Leif Martin Kirknes

leif.martin.kirknes@fagbladet.no

Hva skal et medlemskap i Fagforbundet koste? Debatten er i gang, i forkant av høstens landsmøte.

En arbeidsgruppe har innstilt på noen forslag. Et vesentlig forslag er gradvis å senke kontingenten for arbeidende medlemmer fra 1,45 prosent av bruttoinntekt og ned til 1,25 prosent over fire år, med et fortsatt makstak på 746 kroner per måned.

Målet til forslagsstillerne er å lokke til seg flere medlemmer ved å ha lavere pris. Det har kommet flere folk inn i yrkene Fagforbundet dekker, men det har ikke ført til flere medlemmer.

For ikke å rokke ved økonomien til forbundet, ble det i debattdokumentet «En kontingentmodell for fremtiden» foreslått flere løsninger for å finansiere den reduserte kontingenten.

En av løsningene i debattheftet består av å redusere overføringer til forbundets fagforeninger, fra 0,3 prosent av bruttoinntekt i dag og gradvis ned til 0,25 prosent om fire år.

• Økt kjøpekraft for pensjonistene, viser tall fra Nav

Men det falt i dårlig jord hos forbundets regioner. Alle regionene hadde tilbakeholdne bemerkninger på dette punktet, og flere var totalt imot grepet.

På et møte denne uka gjorde Fagforbundets forbundsstyre retrett, og vil nå la fagforeningene beholde sine tilmålte andeler av kontingenten. Kuttet tar de sentralt, slik flere regioner ønsket i høringsrunden.

– En veldig viktig endring vi har vedtatt, er å la fagforeningene beholde 0,3 prosent, om lag dagens inntekter, til drifta si, sier Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet.

Pensjonist-diskusjon

Det er dog hvorvidt pensjonist-medlemmer bør betale mer som har fått mest oppmerksomhet med tanke på kontingentdebatten så langt. Forslaget går ut på å øke prisen på pensjonistmedlemskap opp til fylte 76 år med 500 kroner årlig. Etter det er pensjonistmedlemskap per dags dato gratis, men der ønsker også arbeidsgruppen noen endringer.

De foreslår at pensjonister skal betale døyt 1500 kroner fram til de fyller 75, som er tilsvarende utgiftene forbundet mener hver enkelt pensjonist gjennomsnittlig har for dem, med ting som forsikringer og aktiviteter. Mellom 76 og 85 års alder lå det i forslaget at pensjonistene skal betale 650 kroner for sine utgifter. Her dekker et LO-fond forsikringen.  

Blant annet har diskusjonen om dette gått livlig mellom pensjonistutvalget til Fagforbundet i Tønsberg og nestleder Larsen.

Larsen sier forbundsstyret har gjort noen endringer også her, etter tilbakemeldingene som har kommet. Det gjelder Fagforbundet-pensjonister som er over 75 år i det ordningen trer i kraft. De får et slags amnesti for det nye regimet – det får ikke tilbakevirkende kraft for dem.

– De beholder dagens ordning, sier Larsen.

I tillegg senkes «taket» ned til 80 år i alder før totalt kontingentfritak.

• Nå krever Sylvi Listhaug milliard-hjelpepakke før lønnsoppgjøret

Beholder hovedforslag

Men forbundsstyret har ikke endret på selve hovedforslaget om å øke medlemskapsprisen for pensjonister til rundt 1500 kroner.

– Forbundsstyret holder på forslaget som ligger der, om en type selvkost på pensjonister, sier Larsen.

De årlige faktiske snittkostnadene for pensjonister er rundt 888 kroner i innbo, 190 kroner til stønadskassa, kontingent til pensjonistforbundet på kr. 207, Fagbladet/almanakk kr. 70 og 173 kroner til pensjonistdrift – slik som pensjonistarbeid i fagforeninger, konferanser, drift av pensjonistutvalg og overføringer til regioner. Totalt kr. 1528.

– Pensjonister er en viktig gruppe for oss, fastslår Larsen.

– Noen mener 1500 kan være i overkant for de av pensjonistene som er dårligst stilt?

– Det er klart at for en minstepensjonist, så merkes det om kontingenten går fra 1000 til 1500. Men om alternativet er å melde seg ut, vil man i så fall miste kollektiv hjemforsikring. Skal du ut på markedet og betale den, må du sannsynlig opp i 2500–3000 kroner for samme kvalitet. Dermed kommer en totalt sett godt ut i forhold til kostnaden, sier Larsen.

Innstillingen går ut til landsstyret, som skal drøfte saken i mars. Deretter legges det fram en innstilling, som vil behandles på landsmøtet til Fagforbundet i høst.

Pris/kvalitet-diskusjon

Larsen anser det som positivt for de yrkesaktive medlemmene om kontingenten går ned, særlig for dem med lav lønn.

– Flertallet i forbundsstyret er positive til redusert kontingent for våre medlemmer. Det betyr mye for de av våre medlemmer som er lavest lønna. Effekten av det tror jeg er ubetinget positiv framover, med tanke på ting som strømpriser, usikre rentebaner og en pandemi som slår ned internasjonal økonomi, sier han.

Flere av regionene uttrykker i debattheftet fra i fjor høst derimot usikkerhet rundt hvorvidt det er lurt å senke selve medlemskontingenten som tiltak for å få flere medlemmer. «Vi må være attraktive og levere gode tilbud, billig er ikke alltid bra!» heter det fra representantskapsmøtet i region Viken, som legger til at økt fagforeningsfradrag heller ikke er tatt med i beregningen. Det er litt under halvparten hos dem som støtter forslag om å redusere kontingent.

Vestlands representantskap har vedtatt en uttalelse der de fastslår at kvalitet og fellesskap i størst mulig grad teller, og støtter ikke forslaget om å senke kontingenten. «Å argumentere for nedtrekk i kontingent for å øke rekrutteringen, er å argumentere for et kappløp mot bunnen», står det i uttalelsen. Det argumentet finnes også hos Rogaland.

Debatt forrige høst

Vestland mener at det ikke bør være noe øvre tak på kontingenten av solidaritetshensyn, et synspunkt også Agder deler. Mens Oslo er blant regionene som er for senket kontingent. Nestleder Larsen vedgår at det er kompliserte diskusjoner som skal tas.

– Hva som er riktige kostnader, er et vanskelig spørsmål. Det er den enkeltes oppfatning av verdien av fagforeningsmedlemskapet som er viktig. Der vil dem som ikke føler de hører så mye fra forbundet, utover å ha forsikring og motta Fagbladet, tenke annerledes enn medlemmer som for eksempel får bistand fra våre lokale tillitsvalgte eller advokathjelp. Det er mange ulike innfallsvinkler på dette, sier Larsen.

Ellers er det også noe uenighet blant regionene rundt forslaget om å stryke medlemmer som ikke har betalt kontingent på tre måneder. I dag strykes de først etter seks måneder. Oslo mener det er ok, men at det må innebære en rutine om å kontakte medlemmer før de strykes, og at det bør bli enklere å betale, via for eksempel Vipps. 

Vestlandet vil beholde seks måneder, og legger til at forbundet må se på kontingenten for folk som er under NAV-tiltak. Finnmark tenker i samme baner.

Informasjonen over er basert på møtereferater fra regionene, utarbeidet i fjor høst og som dermed altså ikke tar innover seg endringene foreslått i forbundsstyret denne uka. I referatene går det også fram at flere av regionene har hatt interne uenigheter i diskusjonene. Noen av regionene har stemt fram en forent mening rundt temaene, andre referater bærer preg av løpende diskusjon uten en demokratisk forankret helhetlig konklusjon på spørsmålene.