Lønnsforhandlingene:
I fjor steg lønna kraftig. Sjekk din bransje her
Fjorårets lønnsvekst var den største på seks år, og reallønna økte med 1,2 prosent.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nå er det full fart med lønnsforhandlinger. Egentlig skulle dette ha skjedd i vår, men alt ble utsatt på grunn av koronaepidemien.
Før forhandlingene begynner, må alle være enige om tallene som er grunnlaget for forhandlingene.
Tallknusere fra Statistisk sentralbyrå, hovedorganisasjonene til arbeidstakerne og arbeidsgiverne og representanter for regjeringen sitter i Teknisk beregningsutvalg som er oppnevnt ved kongelig resolusjon.
I februar fortalte SSB-sjefen Geir Axelsen om utviklingen i lønninger, inntekter, priser, samfunnsøkonomi og konkurranseevnen i fjor og tidligere år. Det er disse tallene som brukes i forhandlingene nå.
Lønna i de største forhandlingsområdene økte med 3,4 prosent i fjor i gjennomsnitt. Samtidig økte prisene med 2,2 prosent. Så i gjennomsnitt fikk vi 1,2 prosent mer i reallønn.
Lenger ned i saken ser du hvordan årslønna har vokst i de største forhandlingsområdene de siste fem årene.
Så mye økte lønna egentlig
Hvor mye mer har vi egentlig fått i lønnsøkning de siste fem årene?
Den virkelige lønnsøkningen ser vi først når vi trekker fra prisstigningen på varer og tjenester, altså alt vi skal bruke lønna på. Da ser vi hvor mye «reallønna» har økt.
2019
Årslønnsvekst: 3,4 prosent
Prisvekst: 2,2 prosent
Reallønnsvekst: 1,2 prosent
2018
Årslønnsvekst: 2,8 prosent
Prisvekst: 2,7 prosent
Reallønnsvekst: 0,1 prosent
2017
Årslønnsvekst: 2,5 prosent
Prisvekst: 1,8 prosent
Reallønnsvekst: 0,5 prosent
2016: Året lønna faktisk gikk ned
Årslønnsvekst: 1,7 prosent
Prisvekst: 3,6 prosent
Reallønnsvekst: -1,9 prosent
Prisveksten økte så mye fordi strømpriser var uvanlig høye dette året.
2015
Årslønnsvekst: 3 prosent
Prisvekst: 2,1 prosent
Reallønnsvekst: 0,9 prosent
Utregningen vår
Disse tallene ligger til grunn for utregningen av veksten i reallønna.
• Årslønnsveksten for 2015 og 2017–2019 viser til veksten for de største forhandlingsområdene i lønnsoppgjøret. Årslønnsveksten for 2016 viser til alle lønnstakere under ett.
• Prisstigningen, den såkalte konsumprisindeksen, er gjennomsnittet for hvert av årene 2015–2019.
Her finner du årslønnsveksten i de største forhandlingsområdene de siste fem årene
Industri i alt (NHO)
2015: 2,5 prosent
2016: 1,9 prosent
2017: 2,4 prosent
2018: 2,6 prosent
2019: 3,1 prosent
Industriarbeidere (NHO)
2015: 2,5 prosent
2016: 2 prosent
2017: 2,6 prosent
2018: 2,8 prosent
2019: 3,1 prosent
Industrifunksjonærer (NHO)
2015: 2,5 prosent
2016: 2,2 prosent
2017: 2,7 prosent
2018: 2,8 prosent
2019: 3 prosent
Bedrifter i varehandelen (Virke)
2015: 3,3 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 3,1 prosent
2018: 2,7 prosent
2019: 3 prosent
Finanstjenester
2015: 4,3 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 3,8 prosent
2018: 3,2 prosent
2019: 3,4 prosent
Offentlig forvaltning
2015: 3,1 prosent
2016: 2,4 prosent
2017: 2,5 prosent
2018: 2,9 prosent
2019: 3,5 prosent
Statsansatte
2015: 2,8 prosent
2016: 2,4 prosent
2017: 2,3 prosent
2018: 2,7 prosent
2019: 3,8 prosent
Kommuneansatte i alt
2015: 3,36 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 2,5 prosent
2018: 2,9 prosent
2019: 3,5 prosent
Undervisningsansatte (kommune)
2015: 3,96 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 2,3 prosent
2018: 2,8 prosent
2019: 3 prosent
Øvrige ansatte (kommune)
2015: 3,26 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 2,6 prosent
2018: 3 prosent
2019: 3,7 prosent
Helseforetakene (Spekter)
2015: 2,7 prosent
2016: 2,01 prosent
2017: 3,6 prosent
2018: 3,4 prosent
2019: 3,4 prosent
Øvrige bedrifter (Spekter)
2015: 2,7 prosent
2016: 2,4 prosent
2017: 2,4 prosent
2018: 2,9 prosent
2019: 3,3 prosent
