FLERSPRÅKLIG SANGER: Rihab Younis tar flere sanser i bruk på en gang i sitt språkutviklingsarbeid i Emma Hjort barnehage. Hun har lært seg barnesanger på mange ulike språk og dem synger hun ofte.
Ingeborg Vigerust Rangul
I denne barnehagen hilser de ansatte «god morgen» på mange forskjellige språk
I Emma Hjort barnehage i Bærum lærer de ansatte seg litt av barnas morsmål, slik at alle skal føle seg trygge og sett.
redaksjonen@fagbladet.no
De to siste årene har fire ansatte på Emma Hjort barnehage i Bærum tatt fagskoleutdanningen 'Arbeid med språk', flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehagen gjennom Fagskolen Viken.
– På utdanningen lærte vi mye om hvordan barn uttrykker seg. Nå møter vi barna med «god morgen» på mange forskjellige språk. Jeg er veldig nysgjerrig på språk og jobbet tidligere som språklærer i Irak, forteller Rihab Younis.
Det er nesten 90 prosent flerspråklige barn i barnehagen og hun har involvert barnas foreldre og oversatt 'Hakkebakkeskogen' til arabisk og serbisk. I tillegg bruker de en del enkeltord fra barnas ulike morsmål. Selv om hun kan arabisk, fikk hun foreldre til å oversette til arabisk for å involvere dem.
FORELDRENE BIDRAR: Ved hjelp av foreldre er Hakkebakkeskogen oversatt til arabisk og serbisk. Foreldreinvolvering er viktig i barnehagen og nye ord som barna lærer får foreldrene vite om slik at de kan brukes sammen.
Werner Juvik
Snarveier til det norske språket
En dag det regnet mye, tok Rihab med seg tre fisker i barnehagen og la i en regnpytt for å lære bort at fisken bor i vannet mens hun sang «Fiskemor og fiskefar og lille fiskebolle».
Hun tar ofte flere sanser i bruk på en gang. Under den muslimske høytiden eid tok hun med bønneteppet i barnehagen – og søtsaker, som hører med. Da det var jul, kom en forelder og sang julesanger.
– Morsmål er et viktig grunnlag for å lære. Vi bruker mye tegn til tale. Jeg har lært meg å telle på serbisk. Slik kan jeg lettere lære bort å telle på norsk.
Rihab viser fram de ulike språkprosjektene de har laget i barnehagen mens hun synger på «Fader Jakob» på polsk. På armen har hun Noah som ikke vil slippe taket.
SABAH AL-KHEIR: Rihab Younis med Noah på armen viser fra God morgen-plakaten på ulike språk som møter alle sammen om morgenen.
Werner Juvik
– Jeg har lært meg en somalisk sang også, for å skape et fellesskap med barna som har dette som morsmål.
Da Rihab selv kom til Norge, gikk hun gjennom den hun kaller den stille fasen.
– Jeg måtte lære meg mye nytt. «Løvetannbarn», for eksempel, finnes ikke på mitt morsmål. Slik er det for barn også. Derfor er det lurt å lære seg noen sanger og enkle ord som en snarvei inn til det norske språket.
• I denne barnehagen leser de Bukkene Bruse på sørsamisk
Tillit gjennom enkle ord
På spisebordet ligger spisebrikker med bilder av mat. På veggene henger tegn til tale-illustrasjoner sammen med Hakkebakkeskogen. Her henger også tegninger av flere av de aktivitetene som møter barna gjennom dagen, med forklaring på ulike språk.
Å kunne morsmålet har mye å si for innlæringen av nye språk, fordi man utvikler god begrepsforståelse.
For Öznür Yallur er det godt å ha fått kunnskap og ord på det hun gjør. Tidligere følte hun at hun ikke hadde de faglige begrepene inne.
– Morsmålet er så viktig og når vi fletter inn ord fra barnas morsmål inn i det norske språket, føler de seg anerkjent og de får trygghet og tillit til oss. Dette er viktig spesielt i tilvenningsperioden. Det er ikke alle barna som snakker norsk hjemme.
