Høye strømpriser og høyere rentekostnader demper nordmenns optimisme
Tormod Ytrehus
Nordmenn har fortsatt høye forventninger til norsk økonomi. Strømpriser og høyere rentekostnader gir imidlertid en viss bekymring for lommeboka det neste året.
Finans Norges forventningsbarometer for 1. kvartal viser at nordmenns optimisme er lavere enn kvartalet før, trass i koronalettelsene. Hovedindikatoren faller fra 11 til 5,5 poeng.
Det er særlig nedgang i de laveste inntektsgruppene, og for de med lavest utdanningsnivå. Nedgangen er geografisk bredt basert, men mest markert i Sør- og Vest-Norge. På den annen side er optimismen størst i Oslo og Akershus, tross nedgang også her.
– En rask innhenting i nordmenns fremtidsforventninger i løpet av 2021 avløses nå av en mer avdempet optimisme. En kombinasjon av høye strømpriser og til dels også høyere rentekostnader for de med boliglån har nok bidratt til å dempe optimismen blant norske husholdninger. Men samlet sett er hovedindikatoren i årets første måling fortsatt i positivt terreng, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
De som tjener minst rammes hardest
Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Trenden med mindre optimisme gjelder for alle aldersgrupper, inntektsnivå, utdanningsnivå, regioner og kjønn.
Særlig forventningen til landets økonomi neste år faller kraftig. Og det er i lavinntektsgruppene pessimismen er størst.
– Vi tror forklaringen på at lavinntektsgruppene ligger lavest, er at disse treffes hardest av strømprisene og høyere rentekostnader, sier Kreutzer.
Planlegger reise
På spørsmål om hva husholdningene vil bruke mer penger på om økonomien bedrer seg, er det særlig tre ting som trekkes fram. Vi vil reise mer og vi vil pusse opp, samtidig holder spareønsket seg høyt.
– Det er interessant å merke seg at ønsket om å nedbetale ekstra på lån faller, og er ganske lavt prioritert hvis husholdningene får bedre økonomi. Det er andre spareformer vi ønsker å benytte ved siden av å reise mer og pusse opp. Dette viser at husholdningene totalt sett har god kontroll på egen økonomi, ifølge Kreutzer.
Ønsket om å bruke mer penger på reise er det høyeste siden inngangen på pandemien. Det er den indikatoren som ligger absolutt på topp i denne målingen.
– Det er ikke overraskende etter en periode der reising har vært svært begrenset. Nå ser vi slutten på pandemien og da vil vi bruke mer penger på ferier, sier Idar Kreutzer.
(©NTB)
andreas.lof@ntb.no
SJEFEN: Sarah Williams leder matbanken i den britiske byen Banbury.
Anita Arntzen
Her må helsearbeidere i full jobb få gratis mat for å få økonomien til å gå opp
KOR MYKJE?: Det store spørsmålet er kor mykje meir dei som jobbar i kommunane vil få i år. Les meir om kva prognosene seier i denne saka.
Brian Cliff Olguin
Jobbar du i kommunen? Sjekk når du får meir i løn
– Jeg trodde at matbudsjettet da ville gå ned, men nei, sier Hege Hansen.
Ole Martin Wold
Hege snur på skillingen i dyrtida: – Det er strøm- og matbudsjettet som velter alt
Anita Arntzen
Sju millioner i helsekø. 500 unødvendige dødsfall hver uke. Midt i den britiske helsestormen står norske Ida (37)
MINISTERBESØK: Ingvild Kjerkol besøkte Emma Straub på St. Olavs hospital i forkant av sykehustalen. Fagforbundet krever flere lærlinger som Emma i norske sykehus.
John Olav Berdahl
Helsefaglærling Emma (18) er framtidas arbeidskraft på sykehuset
KREV HANDLING: Janne Håkonsen jobbar som sosialkonsulent i Nav Sagene og er tillitsvalgt i Fagforbundet. Ho er uroa over fleire månaders ventetid på AAP-søknadar og den store prisauka.
Øystein Windstad