Lønnsforhandlingene:
I fjor steg lønna kraftig. Sjekk din bransje her
Eirik Dahl Viggen
Fjorårets lønnsvekst var den største på seks år, og reallønna økte med 1,2 prosent.
yngvil@lomedia.no
torgny@lomedia.no
Nå er det full fart med lønnsforhandlinger. Egentlig skulle dette ha skjedd i vår, men alt ble utsatt på grunn av koronaepidemien.
Før forhandlingene begynner, må alle være enige om tallene som er grunnlaget for forhandlingene.
Tallknusere fra Statistisk sentralbyrå, hovedorganisasjonene til arbeidstakerne og arbeidsgiverne og representanter for regjeringen sitter i Teknisk beregningsutvalg som er oppnevnt ved kongelig resolusjon.
SSB-direktør Geir Axelsen la i vintyer fram tallgrunnlaget for forhandlingene i årets lønnsoppgjør.
Yngvil Mortensen
I februar fortalte SSB-sjefen Geir Axelsen om utviklingen i lønninger, inntekter, priser, samfunnsøkonomi og konkurranseevnen i fjor og tidligere år. Det er disse tallene som brukes i forhandlingene nå.
Lønna i de største forhandlingsområdene økte med 3,4 prosent i fjor i gjennomsnitt. Samtidig økte prisene med 2,2 prosent. Så i gjennomsnitt fikk vi 1,2 prosent mer i reallønn.
Lenger ned i saken ser du hvordan årslønna har vokst i de største forhandlingsområdene de siste fem årene.
Så mye økte lønna egentlig
Hvor mye mer har vi egentlig fått i lønnsøkning de siste fem årene?
Den virkelige lønnsøkningen ser vi først når vi trekker fra prisstigningen på varer og tjenester, altså alt vi skal bruke lønna på. Da ser vi hvor mye «reallønna» har økt.
2019
Årslønnsvekst: 3,4 prosent
Prisvekst: 2,2 prosent
Reallønnsvekst: 1,2 prosent
2018
Årslønnsvekst: 2,8 prosent
Prisvekst: 2,7 prosent
Reallønnsvekst: 0,1 prosent
2017
Årslønnsvekst: 2,5 prosent
Prisvekst: 1,8 prosent
Reallønnsvekst: 0,5 prosent
2016: Året lønna faktisk gikk ned
Årslønnsvekst: 1,7 prosent
Prisvekst: 3,6 prosent
Reallønnsvekst: -1,9 prosent
Prisveksten økte så mye fordi strømpriser var uvanlig høye dette året.
2015
Årslønnsvekst: 3 prosent
Prisvekst: 2,1 prosent
Reallønnsvekst: 0,9 prosent
Utregningen vår
Disse tallene ligger til grunn for utregningen av veksten i reallønna.
• Årslønnsveksten for 2015 og 2017–2019 viser til veksten for de største forhandlingsområdene i lønnsoppgjøret. Årslønnsveksten for 2016 viser til alle lønnstakere under ett.
• Prisstigningen, den såkalte konsumprisindeksen, er gjennomsnittet for hvert av årene 2015–2019.
Her finner du årslønnsveksten i de største forhandlingsområdene de siste fem årene
Industri i alt (NHO)
2015: 2,5 prosent
2016: 1,9 prosent
2017: 2,4 prosent
2018: 2,6 prosent
2019: 3,1 prosent
Industriarbeidere (NHO)
2015: 2,5 prosent
2016: 2 prosent
2017: 2,6 prosent
2018: 2,8 prosent
2019: 3,1 prosent
Industrifunksjonærer (NHO)
2015: 2,5 prosent
2016: 2,2 prosent
2017: 2,7 prosent
2018: 2,8 prosent
2019: 3 prosent
Bedrifter i varehandelen (Virke)
2015: 3,3 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 3,1 prosent
2018: 2,7 prosent
2019: 3 prosent
Finanstjenester
2015: 4,3 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 3,8 prosent
2018: 3,2 prosent
2019: 3,4 prosent
Offentlig forvaltning
2015: 3,1 prosent
2016: 2,4 prosent
2017: 2,5 prosent
2018: 2,9 prosent
2019: 3,5 prosent
Statsansatte
2015: 2,8 prosent
2016: 2,4 prosent
2017: 2,3 prosent
2018: 2,7 prosent
2019: 3,8 prosent
Kommuneansatte i alt
2015: 3,36 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 2,5 prosent
2018: 2,9 prosent
2019: 3,5 prosent
Undervisningsansatte (kommune)
2015: 3,96 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 2,3 prosent
2018: 2,8 prosent
2019: 3 prosent
Øvrige ansatte (kommune)
2015: 3,26 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 2,6 prosent
2018: 3 prosent
2019: 3,7 prosent
Helseforetakene (Spekter)
2015: 2,7 prosent
2016: 2,01 prosent
2017: 3,6 prosent
2018: 3,4 prosent
2019: 3,4 prosent
Øvrige bedrifter (Spekter)
2015: 2,7 prosent
2016: 2,4 prosent
2017: 2,4 prosent
2018: 2,9 prosent
2019: 3,3 prosent
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Teknisk beregningsutvalgs rapporter fra årene 2015–2020.
Colourbox
Fagforbundet: Disse må prioriteres i årets lønnsoppgjør
SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.
Bjørn Kristian Rudaa, Fagforbundet
Kommune sa opp helsefagarbeidere og søkte etter sykepleiere: Nå slåss de for jobbene i retten
GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.
Anita Arntzen
Rapport fra ambulansen: – Jeg har aldri sett folk slik – så redde, apatiske, nedkjølte og iskalde
ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)
Per Flakstad
Koronakrisen er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli, mener forsker Jonathan Neale
Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.
Colourbox.com
Helsepersonell blir mest smittet av korona. Og en gruppe ligger på topp
LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.
Per Flakstad