Da hun kom til Norge, ville hun at datteren skulle lære norsk så fort som mulig. Nå vet hun hvor viktig morsmålet er.
– Gjennom morsmålet lærer man andre språk lettere. Ordene setter seg i hodet.
Yallur forteller om et barn som ikke kunne norsk. Da lærte hun seg enkelte ord på morsmålet hans, for å få ham til å delta i leken.
– Han lyste opp da jeg prøvde meg.
Da barnehagen var stengt for foreldre under korona, var det vanskelig å opprettholde den viktige tette kontakten med foreldrene.
– Vi hang opp oppsummering på vinduet så foreldrene kunne lese hva vi gjorde og hvilke ord barna hadde lært.
Pluss for barnehagen
Resultatet av videreutdanningen er en barnehage som er mer bevisst på språk og som ser hva språk betyr for barna.
De ansatte som tok videreutdanningen, har hatt prosjekt innenfor områdene lek, musikk og bøker. De ulike avdelingene var delaktige i arbeidet slik at læringen sitter igjen hos alle.
– Folk her er interesserte i faget sitt. De er nysgjerrige og vitebegjærlige, forteller styrer Anne Lene Lie Berntsen.
Hun sier at det alltid er et pluss for barnehagen at de ansatte videreutdanner seg. Rent praktisk løste de utfordringen med fire studenter samtidig ved at de fire jobbet tidligvakt på tirsdager, før de dro på skolen.
UTDANNING ER ET PLUSS: Styrer Anne Lene Lie Berntsen er glad for alle de ansatte som velger å videreutdanne seg. Det drypper på avdelingen og barnehagen, og alle blir klokere.
Werner Juvik
– Det var selvfølgelig utfordrende at flere skulle ha eksamen samtidig og var borte i to dager. Men vi fikk det til ved hjelp av vikar og innstilte ansatte. Personalgruppa her ville at alle skulle få det til og var innstilt på å gi dem tid hver dag for å jobbe, sier Berntsen.
Tøff vei mot målet
For de tre barne- og ungdomsarbeiderne Rihab, Öznür Yallur og Zoila Fjellheim var det tøft å studere samtidig som de hadde full jobb ved siden av.
– Jeg hadde barn i trassalderen hjemme. Men det gikk bra, ler Yallur.
Yallur synes studiet var veldig lærerikt og hun sitter igjen med utviklet kunnskap og skulle ønske det ble satt mer lys på tilleggsstudier som dette.
TOK VIDEREUTDANNING: Anne Lene Lie Berntsen, Rihab Younis, Zolia Fjellheim og Öznür Yallur har skapt en barnehage som er bevisst på språk. Det gir tryggere barn.
Werner Juvik
– Kanskje kan kommunene styrke motivasjonen til å videreutdanne seg ved å øke lønna betydelig.
Fjellheim forteller at hun lærte mer enn hun forventet i starten. Nå er hun mer bevisst over hva hun gjør.
– Når jeg møter foreldre som nettopp har kommet til Norge og ikke vet helt hva som forventes av klær og annet utstyr, er det viktig å vise dem og ikke bare si «vinterklær». Vise og visualisere.
Hun er glad for at hun tok kurset.
– Jeg er så takknemlig for at jeg har gjort dette. Jeg klarte det, og jeg fikk en god karakter. Jeg har brukt mye bøker og litteratur. Dette har en sentral plass i barnehagen. Barna snakker morsmål hjemme. Det gir dem et godt fundament og det er viktig å støtte dem.
Morsmålsopplæring
morsmal.no er et nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring. Her har NAFO, Nasjonalt senter for flerkulturell forståelse, samlet flerspråklige ressurser til bruk i barnehage og skole.
Siden tilbyr også ressurser og informasjonsmateriell på morsmål for minoritetsspråklige foresatte. Et annet viktig formål er å danne et nettverk for tospråklige lærere, morsmålslærere og tospråklig personal i barnehagen.