I 20 av de 295 yrkene som er med i statistikken tjener kvinner mer enn menn.
Brian Cliff Olguin
torgny@lomedia.no
Av de 295 yrkene som er med i statistikken, er det kun 20 yrker der kvinner tjener mer enn menn.
I bare 10 av yrkene er forskjellen større enn 1 prosent.
Kvinner tjener mest
– Ikke resultat av kvinnekamp
Kvinnelige reseptarer tjener seks prosent mer enn sine mannlige kollegaer.
En reseptar, eller reseptarfarmasøyt som er det formelle navnet, leverer ut legemidler etter resept på apoteket. For å bli reseptar kreves det en bachelorutdanning.
– Den lønnsforskjellen er nok ikke et resultat av kvinnekamp, sier leder i Norges Farmaceutiske Forening, Urd Andestad.
Hun viser til at reseptaryrket i Norge er kvinnedominert, men det er mangel på reseptarer i Norge. Derfor er det en del utenlandske reseptarer som kommer til Norge for å jobbe.
– Dette er ofte menn, men som regel får ikke de uten videre godkjent sin utenlandske utdanning. De må derfor ha en midlertidig godkjenning fram til de får godkjent utdanningen sin. Da tjener de mindre enn sine norske kolleger, forklarer Andestad.
– Dessuten er det noen som har avtalt lønn før de flytter til Norge, og som ikke kjenner til det norske lønnsnivået.
I SSBs statistikk operer de med begrepene reseptar og farmasøyt. Den korrekte yrkesbetegnelsen er reseptarfarmasøyt og provisorfarmasøyt.
Farmasøyter er en annen gruppe som jobber på apotek. En farmasøyt har en femårig masterutdanning. Her er det forhold som i resten av arbeidslivet.
En mannlig farmasøyt tjener tre prosent mer enn sine kvinnelige kollegaer.
Statistikk over yrkene
Statistikken er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå med utgangspunkt i opplysninger fra AA-registeret.
Alle arbeidsgivere må rapportere lønnsopplysninger til dette registeret hver måned. Da må de også rapportere yrkeskode for sine ansatte.
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen