rundt 400, hvorav en del av dette også er deltidsstillinger, er det et veldig høyt tall for antall innleide.

– Det argumenteres med dårlig økonomi. Men pengene er jo der. Forskjellen er at de brukes på innleie i stedet for å opprette nye faste stillinger. Enkelte år har også divisjonen psykisk helsevern gått med overskudd, sier Karlsen.

– Dette kan virke som å være en villet politikk fra arbeidsgivers side for å sikre mer fleksibilitet for egen del og mindre forpliktelser i form av faste ansettelser, hevder han.

Vil ha økt grunnbemanning

Henning Engeskaug Karlsen mener økt grunnbemanning er en forutsetning for å komme det høye sykefraværet og bruddene på arbeidsmiljøloven til livs.

– Flere hele, faste stillinger. Kompetanseplan med utgangspunkt i nåsituasjonen. Ivareta egne vikarer som sikres realkompetanse og formell kompetanse, og få muligheten til å følge opp den lovpålagte opplæringen i å sikre opplæring og trening i terapeutisk konflikthandling. Det siste krever at ansatte tas ut av stillingen sin.

– Du kan ikke ta folk ut av jobben når sykefraværet er så høyt, fastslår Karlsen.

På lang sikt mener Karlsen at det kreves økte økonomiske overføringer til sykehusene, økt politisk styring av helseforetakene og en avbyråkratiseringsreform.

– Ikke unik situasjon

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken frykter at situasjonen ved sykehuset på Reinsvoll ikke er unik.

– Spesialisthelsetjenesten har en presset økonomisk situasjon. Derfor har situasjonen her på Reinsvoll stor nasjonal interesse, mener Hagebakken.

– Den store bruken av innleid arbeidskraft her bekrefter at det må til økt grunnbemanning med flere faste stillinger. Det har også noe med kompetanse å gjøre. Og det må rett og slett tilføres mer penger til sykehussektoren, legger han til.

Hagebakken vil ikke slippe denne problematikken og vil møte ledelsen ved Sykehuset Innlandet for å ta denne saken ytterligere opp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Henning Engeskaug Karlsen (t.v) er tillitsvalgt for Fagforbundet. Tirsdag møtte han stortingsrepresenant Tore Hagebakken (Ap) om situasjonen rundt avvikene på arbeidsmiljøloven.

Helge Rønning Birkelund

Mindre ekstern innleie

Han minner også om at flertallet på Stortinget tvinger regjeringen til å gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke er i strid med reglene i arbeidsmiljøloven, og sørge for en nedtrapping i bruken av ekstern innleie i helseforetakene parallelt med økt bruk av faste tilsatte vikarer, også kjent som vikarpooler.

– Selv om det var SV som sto bak forslaget er det helt i Arbeiderpartiets ånd, framholdt han på møtet med de tillitsvalgte på Reinsvoll.

– Vikarer skal bare kunne erstatte faste ansatte ved sykdom og ikke være en fast måte å bemanne helse- og omsorgstjenester på. Stor vikarbruk kan påvirke kvaliteten og utgjøre en fare for pasientsikkerheten. Men det som er skuffende er at regjeringspartiene hopper av når det kommer til konkrete forslag, la han til.