Hvorfor øker prisene – og hva kan få dem ned igjen?
Lønna må stige mer enn prisene for at folk skal få mer å rutte med. Men faktorene som kan påvirke prisene er mange.
Gorm Kallestad / NTB
Hvor mye du sitter igjen med etter lønnsoppgjøret, er helt avhengig av prisveksten. Men hva påvirker egentlig prisveksten i Norge?
torgny@lomedia.no
herman@lomedia.no
4,9 prosent er den sist anslåtte prisveksten for 2023, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU).
Det er altså dette tallet partene i lønnsoppgjøret er enige om å ta utgangspunkt i når de skal forhandle fram din nye lønn.
Hvis den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret blir over 4,9 prosent, betyr det at lønnsmottakerne får mer penger å rutte med. Blir den under 4,9 prosent, vil folk flest generelt få dårligere råd.
Men det er også avhengig av at prisveksten i år faktisk blir 4,9 prosent, og ikke høyere.
De siste prisveksttallene fra SSB viser at prisveksten fra mars i fjor til mars i år, var på 6,5 prosent.
SSB tror at prisveksten kommer til å avta gjennom året.
Dette er noen av faktorene som kan påvirke prisveksten det neste året.
1. Styringsrenta
Over hele verden har sentralbankene satt opp renta. Formålet er å dempe prisveksten ved å gi folk flest lavere kjøpekraft.
I Norge har Norges Bank satt opp styringsrenta fra 0,5 prosent ved inngangen til 2022, til 3,0 prosent i dag. Økonomene mener at den økte renta vil dempe prispresset.
Samtidig har økt rente fått kritikk fra blant annet LO.
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO mener at Norges Bank bruker økt arbeidsledighet som et virkemiddel for å dempe prisveksten.
Han stiller også spørsmål ved hvordan økt rente kan få ned prisveksten når prisveksten i stor grad er importert fra utlandet.
Sentralbankens mål er at prisveksten skal ligge på 2 prosent over tid. Derfor har de varslet å heve renta til 3,5 prosent i sommer.
SSB tror på sin side at rentetoppen blir på 3,25 prosent.
Fortsatt prisvekst: Kan føre til ny renteheving i mai
2. Energiprisene
Ukraina-krigen, som brøyt ut 24. februar 2022, var en av de viktigste årsakene til fjorårets kraftige prisvekst.
Gassprisene i Europa gikk til himmels, og som en følge av det, økte også norske strømpriser.
Siden september i fjor har gassprisene falt. Det betyr både lavere strømpriser, og at prisen på importvarer ikke stiger like mye.
Lavere energipriser i utlandet gjør det billigere for utlendinger å produsere varer.
Selv med høye strømpriser i 2023 vil de sannsynligvis bli lavere enn i fjor. Lavere strømpriser vil bidra til at prisveksten går ned.
3. Kronekursen
Prisen på en norsk krone er rekordlav. Det betyr at prisene på varer vi kjøper i utlandet blir mye høyere enn de «normalt» ville vært.
Kursen på den norske krona følger vanligvis oljeprisen. Når oljeprisen er høy, er kronekursen høy. Da blir det billigere å importere varer.
Lavere importpriser bidrar til at prisveksten går ned. Det er en stor diskusjon blant økonomer om den lave kronekursen er forbigående eller varig.
4. Oljeprisen
Oljeprisen er nå 87 dollar for et fat. Dette er verken spesielt høyt eller spesielt lavt. Samtidig har de oljeproduserende landene i Opec+ redusert oljeproduksjonen for å presse prisene opp, skreiv Reuters tidligere i april.
Foreløpig har ikke dette ført til at oljeprisen har økt mye.
Men produksjonskutt fører vanligvis til høyere oljepris, og derfor høyere kronekurs, og dermed billigere importpriser.
5. Matvareprisene
Samtidig er det ventet at matvareprisene vil øke.
I februar forventet alle at prisene på matvarene skulle settes opp, men Norgesgruppen (Kiwi, Meny, Joker osv.) holdt i bremsen.
De andre matvarekjedene holdt da også prisene nede, for å ikke tape i konkurransen.
Innkjøpsprisene for butikkene har økt, og når prisene ikke økes, blir fortjenesten mindre. Dersom innkjøpsprisene forblir høyere, må kjedene mest sannsynlig øke prisene for å dekke økte kostnader.
Økte matvarepriser vil være en viktig inflasjonsdriver.
6. Lønnsveksten
Uansett resultatet av årets lønnsoppgjør vil det føre til økte priser.
Det økonomer og politikere frykter, er en lønns- og prisspiral:
Når prisene går opp, må en få høyere lønn for å unngå redusert kjøpekraft. Lønnsveksten fører til økte priser som igjen fører til krav om høyere lønninger. Dette vil igjen føre til økte renter, som også bidrar inn i spiralen.
I Norge har vi et system med samordnet lønnsdannelse. Lønnstilleggene skal være store nok til å dekke prisveksten, men ikke så store at de setter i gang en prisspiral.
Norges Bank anslår årslønnsveksten i 2023 til å bli 5,1 prosent, SSB anslår 5,0 prosent. Fellesforbundet-leder Jørn Eggum har tidligere uttalt at det er et rom for lønnsvekst mellom 4,8 prosent og 5,4 prosent i industrien.
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs.
Anita Arntzen
70-åringen savnet sexlivet da mannen fikk demens: – Det er først i det siste jeg har fått «pleier-følelser» i tillegg
ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.
Martin Lundsvoll / Aldring og helse
Hva gjør du når sykehjemspasienten hygger seg med den nye kjæresten – og kona kommer på besøk?
SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.
Werner Juvik
Torbjørn og Jan Egil åpnet kranene: Derfor gikk det ikke enda verre da «Hans» stormet gjennom Hallingdalen
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
Helsearbeiderne snakket om kritikkverdige forhold på jobben. Her får de pris for åpenheten
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Stenseng mener Ap kan bli størst igjen. Her er planen
Helse- og sosialtjenester, samt undervisning, sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.
Frøydis Falch Urbye