JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsforhandlingene:

I fjor steg lønna kraftig. Sjekk din bransje her

Eirik Dahl Viggen

Fjorårets lønnsvekst var den største på seks år, og reallønna økte med 1,2 prosent.

2020090413220020200904132437

yngvil@lomedia.no

torgny@lomedia.no

Nå er det full fart med lønnsforhandlinger. Egentlig skulle dette ha skjedd i vår, men alt ble utsatt på grunn av koronaepidemien.

Før forhandlingene begynner, må alle være enige om tallene som er grunnlaget for forhandlingene.

Tallknusere fra Statistisk sentralbyrå, hovedorganisasjonene til arbeidstakerne og arbeidsgiverne og representanter for regjeringen sitter i Teknisk beregningsutvalg som er oppnevnt ved kongelig resolusjon.

 SSB-direktør Geir Axelsen la i vintyer fram tallgrunnlaget for forhandlingene i årets lønnsoppgjør.

SSB-direktør Geir Axelsen la i vintyer fram tallgrunnlaget for forhandlingene i årets lønnsoppgjør.

Yngvil Mortensen

I februar fortalte SSB-sjefen Geir Axelsen om utviklingen i lønninger, inntekter, priser, samfunnsøkonomi og konkurranseevnen i fjor og tidligere år. Det er disse tallene som brukes i forhandlingene nå.

Lønna i de største forhandlingsområdene økte med 3,4 prosent i fjor i gjennomsnitt. Samtidig økte prisene med 2,2 prosent. Så i gjennomsnitt fikk vi 1,2 prosent mer i reallønn.

Lenger ned i saken ser du hvordan årslønna har vokst i de største forhandlingsområdene de siste fem årene.

Så mye økte lønna egentlig

Hvor mye mer har vi egentlig fått i lønnsøkning de siste fem årene?

Den virkelige lønnsøkningen ser vi først når vi trekker fra prisstigningen på varer og tjenester, altså alt vi skal bruke lønna på. Da ser vi hvor mye «reallønna» har økt.

2019

Årslønnsvekst: 3,4 prosent

Prisvekst: 2,2 prosent

Reallønnsvekst: 1,2 prosent

2018

Årslønnsvekst: 2,8 prosent

Prisvekst: 2,7 prosent

Reallønnsvekst: 0,1 prosent

2017

Årslønnsvekst: 2,5 prosent

Prisvekst: 1,8 prosent

Reallønnsvekst: 0,5 prosent

2016: Året lønna faktisk gikk ned

Årslønnsvekst: 1,7 prosent

Prisvekst: 3,6 prosent

Reallønnsvekst: -1,9 prosent

Prisveksten økte så mye fordi strømpriser var uvanlig høye dette året.

2015

Årslønnsvekst: 3 prosent

Prisvekst: 2,1 prosent

Reallønnsvekst: 0,9 prosent

Utregningen vår

Disse tallene ligger til grunn for utregningen av veksten i reallønna.

• Årslønnsveksten for 2015 og 2017–2019 viser til veksten for de største forhandlingsområdene i lønnsoppgjøret. Årslønnsveksten for 2016 viser til alle lønnstakere under ett.

• Prisstigningen, den såkalte konsumprisindeksen, er gjennomsnittet for hvert av årene 2015–2019.

Her finner du årslønnsveksten i de største forhandlingsområdene de siste fem årene

Industri i alt (NHO)

2015: 2,5 prosent

2016: 1,9 prosent

2017: 2,4 prosent

2018: 2,6 prosent

2019: 3,1 prosent

Industriarbeidere (NHO)

2015: 2,5 prosent

2016: 2 prosent

2017: 2,6 prosent

2018: 2,8 prosent

2019: 3,1 prosent

Industrifunksjonærer (NHO)

2015: 2,5 prosent

2016: 2,2 prosent

2017: 2,7 prosent

2018: 2,8 prosent

2019: 3 prosent

Bedrifter i varehandelen (Virke)

2015: 3,3 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 3,1 prosent

2018: 2,7 prosent

2019: 3 prosent

Finanstjenester

2015: 4,3 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 3,8 prosent

2018: 3,2 prosent

2019: 3,4 prosent

Offentlig forvaltning

2015: 3,1 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,5 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,5 prosent

Statsansatte

2015: 2,8 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,3 prosent

2018: 2,7 prosent

2019: 3,8 prosent

Kommuneansatte i alt

2015: 3,36 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,5 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,5 prosent

Undervisningsansatte (kommune)

2015: 3,96 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,3 prosent

2018: 2,8 prosent

2019: 3 prosent

Øvrige ansatte (kommune)

2015: 3,26 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,6 prosent

2018: 3 prosent

2019: 3,7 prosent

Helseforetakene (Spekter)

2015: 2,7 prosent

2016: 2,01 prosent

2017: 3,6 prosent

2018: 3,4 prosent

2019: 3,4 prosent

Øvrige bedrifter (Spekter)

2015: 2,7 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,4 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,3 prosent

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Teknisk beregningsutvalgs rapporter fra årene 2015–2020.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy