Arbeidsliv
Hva er en arbeidsavtale? Dette må du vite
AVTALE: Det er arbeidsgivers ansvar å sørger for en arbeidsavtale er på plass.
Colourbox.com
Det lønner seg å ha en skriftlig kontrakt med arbeidsgiveren din.
aslak@lomedia.no
En arbeidsavtale er det samme som en arbeidskontrakt.
I alle arbeidsforhold skal det inngås en slik avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det slår arbeidsmiljøloven fast.
Dette gjelder alle ansettelser – uavhengig om stillingen er fast eller midlertidig. Det finnes ingen unntak fra denne regelen.
Ansvaret for å sørge for en slik avtale hviler fullt og helt på arbeidsgiver.
Vær tidlig ute!
Det er lurt å inngå en tydelig arbeidsavtale så tidlig som mulig. Da vil det være lettere å unngå en konflikt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Oppstår det en uenighet, har arbeidstaker rett til å få hjelp fra en tillitsvalgt eller en annen arbeidstakerrepresentant. Dette gjelder både ved endringer i avtalen og under arbeidet med å få i stand en slik avtale, ifølge Arbeidstilsynet.
Fra 1. juli 2024 er det nye krav til hvilke opplysninger en arbeidsavtale skal inneholde. Hensikten med disse endringene er å gi arbeidstakeren mer kunnskap om hva en slik avtale er.
Nye krav skal bidra til «tydeligere og mer forutsigbare arbeidsforhold».
Før og etter 1. juli
Det er et minimum at en arbeidsavtale skal inneholde følgende:
• Navn på arbeidsgiver og arbeidssted
• Beskrivelse av arbeidet
• Oppstart, arbeidstid og arbeidsperioder
• Retten til ferie og feriepenger
• Lønn og godtgjørelse
• Oppsigelse
• Eventuelle tariffavtaler
Fra 1. juli skal disse ti opplysningene være med i alle nye arbeidsavtaler:
• Arbeidssted
• Eventuell prøvetid
• Fravær betalt av arbeidsgiver
• Oppsigelse
• Ulike lønnselementer
• Varierende og periodevis arbeidstid
• Vakt-endringer og overtid
• Identitet til innleier
• Rett til kompetanseutvikling
• Ytelser til sosial trygghet som arbeidsgiver betaler for
Færre misforståelser
Sindre Hornnes er ungdomsrådgiver i LO og leder for organisasjonens årlige sommerpatrulje. Endringene fra 1. juli er til fordel for arbeidstakere så vel som arbeidsgivere, mener han.
– Disse lovendringene skaper mer forutsigbarhet og sørger for å beskytte både arbeidstakere og arbeidsgivere mot misforståelser, sier Hornnes til FriFagbevegelse.
Han synes det er veldig bra at lovverket tydeliggjør hvilke rettigheter og plikter man har som arbeidstaker og følger opp det seriøse bedrifter praktiserer i arbeidslivet.
Strammer inn frist
En av endringene er fristen for når de skriftlige arbeidsavtalene skal være på plass. Fra 1. juli er det senest sju dager etter første arbeidsdag. Tidligere var fristen én måned.
Den nye endringen gjelder dersom arbeidsforholdet ditt har en varighet på mer enn én måned. Dersom det er mulig å få arbeidsavtalen klar tidligere enn én måned, skal arbeidsgiver sørge for det.
– Denne fristen har vært for raus og hadde behov for en innstramming. Det har vært for lenge å vente 30 dager på å vite hva man har avtalt, påpeker Hornnes.
Gjelder nye avtaler
De nye kravene gjelder for avtaler som blir inngått fra 1. juli 2024. Det er ikke krav om å oppdatere avtaler som kom på plass før dette tidspunktet.
Dersom arbeidstaker likevel ber om få inn nye opplysninger i den eksisterende arbeidsavtalen, skal arbeidsgiver gjøre det. Fristen for arbeidsgiver er i så fall to måneder.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er Norges største interesseorganisasjon for bedrifter. De har informert sine medlemsbedrifter om de nye kravene fra 1. juli.
Anbefalingen fra ledelsen er at bedriftene begynner arbeidet med å oppdatere arbeidsavtalene i god tid før denne datoen.