Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Frode Rønning

frode@lomedia.no

For et par uker siden vedtok Stortinget et veikart for nye pensjonsregler.

Høyres nestleder Henrik Asheim håper de nye pensjonsreglene kan tre i kraft allerede fra nyttår 2025. Det er trolig for optimistisk.

Statssekretær Ellen Bakken (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet minner om at det er store endringer som må gjennomføres før de nye reglene kan tre i kraft.

– Det er omfattende endringer som skal gjøres i pensjons- og trygdesystemet. Det er lovforslag som skal sendes ut på høring. Vi må få på plass en sliterordning med partene i arbeidslivet, og de skal involveres i den.

Les også: Pensjonen endres: Ti spørsmål og svar

Sliterordningen

Bakken sier det ikke er tid til å sette ned et eget utvalg som skal jobbe med ny sliterordning. Departementets plan er å avholde møter med partene i arbeidslivet. 

– Dette er et arbeid alle åtte partene i arbeidslivet skal være involvert i, sier Bakken.

Det betyr at både Unio, YS, Akademikerne og LO vil bli invitert med i arbeidet, sammen med de fire store partene på arbeidsgiversida.

Les også: Dette vet vi om sliterordningen så langt

Veien videre

Bakken ser for seg at en stortingsproposisjon med et lovforslag om pensjon kan bli sendt til Stortinget våren 2025, med sikte på at Stortinget vedtar denne før sommeren 2025. 

Så trenger Nav tid til å endre sine systemer. 

Departementet legger opp til at de nye pensjonsreglene skal tre i kraft fra 1.1. 2026.

– Det blir travelt nok, sier Bakken.

Neste evaluering

I pensjonsforliket ble partiene enige om evaluering av de grunnleggende pensjonsreglene hvert tiende år.

Forrige evaluering startet i 2021 og fører til at nye regler trer i kraft fra 2026. Vil neste evaluering skjer i 2031 eller 2036?

– Vi konsentrerer oss om å få på plass de ordningene som er vedtatt nå, sier Bakken. 

Hun vil ikke ha noen mening om når neste tiårige evaluering skal starte. 

Glad for enighet

Høyres nestleder og medlem av arbeidskomiteen på Stortinget, Henrik Asheim, er glad for at alle hovedsammenslutninger stilte seg bak pensjonsforliket som ble presentert for tre uker siden.

At deler av fagbevegelsen er kritisk til levealdersjusteringen fra 2011, mener han er legitimt.

– Det som er veldig positivt, er at så store deler av trepartssamarbeidet er positive, sier Henrik Asheim til FriFagbevegelse.

Mot omkamp

Asheim har deltatt i en rekke debatter og fått med seg kritikken mot økt pensjonsalder. Han stilte selv som appellant på demonstrasjonen mot pensjonsforliket utenfor Stortinget i forrige uke.

Han understreker imidlertid at forliket ikke handler om å øke aldersgrensene, men bare følger opp levealdersjusteringen.

– Det som er saken nå, er at aldersgrensen for de sosiale tjenestene skal følge levealdersjusteringen. Noe annet ville gitt en omkamp om hele pensjonsreformen. Det skal vi ikke ha, sier Asheim.

– I tillegg kommer det inn flere ting som gjør forliket bedre, med en ordning for sliterne, og skjerming for uføre. Det er grep som er helt nødvendige for at økningen i pensjonsalderen ikke få usosiale utslag, mener Asheim.

– De som demonstrerte mot pensjonsforliket er 12 år for sent ute, poengterer han.

Roser SV

Det ble et bredt forlik, kun uten Frp og Rødt. Høyres nestleder hadde ingen tro på at SV skulle bli med, innrømmer han også i etterkant.

Han gir imidlertid SV all ære for å bli med.

– Det, og at vi fikk med oss MDG, gjør at flertallet blir større og tryggere for framtida, sier han.

Rødt trakk seg, men Asheim opplevde at partiet var med så lenge forhandlingene varte, og at de også var med helt reelt selv om det endte med et nei.

Frp

At Frp ikke ble med på forliket, mener han er uproblematisk med tanke på et eventuelt regjeringssamarbeid etter kommende stortingsvalg.

– Frp gikk tidlig fra borde. Jeg hadde ønsket at de ikke gjorde det. Det er alltid bedre å sitte ved bordet og være med å påvirke. Dette var et valg de tok. Frp var heller ikke med i 2008 og 2011. Og vi har dannet en ren Høyre/Frp regjering etter det likevel.

Men:

– Det er nettopp derfor det er så viktig å få til forlik med så bred oppslutning.

– Betyr det at pensjonsspørsmålet blir en ikke-sak i neste stortingsperiode?

– Pensjon vil alltid bli diskutert. Men selve pensjonsreformen vil ligge der. Vi må jobbe litt lenger, vi vil ha levealdersjusteringen, en sliterordning og en skjermingsordning for uføre.

Mer pensjonssparing

En av Høyres viktigste saker ved forliket var en økning av grensen for skattefradrag ved individuell pensjonssparing. Den blir fra 2026 hevet fra 15.000 til minst 25.000 kroner i året.

Asheim mener det er en viktig sak for mange.

– Det er viktig at man, hvis man har litt til overs, kan få muligheten til å spare til sin egen pensjon og skaffe seg et ekstra bidrag til pensjonsalderen, sier han.

– Ikke alle har råd til det med dagens dyrtid?

– Jeg sier ikke at alle råd til å spare til pensjon. Men det er fint å kunne ha muligheten til det, svarer Asheim.