Hvis de skades på felles øvelser, kan politifolk få yrkesskadeerstatning. Brannfolk får det ikke

MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

{O}

Bjørn A. Grimstad

Å trene på risikofylte situasjoner er en del av hverdagen for brannkonstabel Audun Olsen-Skaldehaug.

Men hvis han skader seg under trening, må han ta regninga selv.

{/o}

Den slår fast at skader som oppstår under pålagt, organisert trening på operative politioppgaver kan bli godkjent som yrkesskade. Forskjellene i vilkår for politifolk og brannfolk innebærer at under store, felles beredskapsøvelser er politiet dekka hvis de blir skada, mens brannfolk ikke er det. Olsen-Skaldehaug og kollegene synes det er urimelig.

– De som jobber her, er veldig engasjert i jobben sin. Vi har tatt et yrkesvalg med mål om å bidra i samfunnet og redde liv og verdier. Vi utsetter oss for risiko som andre ikke er villige til å ta. Da er det uheldig at vi personlig blir stående igjen med regninga hvis det går gærent, sier brannkonstabelen.

Kan ikke velge risiko

Det er fredag morgen og helgestemning i vognhallen på Arne Garborgs plass 1. Pulserende bass pumpes ut fra musikkanlegget og inn mellom bilene som klargjøres for neste skift. Men hovedbrannstasjonen i hovedstaden tar aldri helg – her er utrykningsfrekvensen høy og øvelser hverdagskost.

EN NATT FORBI: En 15-timers nattevakt er tilbakelagt for Olsen-Skaldehaug. Nå må det ryddes og klargjøres for neste skift.

Bjørn A. Grimstad

– Vi har operative treninger og øvelser på hver vakt. Noen ganger kan det være enkle fem minutters øvelser vi gjør her på stasjonen, som å sette opp en skyvestige. Eller det kan være en kald røykdykkerøvelse, trening på slangeutlegg, dørforsering, søk av leiligheter og rom – der kan man jo fort skade seg, ramser Olsen-Skaldehaug opp og løfter en stor metallinnretning ut av brannbilen.

– Kjenn på denne!

{o}

Privat

Grenrøret er tungt.

Det har uttak til flere slanger, veier rundt ti kilo og er en dings man helst vil unngå å få i hodet.

{/o}

Men under øvelse og oppdrag er ikke dette et helt utenkelig scenario. Når grenrøret legges i en trappesats og trykksettes med vann som har et trykk på mellom sju og åtte bar, hender det at det løsner og farer ukontrollert rundt. Olsen-Skaldehaug kjenner til episoder der kolleger er blitt truffet av det tunge røret. Men godkjent yrkesskade, nei, det får de ikke.

– Vi må trene med en viss risiko for at treningene skal være relevante. I en treningssituasjon har vi større mulighet for å planlegge, men det kan skje ulykker likevel, påpeker Olsen-Skaldehaug som er nestleder i Oslo Brannkorpsforening.

Brannkonstabelen og kjemikaliedykkeren understreker at han er glad på vegne av de ansatte i politiet som har fått treningssituasjoner inn i yrkesskadelovgivingen sin. Nå forventer han det samme for seg selv og kollegene:

– Oslo Brannkorpsforening har en forventning til regjeringen om at de får endra reglene for oss også, fastslår Olsen-Skaldehaug og nevner ambulansepersonell og ansatte i kriminalomsorgen som yrkesgrupper med tilsvarende utfordringer.

Får støtte av arbeidsgiver

– Det ville vært rimelig at brann- og redningspersonell kom inn under samme regelverk som politiet har oppnådd, sier brannsjef Jon Myroldhaug i Oslo kommune.

Han er enig med sine ansatte i at øvelsene til brann- og redningsetaten er sammenlignbare med politiets øvelser, og at pålagte øvelser bør være dekka av yrkesskadelovgivingen.

LIKHET FOR LOVEN: Brannsjef Jon Myroldhaug i Oslo kommune er enig med sine ansatte i at de bør ha samme rettigheter som politiet i treningssituasjoner.

Hege Aas/Oslo brann- og redningsetat

– Utgangspunktet for enhver øvelse er at den skal utføres på en så sikker måte som mulig, samtidig er vi avhengige av å trene realistisk. Vi klarer ikke ta høyde for enhver ting som kan skje. Vi må inn i røyken, opp i høyden og under vann, også på øvelser. Øvelsene skal ligne så mye som mulig på reelle hendelser, påpeker brannsjefen.

Regjeringen jobber med saken

I forbindelse med at endringene i politiloven ble vedtatt, fremmet Ap, SV og Sp et forslag om å be regjeringen sørge for at alle yrkesgrupper sikres en tilsvarende rett. Forslaget ble nedstemt av de borgerlige partiene. 

UNDER ARBEID: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen er i gang med å se på yrkesskadelovgivingen.

NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) forteller i en epost til Fagbladet at departementet jobber med en plan for å følge opp forslaget.

– Regjeringen er opptatt av å følge opp både Stortingets anmodningsvedtak og målene fra Hurdalsplattformen med å forbedre reglene for yrkesskade og yrkesskadeforsikring, skriver hun.

Det er for tidlig å si noe om hvilke endringer departementet mener er viktigst å få inn i et forbedret regelverk.

– Arbeidslivets parter vil naturligvis bli involvert, lover Mjøs Persen.