Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– De som ønsker det, bør kunne jobbe noe mer i perioder når det trengs, uten å bryte loven.

Det sier Anna Molberg til FriFagbevegelse. Hun sitter på Stortinget for Høyre.

– Det er fra arbeidstakerens perspektiv jeg ser det, sier hun.

Forslaget får applaus fra Fremskrittspartiet.

– Arbeidsfolk etterspør stadig større fleksibilitet, sier Dagfinn Olsen. Han sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Olsen er sikker på at også mange av medlemmene i LO vil applaudere forslaget.

Nestleder Bjørnar Skjæran (Ap) i arbeids- og sosialkomiteen vender tommelen ned.

Bjørnar Skjæran (Ap) frykter det han omtaler som «et amerikanisert arbeidsliv» med Høyres forslag om ny stillings-kategori i arbeidsmiljøloven.

Jan-Erik Østlie

Konsekvensene av forslaget vil ifølge Skjæran føre til at flere arbeidstakere vil stå alene «når de blir presset til å ta på seg arbeid til alle døgnets tider».

«I dag får de som går på jobb på kveld, natt og i helgene også overtidsbetaling. Det Høyre foreslår, vil også gjøre at mange ikke har rett på disse tilleggene», skriver Skjæran i e-post til FriFagbevegelse.

Gammelt forslag, ny kategori

En komite har laget utkast til nytt partiprogram for Høyre. Komiteen har foreslått å endre arbeidsmiljøloven og opprette en ny type stilling i arbeidslivet.

Dette skal kalles en delvis uavhengig stilling. Partiet har foreslått dette gjennom mange år, men forslaget har aldri fått gjennomslag.

– Hva går det ut på?

– Vi vil ha en ny tilknytningsform til arbeidslivet. Et tillegg til de kategoriene av stillinger vi har i dag, som midlertidig stilling, deltidsstilling og innleie, forklarer Molberg.

I dag finnes det en kategori som kalles særlig uavhengig stilling.

Det er ansatte som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger.

De som i dag har en særlig uavhengig stilling, har ikke de samme rammene for arbeidstid som andre. Det betyr blant annet at de kan jobbe lengre dager uten at det utløser overtidsbetaling.

Kategorien særlig uavhengig stilling er uklar, synes Høyres Anna Molberg. Og mange arbeidstakere er kategorisert ulovlig der, mener hun. Det vil hun rydde opp i.

I andre enden av skalaen er det vanlige arbeidstakere som må følge reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Denne gruppa har for eksempel krav på overtidsbetaling etter ni timers arbeidsdag. Eller hvis de jobber mer enn 40 timer per uke.

Hybrid

Anna Molberg i Høyre sier at forskjellen på særlig uavhengig stilling (kategorien som finnes i dag) og delvis uavhengig stilling (Høyres forslag), er denne:

Den nye kategorien skal ha et tak på hvor mye man kan jobbe totalt. Og den bør gjelde for flere.

– Delvis uavhengig stilling vil være en slags hybrid mellom særlig uavhengig stilling og en vanlig arbeidstaker, sier Molberg.

Bakgrunn: Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp

Omstridt

Da Høyre kom med forslaget i 2020, mente Peggy Hessen Følsvik i LO at det var gammelt nytt og en fryktelig dårlig idé.

LO og Følsvik har ikke endret standpunkt, opplyser LO-lederen via kommunikasjonsavdelingen.

«Det Høyre er ute etter her, er å spare arbeidsgiveren for overtidsbetaling og betaling for ubekvem arbeidstid», mener Følsvik.

Det avviser både Anna Molberg i Høyre og også Dagfinn Olsen i FrP.

– Eventuelle ulemper må reflekteres i grunnlønna. Og det må avklares tydelig når en person blir ansatt i en bedrift, understreker Molberg.

Dagfinn Olsen (FrP) mener samfunnet må ha tillit til at arbeidsgiverne vil sørge for at ansatte får ordninger som passer arbeidstaker best.

Annika Byrde/NTB

Arbeidsgiver kan være villig til å betale noen ekstra kroner i lønn, som en følge av penger spart på overtidsutbetaling, tror Olsen.

– Amerikanisert arbeidsliv

Bjørnar Skjæran i Arbeiderpartiet peker på at arbeidsmiljøloven i dag ikke hindrer folk i å jobbe ekstra. Han frykter det han omtaler som «et amerikanisert arbeidsliv».

– Men arbeidsfolk vil gjerne ha større fleksibilitet enn i dag, ifølge Høyre og Frp?

– Det er fullt mulig i dag, og det blir gjort stadig vekk. Men partene lokalt må bli enige om det.

– Unngå råtne jordbær

Høyre-politiker Anna Molberg, som selv er jurist, kommer fra Innlandet og forteller at hun har mye kontakt med landbruket. Bønder i høysesongen er frustrerte, ifølge Molberg, fordi de overskrider grensene i arbeidsmiljøloven når det er nødvendig å ta i et ekstra tak.

– Bønder vil ha mer fleksibilitet. Slik at de slipper å velge mellom å være lovbryter eller la jordbærene råtne, sier Molberg.

– Men Høyre har vel andre i tankene enn bønder i høysesongen?

– Ja, det kan være hvem som helst. Alt fra unge advokater som vil bygge karriere, til folk som jobber med korte prosjekter.

Lovbrudd i departementet

Tidligere i høst stilte Anna Molberg spørsmål til arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) om antall brudd på arbeidstidsbestemmelsene i hennes eget departement. Det viste seg å ha økt fra 36 i 2019 til 69 i 2023.

Arbeidsminister Brenna viste til at departementet hadde 42 flere ansatte i 2023.

Molberg i Høyre vil ikke kritisere arbeidsministeren eller de ansatte i departementet for lovbruddene.

– Det reflekterer heller et behov for å slippe å bryte loven, når de periodevis har mye å gjøre, sier Molberg.

Maks antall timer

Hvis landsmøtet i Høyre er enig med programkomiteen, er tanken at en arbeidsminister ber om å utrede forslaget. Anna Molberg ser for seg at et utvalg med eksperter kan jobbe fram en konkret utredning. Hun vil ha med både representanter fra fagbevegelse og arbeidsrettsjurister.

En utredning må ha med et maks-tak på antall timer en delvis uavhengig stilling kan ha, ser Molberg for seg.

– Hva bør maks-taket være, mener du?

– Det må vi finne ut av. Vi er ikke interessert i å normalisere 80-timers arbeidsuke, svarer Molberg.

Olsen i Frp mener samfunnet må ha tillit til at arbeidsgiverne vil sørge for at ansatte får ordninger som passer arbeidstaker best.

– Jeg ser det fra arbeidsfolks side, definitivt, sier Olsen.