I denne barnehagen er det helt naturlig at jenter er Spiderman og gutter går i skjørt

INGEBORG RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Fargekladden er en magisk figur som trylles fram når førskolegruppa kiler magen sin fem ganger og sier tre trylleformularer. Han har glemt hva en familie er, men det kan heldigvis barna i Grorud idrettsbarnehage hjelpe ham med.

En familie kan nemlig være så mangt. Det snakker de mye om i Grorud idrettsbarnehage i Oslo, Norges første regnbuefyrtårn-barnehage.

Jorge Roberto Navarro Fica jobber som pedagogisk leder i barnehagen. Han og førskolebarna leser om Wilma på fire år som har to mammaer.

GOD STEMNING: Barna lar seg lett rive med når Jorge Roberto Navarro Fica forteller.

Werner Juvik

Sammen snakker de om hvor forskjellige familier kan være. Barn kan vokse opp med mamma og pappa, to mammaer eller to pappaer, bare én forelder eller besteforeldre. Familien kan også ha adopterte barn eller fosterbarn.

For Mohammed, Sarah, Luna, Eren, Magnus og Krishal er alt mulig og ingenting unaturlig.

Inne i Fargekladdens forundringspose ligger også dagens overraskelse – ansiktsmaling. Ungene danser av glede. De tegner i eget ansikt, negler og hender og på hverandre. Øyebryn blir grønne og neglene flerfargede.

– Dette er den beste dagen i mitt liv, sier Mohammed fornøyd.

PERFEKT DAG: Mohammed (t.h.) er rimelig fornøyd med at ansiktsmaling står på timeplanen.

Werner Juvik

Regnbuetrappen

Trappen opp til andre etasje, hvor de eldste barna holder til, er en ekte regnbuetrapp. På veggene henger regnbuebilder og selveste regnbueloven, som forteller at man kan være glad i den man vil. I det store allrommet er det satt fram bøker med blant annet Prinsesse Henrik og en utstilling som viser hvor ulike familier er.

{s1}

– Holdningsskapende arbeid tar tid, forteller fagleder Nina Hegge.

Hun forteller at alle de ansatte i barnehagen er kurset av Rosa kompetanse og Skeiv kunnskap, to programmer i regi av foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, FRI. Regnbuesertifiseringen betyr at de ansatte har fått økt bevissthet rundt ordvalg, bøker de leser for barna og lekemiljøet de presenterer i barnehagen.

STOLTE: Barnehagelærer Veronica Ramberg, fagleder Nina Hege og pedagogisk leder Jorge Roberto Navarro Fica i regnbuetrappa.

Werner Juvik

– Vi håper å kunne være en motvekt til det kjønnsdelte samfunnet vi lever i, som kjønnsskillet i lekebutikker og klesbutikker. Det holdningsskapende arbeidet vi legger ned, håper vi vil bidra til gode samfunnsborgere på sikt, sier Hegge. 

Mangfold er en ressurs

I barnehagen i Grorud deler de ikke lenger inn i rene jente- og guttegrupper.

Werner Juvik

– Hva er det vi egentlig sier når «Per» kommer til barnehagen første gang og vi foreslår biler som lek, eller jentene blir automatisk tatt med i dukkekroken, spør Navarro Fica.

En forutsetning for inkludering er at barnehagens ansatte ser forskjellighet og mangfold som verdi, styrke og ressurs.

Barnehagelærer Veronica Ramberg forteller at de har sett på lekemiljøene i barnehagen. Sammen med barna fikk dukkekroken nytt navn. Nå er det en familiekrok hvor alle er velkomne og det titt og ofte er restaurant.

Werner Juvik

I småbarnsavdelingen er det hengt opp bilder av ulike familier i barnas høyde. Her henger det også tegninger av nakne kropper.

– De var veldig nysgjerrige i starten, men nå er det helt naturlig. Barna har ikke sperrer om hvordan det er å være menneske. De formidler uten skamfølelse og dette igjen danner en god grobunn for hvordan vi kan møte hverandre som mennesker, sier Ramberg.

Motvirker hets og utenforskap

I Grorud har barnehagen jobbet i flere år med prosjektet «jeg er meg», om forebygging av seksuelle overgrep. De har jobbet med følelser, grensesetting, trygghet med egen kropp og hemmeligheter.

Hegge forteller om en gutt som kom til barnehagen i skjørt. Ungene reagerte på legomønsteret på skjørtet, som de syntes var så kult. Ikke på at han gikk med skjørt.

{s2}

– Slike episoder blir vi så glade for. Barna tar alt så naturlig. Mangfold handler om retten til å møte andre mennesker som den man er, uten å møte diskriminering.

Å lære om ulike familieformer, skal gi barna kjennskap til mangfoldet som finnes i samfunnet.  

– Dette er en unik og viktig mulighet for barna til å være åpne og inkluderende når de videre i livene sine møter mennesker som lever ulikt enn dem selv, sier Hegge. 

Ikke bare smertefritt

I allrommet står ungene i kø for å dyppe hendene i maling og trykke fargerike fingre på lerretet. Papirstrimler klistres på nyvaskede syltetøyglass for å lage lyslykter med regnbuens mange farger. Latteren ljomer og stoltheten over egne produkt er enorm.

Som leder føler Hegge at hun har kommet langt med holdningsarbeidet, blant både personalet og foreldrene.

– Mangfold er så mye. Åpenhet kan vi som barnehage være med og skape, slik at barna blir frie som seg selv. Her kan de være den de vil, og forhåpentligvis smitter dette over på foreldrene også. Men smertefritt er det ikke.

Pedagogisk leder Nina Hegge.

Werner Juvik

Flere ansatte syntes det var vanskelig å lese høyt for barna med ord som sædceller og egg og om hvordan barn blir til. Det har de løst ved at man kan ta med boka hjem og øve på å lese høyt. Noen foreldre har reagert på regnbuetrappen.

– De trodde det handlet om deres barn og ikke om bevisstgjøring av de ansatte her, forklarer Hegge.

Regnbuen symboliserer en del av mangfoldet barnehagen jobber med gjennom barnehageåret.

– Noen foreldre har også syntes det var vanskelig at barna leker den nye kunnskapen de får og leker at de er to mammaer eller pappaer, eller at guttene pynter seg med skjørt og kjole. Da forsøker vi å reflektere rundt hva det betyr å være fri. At gutter leker i familiekroken og kler seg ut med kjole eller om jentene er Spiderman, betyr bare at vi gir alle barn like muligheter i leken. Vi ønsker å være i god dialog med de foresatte og er åpne for spørsmål eller forespørsler etter mer informasjon.

MANGFOLD: – Hva er det vi egentlig sier når «Per» kommer til barnehagen første gang og vi foreslår biler som lek, eller jentene blir automatisk tatt med i dukkekroken, spør pedagogisk leder Jorge Roberto Navarro Fica (midten).

Werner Juvik

Saken er basert på reportasjearbeid gjort i vinter og sto på trykk i Fagbladet nummer 2 2023.