Pinse-nettverk organiserer global protest:

I disse byene skal de demonstrere mot det norske barnevernet

Barnevernet tok fem barn fra pinsevenn-par

OMFATTENDE NETTVERK: Anti-barnevernaktivister har meldt demonstrasjoner i 57 land lørdag 16. april 2016. Tidligere aksjoner i Romania har fått tusener ut på gatene.

Det begynte som en barnevernssak i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Lørdag skal anti-barnevernsaktivister i 16 land protestere mot det norske barnevernet.

2016041415360020160415122410

mia.paulsen@lomedia.no

solfrid.rod@lomedia.no

Barnevernet i Naustdal overtok i november 2015 omsorgen for ekteparet Bodnarius fem barn, inkludert et spedbarn. Saken skapte store rystelser i lokalmiljøet i den vesle kommunen, som teller i underkant av 2000 innbyggere.

De ansatte i barnevernet i Naustdal ble trakassert over telefon og hengt ut på sosiale medier, også med telefonnummer og bilder av sine egne barn.

Kommunen har anmeldt trakasseringen til politiet. De ansatte i barnevernet har fått nye telefonnumre og blir skjermet fra telefonsamtaler utenfra. E-posten siles.

Fylkessekretær Jan Egil Haugland i FO Sogn og Fjordane sier at de ansatte i Naustdals barnevernstjeneste opplever seg godt ivaretatt av sin arbeidsgiver.

• Følg oss på Facebook

– Barnevernet forfølger kristne

Ekteparet Bodnariu sier barnevernet overtok barna fordi de hadde innrømmet å ha klapset dem. Det norsk-rumenske paret er pinsevenner. De sier de oppdrar barna sine i pakt med kristendommen. I kjølvannet av saken har det kommet uttalelser om at kristne forfølges i Norge og at det er ulovlig med kristen oppdragelse her.

En rumensk politikerdelegasjon har også vært på besøk i Naustdal for å få omgjort vedtaket.

Rådmann i Naustdal, Øyvind Bang Olsen, er barnevernets talsperson i mediene. Han viser til barnevernets taushetsplikt, men sier til NRK at barn som forteller om alvorlige hendelser må få vurdert beskyttelse.

Den 6. april ble det ifølge NRK fattet vedtak i Fjordane Tingrett om at babyen skulle komme tilbake til ekteparet Bodnariu.

Norske pinsevenner tar avstand

Nå skjer en omfattende mobilisering i mange land. Den består av et internasjonalt nettverk av pinsevenner, særlig knyttet til rumenske miljøer, utlendinger som har vært i kontakt med barnevernet og aktører i Norge som er misfornøyde med barnevernet.

Den norske pinsebevegelsen vil ikke skrive under på versjonen til Bodnariu-paret.

Pressekontakt Andreas Hegertun i den norske pinsebevegelsen sier til Fontene at bevegelsen generelt har grunnleggende tillit til norske offentlige myndigheters behandling av denne typen saker, og det gjelder også barnevernet.

Hegertun ser derimot ikke bort fra at enkeltpersoner kan oppleve diskriminering og gale beslutninger.

– Vi vet jo at det kan gjøres feil i enkeltsaker, for ingen er feilfrie. Vi avstår fra å uttale oss i denne konkrete saken, men støtter familiens ønske og behov for en raskere prosess. Det høres ut som ting tar unødvendig lang tid, sier Hegertun.

– Det som har fremkommet i noen av de internasjonale reaksjonene, om at det foregår forfølgelse av kristne i Norge, tar vi sterk avstand fra. Det er mange kristne i verden som forfølges av myndigheter, men vi er ikke blant dem, understreker han.

– Stopp maktmisbruket

Som kartet ovenfor viser, planlegges demonstrasjoner i USA, Canada, Australia, New Zealand og i flere europeiske land. I Norge har nettverket varslet aksjoner blant annet i Stryn og Vennesla.

– Regjeringen tar demonstrasjonene på alvor

Tor Åge Berglid, styreleder for organisasjonen Barnets Beste, sier til Fontene at han selv tok initiativet til den internasjonale demonstrasjonsdagen. Han er ansvarlig for demonstrasjonen i Stryn og sterkt kritisk til det lokale barnevernet.

– Vårt budskap er: Stopp maktmisbruket i barnevernet, sier han.

– Hvis det stemmer som har kommet fram, at åtte av ti omsorgsovertakelser er akuttplasseringer, så er det et offentlig havari. Det gjelder særlig hvis akuttplasseringene er basert på dokumenter som allerede finnes i kommunen. Da burde noe skjedd lenge før, sier Berglid.

Han vil ha et system der målet er null akuttvedtak på omsorgsovertakelse. Hver gang et barn blir akuttplassert, må det rykke inn en havarikommisjon som gransker hva som gikk galt, mener Berglid.

– Lær av luftfarten

Demonstranten mener norsk barnevern har mye å lære av NASA og luftfarten. De har utviklet kvalitets- og sikkerhetssystemer som ligger i forkant når det gjelder menneskelig samhandling og gjennomsiktighet, hevder han.

Etter modell fra luftfarten bør barnevernet ha som mål å aldri akuttplassere barn, mener den tidligere flygeren. Hver gang et barn blir plassert akutt, må det rykke inn en havarikommisjon som gransker hva som gikk galt, foreslår Berglid.

AKSJONIST: Tor Åge Berglid leder demonstrasjonen i Stryn. Han mener barnevernet kan sammenlignes med Lebensborn.

AKSJONIST: Tor Åge Berglid leder demonstrasjonen i Stryn. Han mener barnevernet kan sammenlignes med Lebensborn.

privat

– Jeg vet hvordan man kan bygge verdens beste barnevern. Barna må bli sett, hørt og lyttet til, og rettssikkerheten må bli ivaretatt. Staten skal ikke drive med barneoppdragelse, sier Berglid.

– Begynner å ligne en industri

Han har holdt appell i Praha, der norske myndigheter ble koplet til nazi-referanser. Og han forstår at folk i utlandet mener det norske barnevernet kan ses på som kjøp av barn og sammenlignes med Lebensborn-prosjektet til Nazi-Tyskland.

– Det er ganske grove påstander?

– Jeg skjønner også at noen synes slike påstander ikke er riktige. Men advokater tjener på å sette partene opp mot hverandre. Jeg forstår at med et utenfra-blikk begynner dette å ligne en industri. Det er forståelig at folk i utlandet kaller det handel med mennesker.

– Men lederne i barnevernet i Norge sier at ingen ting er galt. De burde kunne innrømme at noe ikke er bra, sier Berglid, som også ønsker større åpenhet i barnevernet.

– Mener du at barn ikke skal kunne tas fra sine biologiske foreldre?

– Jo, i ytterste konsekvens må det være mulig. Er det rusmisbruk eller narkotika-avhengighet, må man kunne redde barnet, om så allerede i mors liv. Men man er gått bort fra det biologiske prinsipp og sier at staten gir bedre omsorg. Det er feil når staten skal ha all makt over et menneskes liv. Dette handler om makt.

Fra demonstrasjonene i Galati i Romania i februar.

Fra demonstrasjonene i Galati i Romania i februar.

Facebook-gruppa Norway Return the children

Tar avstand fra uthenging

Målet med å demonstrere er å få politikerne til å bry seg om hvordan barna har det, forteller Berglid.

– Etter omsorgsovertakelsene i Naustdal ble barnevernsansatte hengt ut med navn og bilde med bilder av barna deres. Hva synes du om det?

– Det tar jeg avstand fra. Barna til barnevernsansatte har ikke gjort noe galt. Folk som gjør slikt, vil bli bortvist fra demonstrasjonene. Men jeg er for å sette barnevernsansatte under tiltale, sier Berglid.

– Synes du det er i orden å vise fram bilder av egne barn som barnevernet har overtatt? Noen av disse barna er store nok til å finne dette på nettet?

– Foreldrene kan fortelle om saken og bruke kommune- og fylkesnavn, men bør ikke bruke navn og bilder av barna.

Stryns barnevernstjeneste har fire ansatte. De ønsker ikke å snakke med Fontene om hvordan de opplever å få denne protestaksjonen mot seg. Heller ikke barnevernsjefen eller helse- og sosialsjefen ønsker å uttale seg i saken.

Barnevernleder i Vennesla: – Mange synes det er tøft

Vennesla kommune i Vest-Agder deltar i det interkommunale barnevernet i Midt-Agder. De har totalt rundt 25 ansatte. Barnevernleder Heidi Salvesen opplever ikke demonstrasjonen som dramatisk og synes ikke det har vært nødvendig å treffe noen tiltak foreløpig.

– Arrangøren sier at det ikke dreier seg om vår tjeneste, men om systemet generelt. Flere av demonstrantene sier de har gode erfaringer fra samarbeid med oss, sier hun.

– Dette er jo ledd i en internasjonal aksjon mot barnevernet. Hvordan opplever de ansatte det?

– Mange synes det er tøft og kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av barneverntjenesten. Flertallet av brukerne kjenner seg heller ikke igjen. Det oppleves som fjernt fra vår virkelighet, sier Salvesen.

FJERNT: Barnevernsjef Heidi Salvesen i Vennesla opplever protestene som fjernt fra hennes virkelighet.

FJERNT: Barnevernsjef Heidi Salvesen i Vennesla opplever protestene som fjernt fra hennes virkelighet.

Geir Willy Haugen

Barnevernets førstelinje tar støyten

Salvesen opplever at en del av kritikken kanskje burde ha vært rettet mot andre offentlige instanser som for eksempel politiet eller statens barnevernetat, Bufetat.

– Det største trøkket kommer i førstelinja, selv om det kanskje ikke skulle havnet her. Det kan oppleves urettferdig. Men det er kanskje naturlig fordi vi har den tetteste kontakten med brukerne, sier hun.

Salvesen mener at barnevernet må lytte til hva kritikerne sier.

– Det ligger jo som regel noen erfaringer i bunnen. Hvorfor opplever de det slik?

– Vi ønsker å utvikle oss og bli bedre hele tida. Da må vi lytte og ta kritikken på alvor. Hos oss har vi brukerråd hvor det deltar både besteforeldre, foreldre og ungdommer som er i kontakt med barnevernet. Ved å lytte til dem kan vi bli en bedre barneverntjeneste. Barnevernet og brukerne kan ha forskjellig oppfatning. Men når vi snakker sammen om hvorfor folk har dårlige opplevelser, er vi kanskje ikke så langt fra hverandre likevel. Det er mange ting vi kan gjøre annerledes uten at saksbehandlingen blir dårligere, sier Salvesen.

– Kulturforskjeller skaper misforståelser

Samtidig er hun klar på at barnevernets rolle nødvendigvis medfører at det ikke alltid er enighet i barnevernssaker.

– Men selv om vi ikke ser likt på ting, kan vi likevel ha respekt og dialog.

– Saker som omfatter utlendinger kan kanskje være en spesiell utfordring?

– Det kan dukke opp kulturforskjeller og språkproblemer. I slike saker må vi alltid holde døra åpen for at det kan være ting vi ikke forstår, og vi henter inn kompetanse på den aktuelle kulturen hvis det er nødvendig. I voldssaker kan det være ekstra viktig å jobbe på en kultursensitiv måte. Men stort sett er sakene ikke så spesielle. Alle foreldre er kjempeglade i barna sine og ønsker det beste for dem uansett kultur.

– Og alle barnevernssaker har utfordringer. Vi må lytte, spørre og få forklaringer. Ved dialog og samtale finner vi som regel gode løsninger. Og så kan det jo alltid skje at det er ting vi gjerne skulle gjort annerledes, sier barnevernleder Heidi Salvesen.

Foreldreorganisasjon: – Sinne går ut over barnet

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) organiserer foreldre til barn som er eller har vært plassert av barnevernet. De støtter ikke demonstrasjonene, men vil bedre barnevernet gjennom dialog og samarbeid.

Leder Merethe Løland forstår at folk er sinna på barnevernet, men vil heller leite etter konkrete løsninger enn å gå i tog.

– Noen får veldig lite hjelp og støtte, de er fortvilet, og trenger en kanal. Vi er opptatt av å balansere foreldrenes og barnevernets ansvar. Som profesjonell part har barnevernet hovedansvar, men foreldre må også bidra til konkrete løsninger, mener Løland.

– Mitt råd til foreldre er å vende det andre kinnet til. Det kan virke litt kynisk, men jeg pleier å si: Hvis du har vært sint i seks år, hva godt har egentlig kommet ut av det? Det går utover barnet, deg selv og andre. Prøv noe nytt, råder Løland.

– Ansatte må se opp av saksmappene

Har du et råd til ansatte i barnevernet også? Hva kan de gjøre for å forhindre så høyt konfliktnivå?

– Mitt råd er blanke ark. Ofte handler det om saker som har rullet og gått i årevis. Da må de ansatte se opp fra saksmappene og lytte til den forelderen de har foran seg. Hør hvordan den personen beskriver situasjonen.

Løland opplever at barnevernet med fordel kan bli bedre på å kommunisere med mennesker med ulike religioner og kulturer.

Men i hovedsak er det mangel på tid og folk, ikke mangel på kompetanse, som er barnevernets problem, slik hun ser det.

– De ansatte har for mange saker rett og slett. Når de prioriterer å støtte fosterfamilien framfor de biologiske foreldrene, kan det oppleves grusomt urettferdig, sier Løland.

Les også:

– Regjeringen tar protestene på alvor

Gjennomgangen er ment å gi et grunnlag for å vurdere kvaliteten på arbeidet som gjøres i barnevernet, sier statssekretær Kai-Morten Terning.

Gjennomgangen er ment å gi et grunnlag for å vurdere kvaliteten på arbeidet som gjøres i barnevernet, sier statssekretær Kai-Morten Terning.

Regjeringen

– Det er for tidlig å si hvordan protestene mot det norske barnevernet vil påvirke andre lands forhold til Norge, men vi tar demonstrasjonene på alvor, sier statssekretær Kai-Morten Terning (FrP).

Les hele saken

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy