Katharina Dale Håkonsen" />

Forsvar mot smittespredning:

Ikke bare må ambulansene desinfiseres etter hver pasient. De som vasker bilene må også renses

RENGJØRE PERSONER: Per Oldervik (f.v.) og Ivar Fiane diskuterer prosedyrene ved desinfeksjon av ambulansepersonellet. Det er forklart i stikkordsform på plakaten som henger ved inngangen.

RENGJØRE PERSONER: Per Oldervik (f.v.) og Ivar Fiane diskuterer prosedyrene ved desinfeksjon av ambulansepersonellet. Det er forklart i stikkordsform på plakaten som henger ved inngangen.

Ole Palmstrøm

Renhold er alfa omega for å nedkjempe koronaviruset. Ved Ullevål sykehus har Sivilforsvaret etablert en rensestasjon for ambulanser.

2020042110410420200423122317

katharina@lomedia.no

– Ut med deg, stå stille og spray.

Sivilforsvarsadjutant Per Oldervik tar føttene ut av fotbadet og plasserer dem på en gummimatte før han strekker armene rett ut til siden.

Mens han står der som Leonardo da Vincis vitruviske mann, sprayer rådgiver og spesialsykepleier Jens Henrik Strande adjutanten med et desinfiserende middel.

Først på den ene siden. Deretter gir sykepleieren Oldervik ordre om å snu seg 180 grader. Så får han en heldusj på baksiden av kroppen.

– Dere må fortelle hva de skal gjøre. Vær tydelige. Det må ikke være tvil, sier Strande.

På en parkeringsplass i den nordligste enden av Ullevål sykehus er seks-sju personer fra Sivilforsvaret på opplæring i hvordan desinfisere mennesker som har rengjort ambulanser og som potensielt kan være smittet med Covid-19.

Folkene fra Sivilforsvarer – det er både ansatte og tjenestepliktige – skal avlaste ambulansearbeidere.

– Håndhygiene er hele essensen. Vi har ikke råd til å slurve. Det blir deres jobb å sørge for at folkene gjør dette i riktig rekkefølge og skikkelig, sier Strande.

Saken fortsetter under bildet.

OPPLÆRING: – Alt inventar i ambulansen skal desinfiseres. Ikke glem hjertestarteren, sier Jens Henrik Strande. Tonje Skeie Bakke, Per Oldervik og Alf Ollett følger nøye med.

OPPLÆRING: – Alt inventar i ambulansen skal desinfiseres. Ikke glem hjertestarteren, sier Jens Henrik Strande. Tonje Skeie Bakke, Per Oldervik og Alf Ollett følger nøye med.

Ole Palmstrøm

Umulig å vite hvem som er smittet

– Foreløpig har sykehusene desinfisert kjøretøyene og materiellet selv, men nå vil de frigjøre tid for ambulansearbeiderne og samtidig redusere bruken av smittevernutstyr, sier sivilforsvarsadjutant Hanne Melby som leder innsatsen i dag.

Det er umulig å vite hvem som er smittet av koronaviruset. Derfor må ambulansene og utstyret i kjøretøyene rengjøres hver eneste gang de har fraktet en pasient. En vanlig desinfisering tar 20–30 minutter. Noen ganger må ambulansearbeidere ut på oppdrag med det samme bilen er smittevasket. I det lange løp blir det slitsomt.

Saken fortsetter under bildet.

HUSK, HUSK, HUSK!: – Ikke fall for fristelsen til å sette dere ned på setet i ambulansen mens dere desinfiserer. Ha kontroll på utstyret hele tiden. Sprayflasken skal alltid henge på ryggen, forklarer Jens Henrik Strande.

HUSK, HUSK, HUSK!: – Ikke fall for fristelsen til å sette dere ned på setet i ambulansen mens dere desinfiserer. Ha kontroll på utstyret hele tiden. Sprayflasken skal alltid henge på ryggen, forklarer Jens Henrik Strande.

Ole Palmstrøm

Når får de mulighet til å sette bort rengjøringen. Ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus etableres to renseenheter; en for ambulanser og en for personene som har desinfisert bilene.

Lærer korrekt måte å rengjøre ambulanser

Pål-Marius Johansen har 16 års erfaring som ambulansemedarbeider. Utallige ganger har han kroket seg sammen for å komme til de vanskelig stedene i bilens interiør for å desinfisere hele ambulansen.

