Gjelder både kvinner og menn

Hver sjette har blitt seksuelt trakassert

colourbox

Hver sjette arbeidstaker av begge kjønn har vært utsatt for seksuell trakassering i Norge, ifølge forskere. Men få saker ender i rettsapparatet.

2016021911420020160219131713

«13 prosent av kvinner i aldersgruppen 16–24 år opplever uønsket seksuell oppmerksomhet to ganger i måneden eller mer.»

Seksuell trakassering er forbudt etter likestillingsloven paragraf 8. Det er domstolene som håndhever forbudet, men Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mottar innklagede saker. Ombudet kan avgi en uttalelse om trakassering har funnet sted i strid med lovverket, men uttalelsen er ikke rettslig bindende.

Hver sjette arbeidstaker av begge kjønn har vært utsatt for seksuell trakassering i Norge, viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for 2013 opplever 13 prosent av kvinner i aldersgruppen 16–24 år uønsket seksuell oppmerksomhet to ganger i måneden eller mer.

Guri Charlotte Wiggen

Guri Charlotte Wiggen

Privat

Overtrampet blir gjerne begått av en arbeidskollega. I mange av henvendelsene til LDO kommer det fram en ubalanse i maktforholdene. For eksempel kan en nyansatt blir trakassert av en som har vært ansatt en stund, eller det kan være en overordnet som trakasserer en underordnet.

Folk som har opplevd seksuell trakassering på arbeidsplassen bør ta kontakt med ombudet for å få veiledning. LDO kan vurdere om arbeidsgiveren har oppfylt sin plikt til å forebygge og forhindre seksuell trakassering. I en klagesak må arbeidsgiver redegjøre for sine rutiner, og om hvilke tiltak som er iverksatt i den den konkrete saken.

Aldri før har så mange gravide følt seg diskriminert på jobb

– De sa det passet dårlig fordi jeg var gravid

De som blir utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen kan få søvnproblemer og miste lysten til å gå på jobb. Grunnen til at de vegrer seg for å klage til sjefen og ikke går videre til retten med dette, kan forklares med manglende åpenhetskultur om temaet, og at muligheten for å tape saken er stor.

Svært få saker går videre til rettsapparatet i Norge. Av rundt 80 saker registrert i LDO de siste seks–sju årene, endte bare seks av dem i domstolen. Og bare en av sakene ble vunnet, ifølge en rapport publisert i juni 2014 – én kvinne fikk pengeerstatning for mén.

Kvinnen jobbet som frisør da hun i 2009 ble utsatt for grov seksuell sjikane fra sin mannlige sjef. Kvinnen måtte blant annet vaske sjefens hår mens han så på pornofilm. Ifølge kjennelsen fra lagmannsretten stilte han seg en gang så tett inntil henne at hun merket at han hadde reisning. «Kjenn hvor hard den er. Den er til deg,» sa sjefen, ifølge dommen. Da kvinnen protesterte, fikk hun sparken. Lagmannsretten tilkjente kvinnen 80.000 kroner i oppreisning og 60.000 kroner i saksomkostninger.

De arbeidstakerne som går til sak, opplever det ofte som en stor påkjenning. De kan beskyldes for «subjektiv opplevelse», og saken ender ofte i ord mot ord. Den fornærmede har da kanskje blitt flyttet til en ny avdeling eller forlatt jobben, kanskje fått mén og i verste fall blitt ufør. Det fins også eksempler på saker som har blitt snudd helt på hodet, der den som trakasserer ender med å saksøke arbeidsgiveren fordi han/hun har mistet jobben.

I Danmark er temaet høyt oppe på agendaen, og fornærmede kan regne med cirka 25.000 danske kroner i oppreisning. Men danske fagorganiserte er ikke fornøyd med erstatningsnivået. Summen har ikke vært oppjustert de siste 20 årene, ifølge Marianne Troelsen, journalist i Fagbladet 3F, som har skrevet mye om emnet.

3F har også vært interessert i hvordan det står til i nabolandene i nord. Etter en forespørsel fra dem om «erstatningsnivået ved sexsjikane I Norge» ble det tydelig for meg at temaet er underkommunisert her på berget. Det finnes nemlig ikke noen oversikt i 2015 som definerer et gjennomsnittlig erstatningsnivå ved seksuell trakassering i Norge. Verken advokater, domstol eller likestillingsombud vet svaret. Temaet har inntil nylig vært lite belyst i medier og tidsskrifter.

Arbeidsrettsadvokat Harald Pedersen bekrefter at det ikke finnes noen oversikt over praksis ved seksuell trakassering i Norge, og han sier det er svært vanskelig å vurdere erstatningssaker rundt krenkelser i arbeidslivet. Han undrer på om vi rett og slett ikke har nok juridiske muskler, og at nettopp dette kan være årsaken til at så mange ikke orker å stå opp mot trakasseringen.

For å få et godt arbeidsmiljø, er det grunnleggende å skape bevissthet om at seksuell trakassering faktisk er forbudt og kan betraktes som mobbing. Terskelen for å si fra må bli lavere, og kollegaer og ikke minst tillitsvalgte kan være gode støttespillere.

Fagbladet på Facebook

Fagbladets nyhetsbrev får du her

Forbudt ved lov

• Av 80 innmeldte saker til Likestillings- og diskrimineringsombudet fra 2007 til 2015, endte kun seks saker i domstolen.

• Bare én sak om seksuell trakassering (ikke overgrep) endte med oppreisningserstatning. Summen var på 80.000 kroner.

• Seksuell trakassering er forbudt ved lov og nedfelt i likestillingslovens paragraf 8.

Guri Charlotte Wiggen

Frilansjournalist og styremedlem i Norsk Journalistlag Frilans.

MEST LEST:
Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Svein Tofteng

Barnevernsgründer tiltalt for seksuelt misbruk av sitt eget fosterbarn

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

Helge Skodvin

Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest i fjor

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Bjørn A. Grimstad

Hvilke sko bør jeg bruke på jobben? Sju spørsmål og svar

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy