I flere yrker tjener kvinner mer enn menn

KVINNELØNN: Kvinnelige helsefagarbeidere tjener i gjennomsnitt mer enn menn i samme yrke. Men mannsdominerte yrker ligger fortsatt høyere enn kvinnedominerte yrker når det gjelder lønn.

KVINNELØNN: Kvinnelige helsefagarbeidere tjener i gjennomsnitt mer enn menn i samme yrke. Men mannsdominerte yrker ligger fortsatt høyere enn kvinnedominerte yrker når det gjelder lønn.

Tri Nguyen Dinh

Menn tjener fortsatt mer enn kvinner, men i flere yrker der Fagforbundet har medlemmer tjener kvinner like mye eller mer enn menn. – Det er lettere å få lik lønn mellom kvinner og menn med sentrale lønnstillegg, sier nestleder Sissel M. Skoghaug.

2019031110114020190410203756

per.flakstad@fagbladet.no

Fredag var det kvinnedag. I dag leveres kravene i lønnsoppgjøret i privat sektor, og i april skal de kommuneansatte forhandle lønn. Nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug, er overbevist om at sentrale tillegg er det som bidrar mest til å gi lik lønn mellom kvinner og menn.

Kvinnelige helsefagarbeidere tjener mer enn menn

FriFagbevegelse har gått gjennom SSBs statistikk over lønnen i over 300 yrker. I 253 av yrkene er det menn som tjener mest. I 26 yrker tjener kvinner omtrent like mye eller mer enn menn.

Men mange av fagforbundets kvinnelige medlemmer tjener like mye eller mer enn menn i samme yrke.

Ifølge statistikken tjener kvinnelige helsefagarbeidere i gjennomsnitt 38.910 kroner i måneden mens menn tjener 38.200.

Blant barnehagelærere er kvinnelønna 39.370 kroner i måneden, mens menn tjener 38.580.

For helsesekretærer er kvinnenes månedslønn 34.770 kroner, mens menn tjener 32.480.

– Fellesforbundet setter lavtlønte kvinner opp mot industriarbeiderne, sier rystet leder av Norges største fagforbund

Sentrale lønnstillegg

Dette er eksempler på yrker der de ansatte ofte får sentrale tillegg som avtales i tariffoppgjørene, mens det i liten grad forhandles lønn lokalt.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug.

Nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug.

Håvard Sæbø

– Vi er opptatt av likelønn mellom kjønnene. For oss er dette en viktig målsetting i hvert eneste tariffoppgjør. Vi mener den beste løsningen for å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn og også utjevne forskjellene mellom dem som tjener lite og dem som ligger høyt i lønn er sentral lønnsdannelse og ikke store potter til lokale forhandlinger. Derfor er dette noe vi ønsker og som vi legger inn krav om i hvert eneste lønnsoppgjør, sier Sissel M. Skoghaug.

Disse yrkene mistet kjøpekraft i 2018

Fortsatt menn i høytlønnsyrker

Samtidig er de yrkene der kvinner tjener det samme som menn eller mer typiske kvinnedominerte lavlønnsyrker. Lønnsnivået i mange yrker som fortsatt er mannsdominert ligger høyere.

– Forteller dette noe om at det fortsatt er for stor forskjell på lønna i kvinnedominerte kontra mannsdominerte yrker?

– Ja, det gjør det. I lavlønnsyrkene har det vært prioritert å gi tillegg til grupper – og lite individrettet lønnsfastsetting i de gruppene, sier Skoghaug.

Dette er snittlønna i over 300 yrker

Offentlige toppledere: Kvinner tjener mest

Et overraskende unntak er toppledere i offentlig administrasjon. Her viser SSBs tall at kvinner tjener bedre enn menn. I gjennomsnitt hadde kvinnelige toppledere en månedslønn på 95.560 kroner, mens menn tjente 94.610. I privat sektor tjener fortsatt menn mer enn kvinner.

– Forskjellen er ikke stor, bare på én prosent. Slik sett er det vel like riktig å si at kvinnelige toppledere tjener omtrent det samme som menn.

– At lønnsnivået er likt, kan ha sammenheng med at det i offentlig administrasjon er mer innsyn og sterkere regulering når det gjelder å fastsette lønn også til ledere. Jeg tror slike faktorer bidrar til likere avlønning uavhengig av kjønn, sier Sissel Skoghaug.

Deltidsansatte henger etter

Deltidsansatte er en gruppe som blir hengende etter i lønnsutviklingen.

En deltidsansatt tjente i ifølge SSBs statistikk i gjennomsnitt 76 prosent av det en heltidsansatt gjorde i 2018 når lønnen er regnet om til heltid. Heltidsansatte hadde i snitt 11.500 kroner mer å rutte med i måneden enn en deltidsansatt for fullt arbeid, enten de var kvinner eller menn.

– Forsterker dette bildet av hvor viktig det er å arbeide for en heltidskultur i de kvinnedominerte yrkene?

– Ja helt åpenbart. De deltidsansatte vil ikke være de fremste til å få kompetanseutvikling eller bli «satset på» i jobben. Det gjør at de ikke får den samme lønnsutviklingen for eksempel i lokale forhandlinger.

En heltidskultur vil gi mer kompetente medarbeidere og mer kvalitet – det vil gjøre noe med tryggheten i jobben, bedre faglige miljøer og mer likeverd, sier Sissel M. Skoghaug.

Mange fattige arbeidsfolk er kvinner og jobber deltid

Frykter større kjønnsbaserte forskjeller etter årets oppgjør

Nå står lønnsoppgjørene for tur. Først ut er LO og NHO i de såkalte frontfagene, den konkurranseutsatte industrien. Samtidig er alle mellomoppgjør, eller lønnsjusteringer mellom hovedoppgjørene, alltid samordnet. Det vil si at alle forbundene i LO forhandler sammen. Fagforbundet har i underkant av 4500 medlemmer med NHO-avtaler, og det partene i LO/NHO-oppgjøret blir enige om vil også gjelde for dem.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad advarer mot økende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og mener det er fare for at menn igjen får store lønnstillegg fordi rommet for lønnsvekst i år er større enn det har vært i de siste lønnsoppgjørene.

– I noen områder med mange menn utnyttes oppgangstider til store individuelle tillegg, mens yrker med mange kvinner ikke får det samme, sier han til Dagens Næringsliv.

Han får støtte fra Kjersti Misje Østbakken ved institutt for samfunnsforskning som tror høyere økonomisk vekst og høyere lønnsvekst kan bidra til å øke forskjellene på kvinners og menns lønn.

– Samtidig ser vi en tendens til at flere kvinner tar jobb i mannsdominerte og konjunkturutsatte næringer der lønnsveksten vil være høy i gode tider, sier hun til Dagens Næringsliv.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy