JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Norsk matpakkemat

Hvem putter kaviaren i tuben? Dette skjer med maten før den lander i matpakka di

Sissel M. Rasmussen

Matpakka er fortsatt populær blant norske arbeidstakere. Men skaper den også norske arbeidsplasser? LO-Aktuelt har sjekket hvor maten i matpakka er produsert.

2020070308403720200703084103

sissel@lomedia.no

Jeg starter med eggene. Mange er opptatt av dyrevelferd i dag, derfor falt valget på økologiske egg fra frittgående høner levert fra Kolonihagen. De får sine egg fra Mellom Haakaas Gård og Størsrud Gård på Østlandet, og sporbarhet er et viktig prinsipp i produksjonen. Hønene får økologisk fôr basert på havre og hvete. De oppholder seg både ute og inne og har masse frukttrær de kan søke ly under. I tillegg har de egne haner som passer på og gjør hønene tryggere, ifølge Jon-Frede Engdahl i Kolonihagen. Eggene belyses og pakkes av Nortura AS.

Hva er vel egg uten kaviar, eller «ka vi har?»

Det er Mills kaviar på egget. Kaviar består hovedsakelig av rogn fra skrei fanget langs kysten fra Lofoten til Finnmark. Fiskerne leverer til rundt 25 fiskebruk der rognen blir behandlet og lagt på tønner med sukker og salt. Deretter fraktes tønnene til Finneidfjord for lagring i ni måneder. Kaviarproduksjonen foregår i Fredrikstad, hvor rognen blir røkt med bøkeflis fra Tyskland. Tilsetningene rapsolje og potetflak kommer henholdsvis fra Danmark og potetprodusenten Hoff i Norge.

Tubene er i aluminium og kan gjenvinnes. De produseres i Slovakia med europeisk aluminium, ifølge Kjersti Johannessen, informasjonssjef i Mills.

Sissel M. Rasmussen

Makrell i tomat

«Har du hørt historien om de tre små fisk?»

Når det gjelder Stabburets makrell i tomat snakker vi nok heller om tonnevis med fisk. Den fanges utenfor norskekysten og fraktes med trailere til Orkla Foods fabrikk i Kungs-hamn i Sverige. I sesongen kommer det fersk fisk, og ellers er det frossen råvare. Den lille boksen med grovhakket filet er et unntak, for den lages i Fredrikstad.

Orkla kjøper tomatpure til mange av sine produkter. Tomatpureen kan komme fra flere land i Europa, Asia og Nord-Amerika og kan variere fra sesong til sesong og fra år til år. Derav tomatsaus – 29 prosent.

Rapsoljen kommer fra Skandinavia eller Nord-Europa. Rapsoljeproduksjonen i Norge er ikke stor nok til å dekke industriens behov. Norsk raps benyttes i hovedsak til høykvalitetsolje som selges på flaske direkte til forbruker.

Tilsetningsstoffer som eksempelvis askorbinsyre (vitamin C), et pulver som tilsettes for å beholde rødfargen og beskytte de umettede fettsyrene i makrellen, importeres fra selskaper i Europa, opplyser Dag Olav Stokken, kommunikasjonsdirektør i Orkla ASA.

Sissel M. Rasmussen

Den lille gule med gutten

Den gangen for lenge siden da jeg vokste opp, var det alltid den samme lille gutten på leverposteiboksen. Det er det ikke lenger. Men innholdet er mye det samme, først og fremst svinelever (31%), svinekjøtt, svinefett og rapsolje.

Og leverposteien, den produseres i Fredrikstad, med svinelever fra norske griser, stort sett. I perioder hvor de ikke får tak i nok norskprodusert svinekjøtt, importeres det fra Norden, opplyser Dag Olav Stokken i Orkla ASA.

50 prosent av hvetemelet må også importeres, siden Norge ikke produserer nok hvetemel. Orkla oppgir ikke hvilke land.

Ansjos er en vanlig ingrediens i leverpostei, mens i Norge og Sverige bruker de brisling, den lille sildefisken som benyttes i norsk og svensk «ansjos». Den fanges i all hovedsak på svenskekysten utenfor Kungshamn. Ansjos er derimot en middelhavsfisk. Så svensk minisild der altså.

Johannesbrødkjernemel lages av frøene som sitter inni fruktbelgene fra Johannesbrødtreet. De dyrkes også rundt Middelhavet, og her brukes det som fortykningsmiddel.

Tomatpuréen kommer fra samme innkjøp som for makrellen.

Boksen til leverposteien og Stabbur-makrellen er laget av aluminium og kan gjenvinnes. Importert fra land i Nord-Europa.

Sissel M. Rasmussen

Agurken den sunne

Denne agurken har Nyt Norge-merket på seg, og dermed garanteres det at den er produsert i Norge.

Den kan spores tilbake til Delviken gartneri i Råde. Agurken har sin opprinnelse i India der den fortsatt vokser vilt ved foten av Himalaya, ifølge Bama. Den kom til Norge på 1600-tallet, men det var før Bama leverte agurk rundt til norske forbrukere. Gunnar Delviken produserer rundt 200 tonn agurk i sesongen, og gjødsla, den kommer ikke bare fra norske Yara, men også fra Nederland og Israel. Det er fordi kunstgjødsel består av flere næringsstoffer, satt sammen av mineraler fra flere gruver på ulike steder. For eksempel lages kalksalpeter fremdeles på Herøya i Grenland.

Sissel M. Rasmussen

Hvitost med paprika

Norvegia hadde slagordet «mild og snill» i tidligere tider, mens Tine Samvirkeselskap nå sier «unik og mild, og passer til alt og alle». Fremdeles er Norvegia en favoritt, og Norges mest solgte med 23.484 tonn i 2019, sier Ingrid Wilberg Arnesen, kommunikasjonsrådgiver i Tine.

Jeg kjøpte altså min hvitost på Nesodden, og den kan være produsert åtte ulike steder i Norge. Det er så mange produksjonssteder som kan lage Norvegia i blokk, altså de firkantene vi kjøper i butikken. Når vi kjøper melk på kartong, vet vi at melken kommer fra gårder i regionen, men det kan ikke Tine garantere når det gjelder osteproduksjonen. Melken kvalitetssikres alltid på samme vis, enten den går til produksjon eller på kartong. Den skal være fersk, ha lavt bakterieinnhold og ingen spor av antibiotika.

Tine kjøper plastfilm til emballasje fra forskjellige leverandører til ulike varianter av Norvegia. Plastfilmene kommer fra Sverige, Danmark og Tyskland.

Rød paprika

Importert fra Spania, Bama (BaRe AS).

Sissel M. Rasmussen

Mykt som smør

Det er Fjordland som lager Bremykt-smøret ved Tines produksjonsanlegg i Verdalen i Trøndelag. Trøndersmøret får melka fra midtnorske kyr, og smøret består av melk, fløte og rapsolje.

Rapsoljen kjøpes fra Danmark og er tilsatt D-vitamin der.

Boksen og lokket er lagd i Sverige, mens filmen med trykket på produseres i Danmark.

Man kan vel nesten si at Bremykt er et nordisk produkt.

Informasjonen kommer fra Mads Bendixby i Fjordland AS.

Sissel M. Rasmussen

Mesterbrødet

Det er Møllerens som eier Mesterbakeren, som produserer og leverer brødet «Idrett for alle» over hele landet. Brødet består av hvetemel, havremel, havrekli, semulegryn, gjær, fullherdet kokos og rapsolje. Det tilsettes hvetegluten og E300 melbehandlingsmiddel eller askorbinsyre som det også heter.

Det opplyses på emballasjen at hvetemelet kommer fra Norge og EU. Salgs- og markedsdirektør Jan Tvinnereim i Møllerens forteller at det avhenger av kornhøsten, men at det ikke er nok korn i Norge. Kornet importeres ofte fra Tyskland og Polen. Norge er sjelden selvforsynt med mer enn 60 prosent av behovet for hvetemel. Hvetegluten importeres fra Europa. Semulegryn lages av den samme hveten.

Norge er vanligvis selvforsynt på havre, som derved kommer herfra, mens gjæren produseres av Orklaeide Jästbolaget i Sverige.

Rapsoljen importeres fra Sør-Europa, mens kokosen kommer fra Asia. At den er fullherdet, betyr at det ikke er noe transfett igjen i kokosfettet, og forhåpentligvis sunnere.

Brødposen leveres av Bako (en del av Orkla) som igjen kjøper emballasjen fra en nordisk leverandør. Det vil si at «Idrett for alle»-posen ikke er lagd i Norge.

Sissel M. Rasmussen

Rødt Eple – Royal Gala

Importert fra Chile, Bama (BaRe AS).

Sissel M. Rasmussen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy