Hva vet vi egentlig om den mange av oss sitter på halve dagen? Her er kontorstolens historie

ERLEND ANGELO

erlend@lomedia.no

{P1525816}

Noen av verdens største oppfinnelser er gjort på den mange av oss sitter på halve dagen.

{/p}

{P2225836}

Men hva vet vi egentlig om oppfinnelsen kontorstol?

{/p}

{P2525826}

{/p}

Etter snart ett år på kjøkkenstolen, merker jeg et savn etter kontorstolen som jeg ikke trodde var mulig. Et sånt savn som gjør at man etter hvert havner på Google. Og plutselig så har jeg brukt tre timer på å lese meg opp på all verdens tekniske ting, om swingback, fotkryss, balansepunkt og ulike former for sidestøtte og nakkestøtte.

Og, jeg ramler over flere historier om kontorstolens utvikling. Ok, da – jeg kan være den første til å innrømme det: «Kontorstolens historie» er kanskje ikke det mest pirrende lesestoffet i verdenshistorien. Det kan ikke stikkes under stol at, vel, det er tross alt bare en stol, med det relativt enkle formål at vi skal sitte godt foran pc-skjermen.

Likevel. Måten vi sitter på sier faktisk litt om samfunnet – om hva vi er og har vært opptatt av opp gjennom årene. Dessuten – hva om vi krydrer historien med noen kjendiser? Nei, noen stolkjendiser er ikke i vårt på-rams-ordforråd. Men, i kontorstolens historie finner vi faktisk en norskprodusert science fiction-stol, en tysk rikskansler og en skilpadde­student.

Praktiske egyptere

Dagens moderne kontorstol er for lengst blitt en selvfølgelighet. Vi snurrer, lener, triller, slapper av, konsentrerer. Når jeg dumper ned i kontorstolen kan jeg sitte der lenge – og behagelig. Nesten for behagelig (mer om det senere).

Men veien fram til dagens altmulig-stoler var lang. Vi må bla langt forbi fjorårsalmanakken for å finne den egyptiske forløperen. På oldtidens kontorstoler, 1.900 før år null, satt man på skrå og foroverbøyd over arbeidet. En slags taburett, som det heter; altså et lite sittemøbel uten rygg og armlener. Rikfolk brukte ikke sånt, de trengte ikke å arbeide. Men med en egnet stol for effektivt arbeid så var ideen om kontorstolen født.

EGYPT: På oldtidens kontorstoler, 1.900 før år null, satt man på skrå og foroverbøyd over arbeidet

Oppfinnsom president

Og slik satt man. Og satt. Og satt. Inn kom etter hvert rygg og armlener. Mye spennende skjer i stolverdenen ellers; vi får kongetroner. Overdådige stoler. Hjemmesnekrede stoler. Men det neste store vende­punktet for kontorstolen kommer først på 1700-tallet, altså rundt 3.200 år etter at egypterne hadde funnet ut at framoverlent sitting var tingen.

Oppfinneren Thomas Jefferson, som senere ble president i USA, fant ut at det var på tide å modifisere stolen han satt på. Og vipps, så var det første moderne trekket ved en kontorstol på plass; nemlig muligheten til å snurre rundt. Jefferson skal ha vært så fornøyd med sin egen nyvinning at han visstnok brukte den da han skrev på USAs uavhengighetserklæring i 1776 i Philadelphia.

Opposisjonen ble sågar lei av å høre på Jeffersons skryt av denne stolen, de mente ikke det var all verdens mirakuløst å kunne «snu på hodet uten å røre på halen» …

Thomas Jeffersons modifiserte Winsor-stol fra 1774 eller 1775.

Travel skilpaddestudent

Vi skrur tida noen tiår framover igjen, og møter på en annen stor personlighet i menneskehistorien. Verdens mest kjente skilpaddestudent – Charles Darwin. Mannen bak selveste evolusjonsteorien, mannen som forklarte hele verden om artenes opprinnelse.

Og selv om han studerte treige skilpadder, så hadde ikke Darwin tenkt å unne seg samme sendrektighet. I kontorstolens historie er det igjen effektivitet i arbeidet som er stikkordet. For hva gjør man når man skal forklare hele naturhistoriens gang? Et sånt ansvar tynger såpass at kontorstolen må bidra til effektiv jobbing – og sikkert også lette litt på forventningspresset man har når man omskriver hele menneskehistorien. Og da brukte Darwin en av menneskehistoriens eldste oppfinnelser: Hjulet. For, Darwin trengte å komme seg fort fra papirene på den en siden av kontoret til den andre. Og siden den gang har kontorstolen hatt hjul.

EVOLUSJON: Forsker Charles Darwin trengte en stol som kunne forflytte seg raskt mens han skrev mesterverket Artenes opprinnelse på 1850-tallet. Dermed kom det hjul på kontorstolen.

Wellcome Images

Jernkansleren

I effektivitetens ånd triller vi raskt videre til neste stopp i kontorstolens verdenshistorie. Og det er her stolens største gjennombrudd kommer. For nå har vi kommet til den tyske rikskansleren.

KONTORSTOL-ENTUSIAST: Otto von Bismarck har av flere historikere har fått æren for å popularisere kontorstolen.

Og det er ikke en hvilken som helst kansler det er snakk om, men selveste Otto von Bismarck; mannen som blant annet kriget til seg Schleswig-Holstein fra Danmark og noen år senere samlet Tyskland til ett keiserrike i 1871. Landet var mye større enn dagens Tyskland, det inkluderte deler av dagens Polen og Tsjekkia.

Sitatet «Tidens store spørsmål avgjøres ikke med taler og majoritetsbeslutninger, men med blod og jern» – og etterlevelsen av det, gjennom tre store kriger og blant annet knallhard motstand mot arbeiderbevegelsen og sosialdemokratiet – gjorde at han for mange er mest kjent som Jernkansleren.

Og kanskje var kontorstolen delaktig i Jernkanslerens stadig sterkere grep over Europa. Industrialiseringen hadde fostret fram sekretæren og byråkratiet, og i et stadig mer administrativt samfunn forelsket Bismarck seg i kontorstolens fordragelighet. Han kjøpte inn så mange av dem til det prøyssiske parlamentet at han av flere historikere har fått æren for å popularisere kontorstolen.

Den neste er den beste

Siden den gang har kontorstolens funksjon for alvor vært kjent. Etter hvert har ergonomi fått mer og mer betydning for utformingen av kontorstolen. Jo da, det var noen feilskjær i ergonomiens verden, som for eksempel «selvmordsstolen» til Frank Lloyd Wright på tidlig 1900-tall. Stolen var flott designet – bortsett fra på det vesentlige punktet balanse, som gjorde at mang en sekretær rett og slett falt av stolen.

SELVMORDSSTOLEN: Denne stolen ble designet av en de mest kjente arkitektene i historien, Frank Lloyd Wright. Stolen var ikke spesielt behagelig, og ble kalt selvmordsstolen grunnet dårlig tyngdepunkt.

Metropolitan Museum of Art

Og fra 1920-tallet vokste det fram en forståelse av at kontorstolen også kunne forebygge en hel del hverdagslige vondter. En stol produsert i 1925 lovet for eksempel å kurere alt fra hemoroider, forstoppelse og nyretrøbbel …

Og selv om de er meget opptatt av ergonomi og sittestilling, så lover (heldigvis) ikke Norges fremste kontorstoleksperter like mye i dag. Håg på Røros – eller Flokk, som de heter i dag – har produsert stoler siden 1957, med full satsing på kontorstoler siden 70-tallet. I fjor ble hele 225.000 kontorstoler transportert ut i verden fra den gamle gruvebyen. Og selv om de ikke mener å ha svaret på forstoppelse og nyreproblemer, så mener rørosingene at de lenge har hatt fasiten på spørsmålet «hvilken sittestilling er den beste?» – det er så enkelt som den neste.

TV-KEJNDIS: Mang en Håg-stol har fått æren av å være på tv. Science fiction-serien Star Trek brukte flere modeller i sine scener – her er det Anova-modellen Jean-Luc Picard og hans crew utforsker verdensrommet med.

Skjermdump

I dagens kontorstyrte verden er det nemlig altfor lett å hengi seg til en lite aktiv hverdag. Eller for å si det litt enklere: Parkere rumpa i stolen – og bli der.

– Du kan bli for installert i stolen. Det er ikke bra. På våre stoler er vippepunktet balansert midt under stolen, og da flytter du deg ubevisst litt rundt på stolen hele tida, forklarer Astrid Tronsmoen, klubbleder hos kontorstolprodusenten.

Hun kan snakke mye og varmt om kontorstolens betydning for en god arbeidshverdag. En aldri så liten stolnerd, kanskje …?

– He he, ja, du blir jo litt miljøskadd. Maskorama på NRK var jo morsomt, men jeg klarte ikke unngå å legge merke til at stolene til de tre ekspertene var en Håg-stol fra Røros.

Og på Røros har de hatt det så travelt som aldri før i månedene før årsskiftet. Koronapandemien gjorde stolprodusenten bekymret i starten, men etter hvert har all hjemmekontorsittinga til kontorarbeidere verden over ført til at Håg sliter med å dekke etterspørselen.

FAVORITT: Astrid Tronsmoen jobber for Flokk på Røros og har sin klare favoritt av Håg-stolene de selv produserer: Creed-stolen passer de fleste og tillater god variasjon i sittestilling, mener hun.

Erlend Angelo

Tronsmoen har selv hatt hjemmekontor en del dager siden mars i fjor. Og da er det jo på sin plass å spørre: Hvilken av Hågs mange vidundre satt hun på da?

– Vel … Min favoritt er Creed-stolen vår, den har jeg på kontoret. Men hjemme endte jeg opp i spisestuestolen. Det var fordi ungene skulle få bruke kontorstolene! bedyrer Tronsmoen.

Her hjemme på kjøkkenstolen har savnet etter kontorstolen bare vokst. Men jeg trøster meg med at året 2021 skal bli året der vi for alvor gjenforenes. Sånt blir man jo helt sittende glad av!

HJEMMEKONTOR MED STIL: Astrid Tronsmoen ga bort kontorstolene til ungene ved første runde hjemmekontor – med nå har hun selv sikra seg denne Håg-klassikeren fra 50-tallet.

Privat/Astrid Tronsmoen

PS! En liten måned etter vårt besøk på Røros, tikker det inn en e-post fra Astrid Tronsmoen. Siden du har lest så langt i teksten er du herved en nyfrelst kontorstolnerd, du også. Vi tillater oss derfor å gjengi beskjeden i sin helhet – og henleder oppmerksomheten på bildet over.

«Ellers kan jeg melde at jeg igjen er på hjemmekontor, men har nå tatt i bruk min eldgamle HÅG kontorstol fra ca. 1958.»

Kilder: zetland.dk // qz.com // slate.com