Hvordan skal deltidsansatte Victoria Thelise (23) klare å samle 8000 timer til fagbrevet?

MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

{O}

Hege Abrahamsen/Nettrakett

Victoria Thelise Næss (23) vil ta fagbrev som helsefagarbeider.

Det kommer til å ta henne flere år enn å bli lege.

{/o}

I en myk krumning nord på norgeskartet ligger Sortland kommune sentralt plassert i Vesterålen. Her speiler helsevesenet tilstanden i resten av Kommune-Norge: Det er vanskelig å rekruttere helsepersonell, og vanskeligere skal det bli. (Se mer i faktaboks.)

{f1}

Assistent Victoria Thelise Næss er en av dem kommunen sårt trenger, men den unge arbeidstakeren har flere ganger vurdert å slutte i jobben på Lamarktunet Bo- og Rehabiliteringssenter.

– Jeg har mange ganger tenkt at det ikke er verdt det, sier hun om en nærmest umulig jakt på nok timer for å få fagbrev som helsefagarbeider.

Ja, det er slik det føles.

{f4}

Har 3.000 timer etter fire års jobb

Næss snubla nærmest tilfeldig inn på sykehjemmets demensavdeling, som hun siden er blitt så glad i. Etter studiespesialiserende på videregående skulle hun ha et friår. Da hun ble spurt om å gå noen vakter på Lamarktunet, sa hun ja. 

– Jeg fant ut at det er dette jeg vil jobbe med, forteller Næss.

INGEN LIKE DAGER: I dag starta dagen litt kaotisk, forteller Victoria Thelise Næss. Fire pasienter venta i gangen på stell. Næss kunne ikke tenke seg å jobbe noe annet sted enn i den lukkede demensavdelingen på Lamarktunet Bo- og Rehabiliteringssenter.

Hege Abrahamsen/Nettrakett

Hun begynte ganske umiddelbart på løpet mot å ta fagbrev, gjennom Regionalt kompetansekontor for Vesterålen og Lødingen (se faktaboks). Men som så mange andre i kommunehelsetjenesten har Næss en deltidsstilling. Hun er fast ansatt i 27 prosent og har for tiden et vikariat som gjør at hun jobber til sammen 65 prosent. Turnusen er lagt opp med korte vakter på fem-seks timer, og Næss er derfor på jobb stort sett hver dag. Det gjør det vanskelig å fylle opp arbeidsuka med ekstratimer. Etter over fire år som assistent på Lamarktunet har hun samla omtrent 3000 timer. Kravet for å ta fagbrev ligger på cirka 8000 timer. 

– Jeg jobber ræva av meg, men får ikke noen ekstratimer. Det er litt kjipt, erkjenner hun.

{f2}

For Martin har ikke veien vært like lang

Martin Halsvik Larsen (36) er også assistent i helse- og omsorgstjenesten i Sortland og i likhet med Næss vil han ta fagbrev. Men for Halsvik Larsen har ikke løypa vært like lang. Han jobber medleverturnus i bolig, og har hatt mulighet til å ta ekstratimer i friukene. Han har også i løpet av de drøye seks åra han har vært ansatt i kommunen, hatt stillinger opp mot 100 prosent. Halsvik Larsen har for lengst samla nok timer til å få formalisert kompetansen sin.

– Da får jeg høyere lønn, det er lettere å søke på andre stillinger og eventuelt ta etterutdanning, sier han om hvorfor han vil ta fagbrev.

FOR MANGE TIMER: Både Martin Halsvik Larsen og Victoria Thelise Næss har tatt utradisjonelle veier inn i helsevesenet. De er enige om at kravet til antall timer for å ta fagbrev bør ned.

Hege Abrahamsen/Nettrakett

Men Halsvik Larsens vei inn i helse- og omsorgssektoren var heller ikke helt strømlinjeformet. Han har studert økonomi og jobba med forsikring i Trondheim da han kjente at dagene på kontor ble for ensformige.

– Dessuten er jeg ikke noe bymenneske. Jeg synes det er slitsomt med kollektivtrafikk, sier han med et flir.

En telefon til hjemkommunen med spørsmål om jobb og et svar om han «kunne komme dagen etter», var nok til at Halsvik Larsen bestemte seg for å returnere til Sortland og skifte retning på karrieren. Det angrer han ikke på.

– Timekravet må halveres

Begge de to assistentene mener timekravet for å ta fagbrev utenom den vanlige utdanningsveien på videregående skole må senkes. 

– Jeg synes ikke det burde vært timerelatert i det hele tatt, sier Halsvik Larsen.

– Har du vært et sted i tre år, kan du det du jobber med, uavhengig av hvor mange prosent stilling du har. Er du god nok til å gå vakter hver dag, er du god nok til å få papiret, mener han.

{o}

Hege Abrahamsen/Nettrakett

Martin Halsvik Larsen og Victoria Thelise Næss har forståelse for at det stilles praksiskrav.

– Men 8000 timer er altfor mye. Man kunne fint klart seg med 3000 timer, eller tre år som Martin sier. Jeg lærer noe hver dag her på sykehjemmet, sier Næss.

{/o}

– Skrikende behov for ansatte med fagbrev

En kort biltur fra Lamarktunet strekker Sortland sentrum seg langs fjorden. Her er flere moderne boligblokker reist de siste åra. Leilighetene tiltrekker seg pensjonister fra nabokommunene som vil bo nærmere et godt helse- og omsorgstilbud.

– Hjemmetjenesten er hos mange av disse, sier Hanne Næss og peker ut av bilruta mot en av blokkene.

Hun er leder i Fagforbundet Sortland og mor til Victoria. Men deltid i helsevesenet og tilrettelegging for å ta fagbrev er ikke et familiært anliggende. Hanne Næss påstår at hun har «prediket om dette» i alle de 12 åra hun har stått ved roret i lokallaget, kun avbrutt av en permisjon til kompetansesenteret i Tromsø. Og det er ikke vanskelig å tro på engasjementet. 

KLAR BESKJED: – Kommunen er tjent med at folk vil ta fagbrev, det er et skrikende behov for det. Jeg er enig med de to assistentene, tre år i praksis bør holde, sier Hanne Næss, leder i Fagforbundet Sortland.

Hege Abrahamsen/Nettrakett

– Vi er inne i en tid der vi trenger alle hender vi kan få, sier Næss og sikter til eldrebølgen som skyller inn over Sortland og tar bolig i de nye leilighetskompleksene en kort rusletur fra alle byens fasiliteter.

– Kommunen er tjent med at folk vil ta fagbrev – det er et skrikende behov for det. Jeg er enig med de to assistentene, tre år i praksis bør holde, mener fagforeningslederen.

Hun sender samtidig en tydelig oppfordring til myndigheter og eget forbund:

{s1}

– Vi er så store, så vi kan legge bredsida til og kreve litt. Jeg sendte brev til Hadia Tajik da hun var arbeids- og inkluderingsminister, og hun viste interesse for saken, men 14 dager seinere gikk hun av. Men jeg gir meg ikke, fastslår Næss.

Hun håper timesankingen til fagbrev blir tema på Fagforbundets landsmøte som arrangeres i oktober.

Mener «Menn i helse» er blitt snarvei forbeholdt de få

Men det er ikke bare timekravet til fagbrev som opprører Næss. Hun er også provosert over et av tiltakene som er satt i verk for å bøte på rekrutteringsutfordringene i helsevesenet – prosjektet «Menn i helse» (se faktaboks).

{f3}

– Jeg er ikke imot menn i helse – vi trenger menn i helse. Velkommen til alle! Men jeg blir litt provosert over at det ble laga en snarvei for dem, et komprimert løp som er ferdig på tre år, sier hun.

Næss mener at «Menn i helse» viser at det er mulig å lage et kortere opplegg for de som ønsker å ta fagbrev utenom den tradisjonelle skolegangen.

– Alt går an, hvis man legger godviljen til, tenker æ.

Helse- og omsorgssjef: – Rekruttering – en økende utfordring

På rådhuset i Sortland kunne ikke Sture Jacobsen, kommunalsjef for helse og omsorg, vært mer enig i Næss sine utspill om fagbrev. Han er smertelig klar over at kommunen trenger kompetent helsepersonell.

{s2}

Grunnen er sammensatt, tror Jacobsen.

– Rekruttering er en generell utfordring i alle yrker – i Norge og i Nord-Norge. Når det gjelder akkurat helsefagarbeider, så har det nok vært litt dårligere søkning til de utdanningene over noe lengre tid.

VIL HA FLERE ANSATTE MED FAGBREV: – Det er veldig viktig. Det handler om den kompetansen som de ansatte har og de mulighetene vi har til å delegere oppgaver, og å ha formalitetene i orden, sier Sture Jacobsen, kommunalsjef for helse og omsorg i Sortland kommune.

Sortland kommune

Helse- og omsorgssjefen tror det skyldes en større bevissthet blant unge om at yrket innebærer deltidsarbeid, at det er hardt og har ubekvemme arbeidstider.

– Men dette er jo litt dumt av meg, sukker han.

– Jeg ønsker jo å få flere til å bli helsefagarbeidere.

Og om han vil ha flere ansatte med fagbrev? Ja, takk!

– Det er veldig viktig. Det handler om den kompetansen som de ansatte har, og de mulighetene vi har til å delegere oppgaver, og å ha formalitetene i orden, sier Jacobsen.

Kommunen legger derfor til rette for at ansatte som ønsker det, skal få ta fagbrev, men timekravet får de ikke gjort noe med. Jacobsen stusser også på at prosjektet «Menn i helse» er en «fast track» inn i yrket.

– Det at det har oppstått andre ordninger som gjør at det er veldig stor forskjell, det synes jeg er rart, og det er det heller ikke noe rart at noen reagerer på, sier han og understreker at han er utelukkende positiv til flere menn i helsetjenesten.

Har brukt sosiale medier aktivt i rekruttering

De økende rekrutteringsproblemene krever nytenking. For å skaffe ferievikarer i sommer, lagde kommunen en kampanje på sosiale medier. Fra TikTok, Instagram og Facebook fortalte unge ansatte i helsevesenet om de positive sidene ved yrket. Det funka. Søknadsbunken vokste og responsen var god, ifølge helse- og omsorgssjefen.

{o}

Hege Abrahamsen/Nettrakett

For Victoria Thelise Næss er det smørsida av jobben som gjør at hun ikke hopper av den møysommelige sankingen av timer for å få fagbrev.

{/o}

Arbeidet på Gammelstua, den lukkede demensavdelingen på Lamarktunet Bo- og Rehabiliteringssenter, oppleves som meningsfullt.

– Det er veldig godt arbeidsmiljø her og lavt sykefravær. Jeg har ikke vært noe annet sted med så godt miljø, sier hun, som ikke har gitt opp riktig ennå.