Lønnsforhandlingene:

I fjor steg lønna kraftig. Sjekk din bransje her

Eirik Dahl Viggen

Fjorårets lønnsvekst var den største på seks år, og reallønna økte med 1,2 prosent.

2020090413220020200904132437

yngvil@lomedia.no

torgny@lomedia.no

Nå er det full fart med lønnsforhandlinger. Egentlig skulle dette ha skjedd i vår, men alt ble utsatt på grunn av koronaepidemien.

Før forhandlingene begynner, må alle være enige om tallene som er grunnlaget for forhandlingene.

Tallknusere fra Statistisk sentralbyrå, hovedorganisasjonene til arbeidstakerne og arbeidsgiverne og representanter for regjeringen sitter i Teknisk beregningsutvalg som er oppnevnt ved kongelig resolusjon.

 SSB-direktør Geir Axelsen la i vintyer fram tallgrunnlaget for forhandlingene i årets lønnsoppgjør.

SSB-direktør Geir Axelsen la i vintyer fram tallgrunnlaget for forhandlingene i årets lønnsoppgjør.

Yngvil Mortensen

I februar fortalte SSB-sjefen Geir Axelsen om utviklingen i lønninger, inntekter, priser, samfunnsøkonomi og konkurranseevnen i fjor og tidligere år. Det er disse tallene som brukes i forhandlingene nå.

Lønna i de største forhandlingsområdene økte med 3,4 prosent i fjor i gjennomsnitt. Samtidig økte prisene med 2,2 prosent. Så i gjennomsnitt fikk vi 1,2 prosent mer i reallønn.

Lenger ned i saken ser du hvordan årslønna har vokst i de største forhandlingsområdene de siste fem årene.

Så mye økte lønna egentlig

Hvor mye mer har vi egentlig fått i lønnsøkning de siste fem årene?

Den virkelige lønnsøkningen ser vi først når vi trekker fra prisstigningen på varer og tjenester, altså alt vi skal bruke lønna på. Da ser vi hvor mye «reallønna» har økt.

2019

Årslønnsvekst: 3,4 prosent

Prisvekst: 2,2 prosent

Reallønnsvekst: 1,2 prosent

2018

Årslønnsvekst: 2,8 prosent

Prisvekst: 2,7 prosent

Reallønnsvekst: 0,1 prosent

2017

Årslønnsvekst: 2,5 prosent

Prisvekst: 1,8 prosent

Reallønnsvekst: 0,5 prosent

2016: Året lønna faktisk gikk ned

Årslønnsvekst: 1,7 prosent

Prisvekst: 3,6 prosent

Reallønnsvekst: -1,9 prosent

Prisveksten økte så mye fordi strømpriser var uvanlig høye dette året.

2015

Årslønnsvekst: 3 prosent

Prisvekst: 2,1 prosent

Reallønnsvekst: 0,9 prosent

Utregningen vår

Disse tallene ligger til grunn for utregningen av veksten i reallønna.

• Årslønnsveksten for 2015 og 2017–2019 viser til veksten for de største forhandlingsområdene i lønnsoppgjøret. Årslønnsveksten for 2016 viser til alle lønnstakere under ett.

• Prisstigningen, den såkalte konsumprisindeksen, er gjennomsnittet for hvert av årene 2015–2019.

Her finner du årslønnsveksten i de største forhandlingsområdene de siste fem årene

Industri i alt (NHO)

2015: 2,5 prosent

2016: 1,9 prosent

2017: 2,4 prosent

2018: 2,6 prosent

2019: 3,1 prosent

Industriarbeidere (NHO)

2015: 2,5 prosent

2016: 2 prosent

2017: 2,6 prosent

2018: 2,8 prosent

2019: 3,1 prosent

Industrifunksjonærer (NHO)

2015: 2,5 prosent

2016: 2,2 prosent

2017: 2,7 prosent

2018: 2,8 prosent

2019: 3 prosent

Bedrifter i varehandelen (Virke)

2015: 3,3 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 3,1 prosent

2018: 2,7 prosent

2019: 3 prosent

Finanstjenester

2015: 4,3 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 3,8 prosent

2018: 3,2 prosent

2019: 3,4 prosent

Offentlig forvaltning

2015: 3,1 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,5 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,5 prosent

Statsansatte

2015: 2,8 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,3 prosent

2018: 2,7 prosent

2019: 3,8 prosent

Kommuneansatte i alt

2015: 3,36 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,5 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,5 prosent

Undervisningsansatte (kommune)

2015: 3,96 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,3 prosent

2018: 2,8 prosent

2019: 3 prosent

Øvrige ansatte (kommune)

2015: 3,26 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,6 prosent

2018: 3 prosent

2019: 3,7 prosent

Helseforetakene (Spekter)

2015: 2,7 prosent

2016: 2,01 prosent

2017: 3,6 prosent

2018: 3,4 prosent

2019: 3,4 prosent

Øvrige bedrifter (Spekter)

2015: 2,7 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,4 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,3 prosent

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Teknisk beregningsutvalgs rapporter fra årene 2015–2020.

MEST LEST:

Colourbox

Fagforbundet: Disse må prioriteres i årets lønnsoppgjør

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

Bjørn Kristian Rudaa, Fagforbundet

Kommune sa opp helsefagarbeidere og søkte etter sykepleiere: Nå slåss de for jobbene i retten

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

Anita Arntzen

Rapport fra ambulansen: – Jeg har aldri sett folk slik – så redde, apatiske, nedkjølte og iskalde

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

Per Flakstad

Koronakrisen er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli, mener forsker Jonathan Neale

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Colourbox.com

Helsepersonell blir mest smittet av korona. Og en gruppe ligger på topp

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Per Flakstad

Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy