MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

Forhandlingene startet med at Kommuneansattes forhandlingssammenslutning i Oslo (KAH) overleverte sitt andre kravdokument til Oslo kommune. Innholdet er mer eller mindre det samme som i det første kravdokumentet som ble levert 23. april.

– Den røde tråden er at vi vil ha en lønnsutvikling i samsvar med frontfagets ramme, og at oppgjøret må ta hensyn til mindrelønnsutviklingen, sier Per Egil Johansen til Fagbladet.

Han leder KAH og forhandler på vegne av medlemmene i Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Skolenes landsforbund og Creo.

Mange berøres av Oslo-oppgjøret

Med sine nærmere 52.000 ansatte er Oslo kommune en av landets største arbeidsgivere. Blant dem er 15.800 organisert i Fagforbundet.

KAH vil holde seg til rammen i frontfagsoppgjøret når de forhandler om lønn for de ansatte i hovedstaden. Frontfaget ligger i år på 2,7 prosent. Frontfaget danner grunnlaget for alle andre tariffoppgjør og består av yrkesgrupper i konkurranseutsatt sektor. Ordet «ramme» i denne sammenhengen betyr den kostnadsrammen man skal holde seg innafor i oppgjøret.

Bevare kjøpekraften og tette gapet til privat sektor

I tillegg til å holde seg til frontfagsrammen, krever KAH at oppgjøret i Oslo kommune tar hensyn til mindrelønssutviklingen i 2020.

Mindrelønnsutviklingen – hva er det? Jo, i fjor hadde de ansatte i privat sektor høyere lønnsvekst enn de ansatte i offentlig sektor. LO vil at de ansatte i Oslo kommune skal få tettet dette gapet.

I 2020 var lønnsveksten i offentlig sektor på 1,7 prosent, mens den i privat sektor var på 2,2 prosent, ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

– Det er viktig at de ansatte i Oslo kommune beholder kjøpekraften, sier Per Egil Johansen, som kan forberede seg på en lang dag på jobb.

Partene har frist til midnatt for å bli enige. Blir de ikke det, går oppgjøret til mekling.