Hun gikk til legen og sa hva problemet var: – Jeg er mann

OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Husker du Mariel? Barnehageassistenten i Bjerkvik barnehage utenfor Narvik, som hver dag våknet i en kropp som var helt feil, som var det motsatte kjønn. Alt i henne var, ifølge henne selv: Mann.

STØDIG: Daniel Frantzen en kar med ungkarsleilighet i Bjerkvik og campingvogn på Skjomen.

Werner Juvik

– Jeg er mann

Det er seks år siden Fagbladet fikk bli med på den lange reisen, reisen til å bli Daniel. Seks år siden vi møtte ei ung dame som bodde på rommet hos mor.

Hun bar navnet Jannicke Mariel Frantzen, muret seg inne med PC og gaming. Skjulte ansiktet bak langt hår og kroppen i store posete klær, som en saccosekk.

Hun hadde overlevd ei ungdomstid med sterke depresjoner. På et tidspunkt like før vi møtte henne, var hun fast bestemt på å avslutte livet.

Så gikk hun til legen og sa rett ut hva problemet var: – Jeg er mann.

Fulle av spørsmål om et medisinsk område ingen riktig forstår, hang Fagbladet med gjennom to år – på reiser, venterom, Rikshospitalet, sykeseng og operasjoner.

JOBBEN: I dag er Daniel konstituert ped. leder i Bjerkvik barnehage. Halve hans ti år lange karriere har vært som mann.

Werner Juvik

Skjegg og håndtrykk

Daniel jobber fortsatt i Bjerkvik barnehage. I dag som konstituert pedagogisk leder med ti års ansiennitet, hvorav halvparten som mann. Den skjeggete barnehageansatte møter oss med et fast, selvsikkert håndtrykk.

Det er ganske langt fra hva vi møtte i januar 2018.

Da var stemmen på vei til å endres av hormoner hun hadde begynt å ta noen måneder tidligere. En rekke konsultasjoner hos psykolog og utredninger hadde munnet ut i grønt lys for kjønnsbekreftende behandling.

De kommende to årene skulle Fagbladet få bli med og se Daniel vokse fram.

KJENT MANN: I ei lita bygd som Bjerkvik vet alle hvem Daniel er og kjenner reisen hans. Daniel valgte å være helt åpen med hva han ville gjøre.

Werner Juvik

Campingvogn og spikertelt

I bakgrunnen på hotellbaren i Bjerkvik spilles det countrymusikk. Tekster om den ensomme mann, savn og hjerte – smerte fyller rommet. Det passer godt til den litt harry og litt macho unge mannen, eller bondeknøl fra nord, som han sier selv.

– Hvordan er livet nå?

– Nå kjenner jeg meg selv. Nå er jeg mann. Jeg forandrer meg ikke så mye mer enn dette. Operasjoner er jeg ferdig med, sier han og drar litt i et fyldig skjegg.

Han påstår det ikke skjer så mye i livet, men smiler bredt mens han forteller:

– Jeg har nettopp kjøpt campingvogn med plass på Skjomen camping. Ei vogn med spikertelt, grill og hele pakka.

Der har blitt noen fester i sommer og et liv i shorts og bar overkropp. For første gang i livet.

SISTE NATT: Her er Daniel i 2019. Bildet av Mariel er siste kveld som jente tre år tidligere.

Werner Juvik

Ved døra til herregarderoben

– Du sa en gang at du ville være han som kaster skjorta på fest og turer i vei i bar overkropp?

Daniel ler.

– Det har jeg ikke gjort, men jeg har vært i svømmebasseng. Jeg besvimte nesten i køen på vei inn i herregarderoben.

Kollegene i barnehagen forteller om Daniel at han er den karen som drar på byen og spanderer på alle. Det kan bli dyrt.

– Jeg har spart mye på den campingvogna. For nå er jeg der på Skjomen hver helg framfor på byen. Der samles vi i hverandres campingvogner, er sosiale og har fester, forteller Daniel.

Og går i bar overkropp.

UNGKARSPALASS: Vogna på Skjomen camping.

Ola Tømmerås

Riktig valg

På denne tiden, en høstkveld for seks år siden satt den kommende Daniel i en vinduskarm på pasienthotellet ved Rikshospitalet i Oslo og ble intervjuet av Fagbladet. Ved lunsjtider den påfølgende dagen skulle han møte på Ullevål sykehus. Til «The point of no return». Livmora skulle ut.

Det siste vi så av Mariel var at hun gikk med stødige skritt i sykehuspyjamas gjennom korridoren til operasjonsstua ved Ullevål sykehus. Kirurgen forklarte: Fire snitt, to her og to der og rett ut.

– Alt kvinnelig holder meg tilbake. Det må vekk, sa han rolig og overbevisende til Fagbladet.

Det drastiske valget var rett. Det er han fortsatt ikke i tvil om.

Jeg er den jeg er

Mens alt var som mørkest, mens selvmordstankene virket fornuftig, fant han nøkkelen: Å si det rett ut som det er.

Han gjør det fortsatt, usminket og ærlig om intime detaljer i operasjonene, om mindre komplikasjoner som brystvorte som falt av, som han sydde på igjen sjøl. Man er ikke mann for ingenting. Men han takket nei til den siste operasjonen.

– Det er min drøm å kunne stå og pisse, men operasjonen er for komplisert med liten sjanse for vellykket resultat og veldig stor risiko for alvorlige komplikasjoner. Jeg er ferdig med å skjære i kroppen. Den jeg er i dag, er den jeg er.

Dame får vente

Ungkarsleiligheten til Daniel i Bjerkvik sentrum er ryddigere enn vanlig for menn på hans alder.

– Huseier hadde takstmann på besøk her om dagen, så da måtte jeg rydde, forklarer Daniel nesten litt unnskyldende mens han inviterer inn.

I leiligheten er det nye ting og gamle ting i en salig blanding, men viktigst av alt: En ny gaming-PC til 25 lapper.

– Den er god å ha!

– Hva med dame?

Et pinlig dårlig spørsmål som det er umulig ikke å stille.

– Nei, ikke ennå. Det får vente litt til. Det tør jeg ikke.

Men stemningen er god.

– Ting i livet har løsnet. Jeg har en campingvogn som er min, bare min, spikertelt, gassgrill, mange venner og trives.

Livet er i gang for Daniel.

KAR: Barna i Bjerkvik barnehage i dag, kjenner bare Daniel som Daniel. Mer enn halve hans ti år lange karriere har vært som mann.

Werner Juvik