Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Kvinnene med det tyngste arbeidet jobber som helsefagarbeidere, hjelpepleiere, sykepleiere, renholdere, innen personlig pleie og varehandel.

Forskerne Åsmund Hermansen, Espen Dahl og Giang Huong Le fra OsloMet, har analysert data fra nesten 44.000 respondenter som har deltatt i fem av Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø.

• Rekordmange kvinner velger tidlig uttak av alderspensjon

– Kraftig overrepresentert

I 2021 var det 560.000 som arbeidet fysisk tunge yrker med høye krav og lite kontroll. Blant disse var 7 av 10 kvinner.

– Kvinner er kraftig overrepresentert, sier forsker Åsmund Hermansen til Fagbladet.

KARTLEGGER: Forsker Åsmund Hermansens studie viser at det er store kjønnsforskjeller i de tyngste yrkene. 

Pål Arne Kvalnes / Oslomet

Han er statsviter med doktorgrad i sosialt arbeid og sosialpolitikk, og underviser som førsteamanuensis på OsloMet.

Ser man på motsatt ende av skalaen, altså yrker som er lite fysisk krevende, der arbeidstakeren opplever lite krav og mye kontroll, er bildet snudd på hodet. Der er 8 av 10 menn.

– Dette er yrker som arkitekt, sivilingeniør, regnskapsfører, advokat og psykolog, sier Hermansen.

Hermansen legger til at det er flest menn i de aller mest fysisk krevende yrkene, men at det er svært få arbeidsplasser igjen i disse yrkene.

– Dette er typiske tung- og prosessindustri som i stor grad har blitt automatisert.

Yrkene der kvinner er overrepresentert, utgjør en kombinert byrde av høy fysisk belastning, høye krav og lite kontroll.

{f1}

• Dei gode tipsa: Slik kan du spare tusenlappar i månaden

Vil ha en større debatt

– Hvorfor tror du kvinner er så overrepresentert i disse yrkene?

– Vi har hatt et kjønnsdelt arbeidsmarked lenge. Jeg tror det henger sammen med at da velferdsstaten tok over mange av omsorgsoppgavene som kvinner hadde tatt seg av i hjemmet, gikk kvinner inn i disse yrkene. Dette er yrker som i liten grad kan automatiseres. Samtidig har dette skjedd med mange av de mannsdominerte tunge yrkene, og da blir skjevheten bare større og større, sier Hermansen.

– Hvorfor er det viktig å vite dette?

– Fordi arbeidsbelastningen er skjevt fordelt i samfunnet, sier han.

Hermansen mener den store kjønnsforskjellen bør tematiseres mer i samfunnsdebatten og politikken.

– En jobb er ikke bare en jobb. Hvis vi skal legge opp til at alle skal stå i full jobb lenger, så må vi være klar over at ikke alle har de samme mulighetene til det. Du kan ikke likestille det å stå i jobb som arkitekt til du er 70 år, med en jobb som helsepersonell på akuttmottak. Dette må anerkjennes i mye større grad enn det gjøres i dag, sier han.

• Mens kollegaenes lønn øker hvert år, står lønna til Jan Olav (57) stille

Større risiko for tidligere død

Hermansen har tidligere skrevet en vitenskapelig artikkel sammen med OsloMet-forskerne Espen Dahl, Jon Ivar Elstad og Kjetil A. van der Wel om hvordan yrker der du utsettes for fysisk belastning, har en innvirkning på både lavere levealder og sannsynligheten for å bli uførepensjonert.

Samtidig øker presset på å stå lenger i jobb. Pensjonsutvalget leverte sin rapport til regjeringen i fjor. De anbefalte at dagens nedre pensjonsgrense på 62, gradvis skal økes. I tillegg foreslo de at aldersgrensen i noen år bør øke raskere.

I begynnelsen av november sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) at regjeringen vil øke pensjonsalderen gradvis,  i takt med at forventet levealder økes.

I denne forbindelsen har LO og partiene SV og Rødt krevd en særordning for dem de kaller for sliterne i norsk arbeidsliv, altså de som står i fysisk belastende yrker.

– Det er en helt klar forutsetning at dette må på plass. Og når man søker brede forlik som regjeringen nå gjør, så vil jeg tro at LO er en viktig del av det, sa nestleder Steinar Krogstad i LO til NTB.

Til nyhetsbyrået sa Brenna at hun vil at partene skal finne en løsning for sliterne.

• Flere blir uføre hvis pensjonsalderen økes, advarer lege

Vansklig nok i dag

Hvilke yrke man jobber i, kan også ha noe å si for hvor mange år man får som pensjonist. Statistisk sentralbyrås tall viser at det skiller 5,6 år i forventa levealder mellom de som har yrker med høyt utdanningsnivå og lønnsnivå, og de med tunge fagarbeideryrker, skriver Klassekampen.

Forbundsleder Christopher Beckham i LO-forbundet Handel og Kontor sier til avisa at mange av hans medlemmer har vanskeligheter nok med å stå i jobben til de er 62.

– Det er damer som jobber på betonggulvet vi må sikre en verdig avgang. Jeg håper hun (arbeidsminister Tonje Brenna, journ.anm.) vil møte dem og lytte til dem før hun eventuelt hever aldersgrensa, sier han.

Unio-leder Ragnhild Lied sier til at avisa at mange av hennes medlemmer må gå ned i stillingsprosent for å klare å stå i jobben til dagens pensjonsalder.

– Man må ta på alvor at det er forskjell på belastningene i ulike yrker. De som jobber for og med mennesker, faller ut tidlig. Om man tror at man bare kan presse folk til å jobbe lenger, så er det ikke slik det fungerer, sier hun.

Det samme sa Anne Skevik Grødem, sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, til Fagbladet i fjor:

– Muligheten den enkelte har til å stå lenge i arbeid varierer. Det ligger som en urettferdighet og en svakhet i systemet vi har, sier , blant annet på pensjon.

{F2}

• Tillitsvalde om Gaza: Det nyttar ikkje lenger å vere bekymra og berre snakke om diplomati og forhandlingar

• Helsefaglærling Martha (18) skrev brev til regjeringen: Ber dem åpne «y-veien» til sykepleieryrket på nytt