INGEBORG V. RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Den lille barnehagen i Norges minst folkerike kommune Utsira har én avdeling. De holder til midt på øya i Sirakompasset, sammen med skolen hvor de flyttet inn i august 2010.

Utenfor inngangen står plantekasser som bugner av frukt og grønt.

I dag skal egenprodusert sjokolademynte bli gave til en heldig person.

ANSVARSFULL: Ingrid på fem år tar oppgaven med å vanne tomatplantene på alvor. Det er ingen fare for at de skal tørste.

Kathrine Geard

Tigergutt og Brannmann Sam

Innenfor dørene har Ingrid på 5,5 år ansvaret for å vanne tomatene i vinduskarmen. Hun skal begynne på skolen til høsten og tar ansvaret på alvor. Disse plantene mangler verken vann eller omtanke.

Inne på det store allrommet er de åtte ungene i full gang med leken. Det er flere utgaver av brannmann Sam, en tigergutt og kinetisk sand på bordet for dem som vil leke litt i fred.

Selv om barnehagen er liten, er styrer og pedagogisk leder Marlin Eriksen opptatt av at alle skal få kompetanseheving. Barnehagen er en del av REKOMP, en regional ordning sammen med Haugesund, Karmøy og Tysvær, Bokn, Suldal, Sauda og Vindafjord i tillegg til et partnerskap med Høyskolen på Vestland.

De siste årene har barnehagen hatt fokus på språkmiljø, medvirkning og alternativ og supplerende (ASK) kommunikasjon til talespråket.

– Selv om barnehagen er liten, er det å være barn like viktig her som alle andre steder. Derfor må vi holde oss oppdatert på fagkunnskap. Vi har bare litt lengre reisetid, sier Eriksen.

ELSKER UTSIRA: Viktoria Matyashena kom som flyktning fra den ukrainske havnebyen Mariupol med en halv million innbyggere til Norges minste kommune med 208 innbyggere. Her kan hun puste fritt i ren natur. I barnehagen jobber hun som morsmålsassistent i godt selskap sammen med brannmann Sam i ulike versjoner.

Kathrine Geard

Må finne løsninger

Alle barna på Utsira går i barnehagen. Voksentettheten er god. 2,1 barn per ansatt står seg godt mot landsgjennomsnittet på 5,7.

– Vi er godt bemannet. For å ivareta sikkerheten og sørge for gode møter hver morgen og ved henting, er det viktig at vi er to ansatte. Politikerne har vedtatt i vedtektene våre at uansett om barnetallet er lavt, skal vi være to ansatte når vi stenger og når vi åpner.

Eriksen mener dette gir trygghet for barn og voksne, og gjør dem godt rustet ved sykdom. I tillegg har de ringevikarer om det skulle være nødvendig.

TRYGT OG LITE: Daniel på fire år er an av tre gutter som trives godt i den lille barnehagen på Utsira.

Kathrine Geard

Barnehagen deler inngang med 5.-7. klasse. De eldre barna tøffer seg ikke og bare suser forbi barna, men er innom i friminuttene og leker. De er flinke til å ta hensyn til de yngre. Eriksen tenker at i et barneperspektiv lærer alle seg å være omtenksomme på et så lite sted.

Det har likevel sine sider å være en liten barnehage på et lite sted.

– Det skjer jo mobbing her også, selv om vi er få. Men det er mer synlig, og jeg tenker at det oppdages raskere her. Dessuten må det tas tak i og løses, hvis skal vi klare å leve sammen. Jeg tenker at det er positivt at vi må håndtere konflikter og finne en løsning. På større steder er det lettere å gjemme seg. Her kan vi ikke det.

Dessuten er det store variasjoner på barnegruppene hvert år. I løpet av de siste 10 årene har vi på det minste vært seks barn og på det meste 16.

– Vi kan ikke nedbemanne, da mister vi kompetansen. Heldigvis har vi forståelsesfulle og sjenerøse politikere og administrasjon. Og vi er fleksible og hjelper på sfo hvis det er nødvendig.

På Utsira er innbyggerne flinke til å snu seg rundt og hjelpe hverandre. I en kommune med rundt 200 innbyggere vet alle hvem alle er, selv om de ikke kjenner hverandre like godt.

– Vi finner løsninger for alle og skreddersyr dem hvis det er nødvendig. Er det noen som møter utfordringer, har Utsira skole og barnehage et samarbeid med PPT og barnevern i Haugesund. Vi kjenner hverandres vaner og bryr oss på en positiv måte.

GAVEPRODUKSJON: Styrer i barnehagen på Utsira Marlin Eriksen gjør klar sjokolademynte som bibliotekaren skal få i bursdagsgave fra alle i barnehagen Maria med rosa pannebånd er den heldige som skal få bære stasen ned til biblioteket.

Kathrine Geard

Trygghet og korte prosesser

Det aller beste med å jobbe i en liten barnehage er at det oppleves trygt.

– Vi blir godt kjent med barna og foreldrene, og vi får god oversikt over hva barna har opplevd og gjort gjennom dagen, framfor å bruke masse tid på tellelister, sier Eriksen.

Det som blir bestemt på personalmøtet, setter de som regel i gang med neste dag.

– Den største utfordringen kan være at vi skal tilpasse for både 1-åringen og 6-åringen i samme rom, hvor begge skal få utfordringer og de skal trives. Vi er blitt ganske god på å skreddersy.

Selv om barnehagen er liten og det er tre voksne som skal være med på dagens ekspedisjon, er det armer og bein og tur på do og hvor er jakka mi og litt gråt og tørking av tårer og utålmodige barn før alle kommer seg ut av døren og til plantekassen med sjokolademynte.

Maria Lovise er den heldige som skal få bære potten med mynte ned til biblioteket, hvor bibliotekar Hildegunn Eek venter. I dag skal de lese om hva de skal gjøre når de møter en bjørn. I tillegg har bibliotekaren bursdag. Myntegaven har barna laget selv.