Vanja Krøvel

vanja.krovel@lomedia.no

– Man ser det med det blotte øyet. Tilliten til valg handler om hvor mye folk her har fått hjelp av myndighetene og kommunen. Det er en klasseforskjell i byen som ikke blir tatt på alvor, mener Chnur Saleh.

Sammen med ektemannen Mariman Ali har hun bodd på Stovner i ti år.

Bydelen har den laveste valgdeltakelsen i Oslo. Det er også her vi finner flest som står utenfor arbeidslivet.

Saleh bruker selv å stemme, men forstår godt hvorfor valgdeltakelsen i bydelen er lav.

Store sosiale forskjeller

Ansatte i usikre jobber har både lavere tillit til andre mennesker og til demokratiet, ifølge en ny rapport fra Eurofound.

Midlertidige stillinger, tilkallingsarbeid og selvstendig næringsvirksomhet regnes alle som usikre former for arbeid i Eurofound sin nye rapport. EU-byrået Eurofound formidler forskning som skal bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene.

De ser nå en sammenheng mellom slike jobber og lavere tillit til andre mennesker, lavere valgdeltakelse, mindre tilfredshet med myndighetene og at man er mindre fornøyd med hvordan demokratiet fungerer i sine respektive land (se faktaboks).

Resultatene kommer fra medlemslandene i EU.

Norge er ikke med, men svarene fra våre skandinaviske naboland tyder på at de med usikre jobber også her har lavere tillit.

At de som er i usikre jobber stemmer mindre, kommer av store sosiale forskjeller i valgdeltakelsen, mener samfunnsforsker Johannes Bergh. Disse forskjellene blir større og større.

– Det å ha en fast jobb og sikre arbeidsforhold gjør at man både er mer sosialt integrert, men også kanskje at man er mer allment ressurssterke fordi man har en sikker jobb med inntekt og slipper å bekymre seg for det, sier han.

Vanja Krøvel

Ikke bare én forklaring

Lav valgdeltakelse kan derimot ikke forklares av bare én faktor.

Alt fra organisering i samfunnslivet, til politiske skandaler og om det regner på valgdagen påvirker hvor mange som tar turen til valglokalene.

Ofte retter debatten seg mot at velgere med innvandrerbakgrunn stemmer mindre.

Ved de tre siste stortingsvalgene har mange med innvandrerbakgrunn blitt hjemme. Litt over halvparten av innvandrerne har stemt, mens øvrige norske borgere hadde en valgdeltakelse på 80 prosent.

Det som kanskje ikke er så kjent, er at arbeidsinnvandrere stemmer særlig lite.

– Dette skjer nok fordi mange planlegger å ikke ha et altfor langt opphold i Norge, men heller reise tilbake til hjemlandet. Det kan også være et uttrykk for manglende involvering og integrering, som er problematisk, sier Johannes Bergh.

{f1}

25 nasjonaliteter, men lite norsk

Tobarnsmoren Saleh tror ikke arbeidslivet er forklaringen på hvorfor tilliten ikke står sterkt på Stovner. Det er mange med fast jobb som mistrives, men hun fremhever at mange vikarer må jobbe ekstra mye og fremdeles tjener lite.

– Det er lovbrudd på mange arbeidsplasser. Da mister man tillit fra sjefen til ansatte, fordi de blir misbrukt. Det er et problem i samfunnet, sier Saleh.

Den lave tilliten kommer heller av at de styrende partiene ikke engasjerer seg nok for bydelen, mener hun.

– Ungdommene trenger hjelp. De trenger integrering, aktiviteter, tilbud og bedre råd. De har ikke de samme mulighetene som en gruppe ungdommer på Majorstua. 

Klasseforskjellene i Oslo blir ikke tatt på alvor av politikerne, mener Saleh fra Stovner.

Vanja Krøvel

Ektemannen poengterer at mange i bydelen ikke får muligheten til å bli kjent med alt som finnes utenfor bydelen på grunn av manglende integrering.

– I gaten vår er det flere enn 25 nasjonaliteter. Dersom alle som kommer fra andre land flyttes inn i høyblokker på ett sted, med få som opprinnelig kommer fra Norge, blir det nesten umulig å bli kjent med norsk kultur, sier Ali. 

Mener fagbevegelsen har et ansvar

Lederen for bydelsutvalget på Stovner, Rashid Nawaz, er veldig bekymret for at valgdeltakelsen på Stovner stadig går nedover.

– Det er et alvorlig demokratisk problem at det er et så stort skille mellom bydelene. Da blir det de vestlige bydelene som gjenspeiles i bystyret, sier Nawaz.

Den mangeårige fagforeningsmannen og arbeiderpartipolitikeren mener også at fagbevegelsen burde gjøre mer.

Dette fordi det er på Stovner at man finner alt fra butikk- til renholdsarbeidere.

Sissel M. Rasmussen

Nawaz ønsker å sette ned et utvalg på nyåret som kan kartlegge hvorfor så få trekker til stemmeurnene i bydelen. Håpet er å få en rapport som kan brukes aktivt og ikke bare samle støv i en skuff.

– Alle må bidra og finne ut hva vi kan gjøre sammen. Her har LO-familien en viktig rolle. Jeg håper jeg kan bidra, men da må noen hjelpe meg, sier han.

– Vi kan ikke bare prate i festsalene om hvor fælt det er. Det må gå fra ord til handling.

– Det handler om utenforskap

Nawaz tror at lav deltakelse i samfunnslivet gjør det vanskelig for mange som bor på Stovner å engasjere seg.

– Det handler om utenforskap. De har ikke jobb, kontakt med verden utenfor bydelen og deltar ikke i samfunnslivet. 

Han vektlegger også forbedringer i integreringspolitikken, med klare opplegg for språkkurs, for å få folk ut i arbeidslivet og få de inn i samfunnslivet.

Med demokratiet i hjertet

På Stovner senter tror ikke Mariaman Ali at bydelen mangler håp for demokratiet, men at hva som gjøres, ikke alltid fungerer. Selv har han demokratiet i sitt hjertet, men følelsene rundt politikken går opp og ned.

– Demokratiet kan gi likestilling for alle, men det tror jeg ikke kommer til å skje, sier han.