JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Foretaksmodellen

Høyre vil beholde helseforetakene. Mener det er unødvendig å skape usikkerhet rundt dagens modell

Det er ingen grunn til å skape usikkerhet rundt sykehusstrukturen i Norge, mener Høyre.

Det er ingen grunn til å skape usikkerhet rundt sykehusstrukturen i Norge, mener Høyre.

Frøydis Falch Urbye

Det er en oppskrift på sentralisering å vrake dagens sykehusmodell slik SV, Senterpartiet og Rødt ønsker, advarer Høyres Sveinung Stensland.

2021061711543420210617115433

aslak@lomedia.no

Høyre stiller seg bak de fire regionale helseforetakene: Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst.

– Styrene i helseforetakene er basert på folk som kjenner de ulike regionene godt. Vil man tilbake til den gamle måten å styre på, får man også en kronisk underfinansiering av sykehusene – slik vi opplevde da fylkene drev dem, sier Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson i Høyre, til FriFagbevegelse.

Aktuelt: Styring av sykehus skiller rødgrønne partier. Slik vil Fagforbundet ha det

Beskylder Ap for skinndebatt

Den stadig økende motstanden mot helseforetaksmodellen skyldes at partier som SV, Sp og Rødt er kritiske til at sykehusene nærmest er organisert som et aksjeselskap. Alle tre vil skrote modellen.

Ap og Fagforbundet ønsker å utrede en modell for bedre representasjon i de lokale og regionale styrene. Sykehusene skal fremdeles eies av staten, men styringen må få bedre demokratisk forankring enn i dag, mener Ap.

Ifølge Stensland er innvendingen fra Ap og Fagforbundet en mistillit til personene som utgjør de lokale og regionale styrene.

– Den demokratiske forankringen er mer enn god nok. Disse styrene er en god miks av lokalpolitikere og folk som kan litt om næringsstrukturen i sitt område. Dette er personer som gjør en bra jobb og sikrer oss gode sykehustjenester, sier Høyres helsepolitiker.

Og minner om at styremedlemmene i de regionale helseforetakene blir oppnevnt av helseministeren.

Saken fortsetter under bildet.

Sveinung Stensland er helsepolitisk talsperson for Høyre.

Sveinung Stensland er helsepolitisk talsperson for Høyre.

Pressebilde

Bekymret for underfinansiering

Helseforetakene ble opprettet av Stoltenberg 1-regjeringen i 2001. Formålet med reformen for 20 år siden var å flytte ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene til staten.

Ap er eneste parti som hele tiden har støttet modellen. Høyre var imot foretaksmodellen fram til partiet endret standpunkt i 2017.

– Fjerner man helseforetakene, mister man også en viktig samordnet funksjon på regionalt nivå. Da må en statlig organisering gjøre det samme som foretakene gjorde, og vi er på full vei mot et direktorat som styrer det hele. Derfor er det en oppskrift på sentralisering å skrote modellen som SV, Sp og Rødt vil, mener Stensland.

{f1}

Samarbeid mellom kommune og sykehus

Høyre og Stensland går inn for å skape enda bedre samarbeid mellom kommunene og sykehusene. Ifølge Høyre-politikeren er det ingen grunn til å skape usikkerhet rundt sykehusstrukturen i Norge.

– Samarbeidet som er satt i gang mellom kommunene og sykehusene, er viktig for å komme videre. Dette har styrket seg under pandemien, både hva digital samhandling og samarbeidet om pasienter angår, sier han.

– Denne fleksibiliteten vil vi dyrke videre. Pasienten er ikke opptatt av om hjelpen kommer fra staten, fylkeskommunen eller kommunen. Det er viktig å huske at vi knapt har lagt ned et sykehus sammenlignet med hva den rødgrønne regjeringen gjorde før oss, påpeker Stensland.

Høyre går også inn for større pasientdeltakelse. Det handler ikke bare om den enkelte pasients møte med helsetjenesten, men også at pasienter er med på alle nivåer når det tas beslutninger om hvordan helsetjenesten skal organiseres.

– Pasienten skal tas med på råd. I stedet for at de sitter på gangen, skal de være med. Det er en grunnleggende rettighet. Helsetjenesten er til for pasientene. Det må vi ikke glemme, understreker Sveinung Stensland.

Kritikk preget av støy

Han synes kritikken mot dagens modell er farget av støyen i Oslo, Innlandet og på Sørlandet. Denne uken ble det kjent at det nye hovedsykehuset i Innlandet skal ligge i Moelv i Ringsaker kommune. Hamar og Gjøvik mister sine sykehus.

Men Stensland minner om at det aldri er blitt investert mer i norske sykehusbygg enn med modellen som har eksistert siden 2002.

– Ved siden av at sykehusene har fått store ressurser, har pasientbehandlingen gått kraftig opp. Ventetiden er også lavere nå enn da vi tok over regjeringsmakten i 2013, sier Stensland.

Etablert et helsefellesskap

I partiprogrammet for neste stortingsperiode fra 2021 til 2025, som ble vedtatt på Høyres landsmøte i mai, står det blant annet følgende om sykehusene og spesialisthelsetjenesten:

«Høyre vil bedre samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.»

– Fem prosent av pasientene står for halvparten av innleggelsene ved norske sykehus. Dette dreier seg om eldre og de som er mest alvorlig syke. Derfor har vi etablert et helsefellesskap i kommunene, sier Stensland.

Etableringen er en avtale mellom regjeringen og kommunenes interesseorganisasjon KS. Temaer i avtalen er bedre samhandling, oppfølging av de mest syke pasientene og henvisningspraksis.

Innenfor somatikk dreier dette seg om de såkalte svingdørspasientene.

– Det kan være bedre at pasienten blir liggende på sykehjemmet og får forsterket støtte fra sykehuset. Det samme gjelder i psykisk helse. Utfordringen er at noen pasienter blir kasteballer og havner mellom barken og veden. Det er det verste som kan skje. Helsefellesskapene skal bidra til bedre samarbeid mellom kommunen og sykehuset, sier Stensland.

Fakta om foretaksmodellen

• De fire regionale helseforetakene (RHF) Helse sør-øst, Helse vest, Helse Midt-Norge og Helse nord styrer til sammen 30 helseforetak. 20 av disse omfatter alle landets offentlige sykehus, mens de øvrige ti utfører spesialoppgaver innen innkjøp, IKT og apotek.

• Før helseforetaksreformen var sykehusene underlagt politisk styring av folkevalgte i fylkestingene. Da helseforetaksmodellen ble innført, ble den politiske styringen erstattet av eierutnevnte profesjonelle styrer.

• Flertallet i RHF-styrene utnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet. Deretter utnevner RHF-styrene flertallet i hvert av styrene i de underliggende helseforetakene. De eierutnevnte styremedlemmene er ikke ansvarlige overfor velgerne, men svarer kun til eierne.

• Foretaksmodellen krever at både de lokale og de regionale helseforetakene følger regnskapsloven. Det betyr blant annet at drift og investering er i samme budsjett.

• Hvis sykehusene trenger nye bygg eller nytt utstyr, må de stille med egenkapital for å kunne søke om lån fra Helse- og omsorgsdepartementet. Denne egenkapitalen må sykehusene bygge opp gjennom å drive pasientbehandling med økonomisk overskudd.

• Det er derfor man ofte ser at sykehus forsøker å effektivisere pasientbehandlingen eller kutter i pasienttilbudet i årene før de skal gjøre store investeringer i nye sykehusbygg.

• Forsvarerne av helseforetaksmodellen peker på at reformen har gitt bedre kontroll på utgiftene til sykehusene.

Kilde: Senterpartiet/NTB

MEST LEST:
USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

Thomas Sætveit Jensen / TV Klipp

Sykepleier Lajla (55) er kvalm og svimmel hele tiden etter to hjernesvulst-operasjoner: – Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

Vidar Eriksen

Jeg blir snart pensjonist – Hva bør jeg tenke på?

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy