NTB

– Det er helt riktig å prioritere sikkerhet i en tid hvor krigen herjer i Ukraina. Det støtter vi. Samtidig viser de få nøkkeltallene vi har fått, at pengebruken øker voldsomt, også på nye politiske satsinger. Det gjenstår å se om regjeringen har hatt evne til å gjøre reelle prioriteringer, sier Høyres nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru.

Budsjettlekkasjene i forkant av tirsdagens budsjettfremleggelse summerer seg til nær 20 milliarder kroner, påpeker Bru.

– Revidert budsjett fremstår nesten som et ekstra statsbudsjett hvor pengene sitter løst. Regjeringen har blitt så politisk uenig med seg selv at de trengte et nytt budsjett midt i året. Og nå venter basar i Stortinget i år igjen, sier hun.

Frykter for renten

Norske familiers største bekymring er renten, ifølge Venstres finanspolitiske talsperson Sveinung Rotevatn.

– Det ser ut til å være finansministerens minste bekymring. Budsjettet er faktisk mer ekspansivt enn Norges Banks øvre anslag, sier han.

BEKYMRET: Sveinung Rotevatn er bekymret for hvordan pengebruken vil påvirke renten.

Leif Martin Kirknes

Rotevatn frykter at økningen til 418,7 milliarder kroner i oljepengebruken i revidert nasjonalbudsjett kommer til å holde rentene høye lenger, samt bidra til å øke renteforskjellene mellom Norge og andre land.

Venstre er med på at Forsvaret må styrkes, og at støtten til Ukraina må økes. Men at regjeringen blant annet bruker penger på å reversere domstolsreformen – mot de fleste faglige råd – er «hodeløs prioritering», mener Rotevatn.

– Tatt høyde for

Regjeringen vil bruke marginalt mer oljepenger enn Norges Bank har sett for seg, men det vil ikke påvirke renteplanene, mener DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland.

Til NTB sier Haugland at oljepengebruken i forslaget til revidert nasjonalbudsjett var som ventet, gitt de lekkasjene som har kommet på forhånd.

ROLIG: Kjersti Haugland er ikke bekymret for renten.

DNB

Det gjelder blant annet økt pengebruk til Ukraina, Forsvaret og helsevesenet – der helseminister Jan Christian Vestre mandag varslet bruk av 2 milliarder kroner for å korte ned ventelistene.

– Det lå i kortene de ikke ville hanke inn alt dette ellers i budsjettet, sier sjeføkonomen.

Bruken av oljepenger er så vidt høyere enn Norges Bank så for seg i mars. Da anslo sentralbanken en stimulanseffekt på norsk økonomi på 0,6 prosent. Dette budsjettforslaget ligger på 0,7 prosent.

– Budsjettet er hakket mer ekspansivt en Norges Bank hadde sett for seg. Det gir et litt større puff inn i økonomi, men ikke stort nok til å ha noe å si for renteplanene slik de lå. Det ligger an til rentekutt i desember, sier Kjersti Haugland.

– Det blir brukt mer penger, men dette har Norges Bank allerede i stor grad tatt høyde for, konkluderer hun.

(©NTB)

fredrik.moen.gabrielsen@ntb.no