– Covid-19 er dråpesmitte. Dere trenger ikke være redde for at dere blir smittet når dere åpner bildøra, beroliger Johansen tilhørerne.

Han fester en beholder med en slange og spraytut, som mest ligner en dunk ugressmiddel, på ryggen. Han går steg for steg gjennom hvordan interiøret i bilen og båra skal sprayes og hvordan hjertestarteren må vaskes med spritservietter.

– Vi bruker det vi får tak i av desinfiseringsmidler; perasafe, sprit eller klor.

Han minner om viktigheten av å bruke maske.

– Vi må unngå at dere blir smittet, men også at dere inhalerer rensemiddelet. Vi vil helst ikke ha noen på legevakten som er forgiftet av perasafe, smiler Johansen.

Saken fortsetter under bildet.

VASK, VASK, VASK: Såpe, klor og bantibac. Viktig å ta renhold på alvor når man er i kontakt med flater som potensielt kan være smittet med Covid-19.

VASK, VASK, VASK: Såpe, klor og bantibac. Viktig å ta renhold på alvor når man er i kontakt med flater som potensielt kan være smittet med Covid-19.

Ole Palmstrøm

Jens Henrik Strande vet hvor viktig det er å forklare korrekt prosedyre. Det er fort gjort å glemme viktige detaljer i en hektisk situasjon. Da kan smitten spres uten kontroll.

– Ikke fall for fristelsen til å sette dere ned på setet i ambulansen mens dere vasker. Ha kontroll på utstyret hele tiden. Sprayflasken skal alltid henge på ryggen. Bruk god tid med kluten på sikkerhetsbeltet. Det er en skikkelig smittebombe, sier Strande.

Han oppfordrer tilhørerne til å spørre hverandre og ambulansepersonellet hvis de lurer på noe.

Renholdere må også desinfiseres

Like viktig som å vaske ambulansen, er rengjøringen av personene som har desinfisert bilen.

Pasienten i ambulansen kan være smittet med Covid-19 selv om vedkommende lider av noe helt annet enn korona. Da kan smitten feste seg til støvlene, hanskene eller smitteverndrakten til renholderne.

I motsetning til ambulansearbeidere som må ta av seg og kaste smittevernutstyr etter at de har rengjort kjøretøyet for hver pasienttransport, vil rensestasjonen som Sivilforsvaret etablerer, gjøre det mulig å vaske flere ambulanser på rad uten å skifte drakt, munnbind og hansker.

Det kommer godt med i tider hvor tilgangen til verneutstyr er usikker.

– Sykehuset skal helst ikke bruke mye smittevernutstyr. Det er en av årsakene til at de har bestilt renseenheten fra oss, sier Strande.

Når en person er ferdig med vaskejobben, må vedkommende desinfiseres. Det gjøres i et eget telt.

Personen går inn med fullt verneutstyr, blir sprayet ned, kler av seg og vasker hendene, før de slipper ut igjen på den andre siden i egne klær. Rene og pene og fri for koronasmitte.

Saken fortsetter under bildet.

FORHOLDSREGLER: Paramedic Pål-Marius Johansen forklarer hvordan beskyttelsesmasken skal brukes.

FORHOLDSREGLER: Paramedic Pål-Marius Johansen forklarer hvordan beskyttelsesmasken skal brukes.

Ole Palmstrøm

Trenger trygghet

Gruppen som har fulgt med på demonstrasjonen, er ansatte i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og tjenestepliktig personell som er kalt inn for å bistå. En av dem er systemkoordinator Tonje Skeie Bakke ved Forsvarets høgskole.

Saken fortsetter under bildet.

BRUKE KUNNSKAP: Tonje Skeie Bakke (oransje lue) skal være utstasjonert i tre dager. Hun ser fram til å bruke noe av det hun har lært på kurs og øvelser.

BRUKE KUNNSKAP: Tonje Skeie Bakke (oransje lue) skal være utstasjonert i tre dager. Hun ser fram til å bruke noe av det hun har lært på kurs og øvelser.

Ole Palmstrøm

– Det er nesten umulig å huske alle beskjedene, så jeg får stole litt på sidemannen eller ambulansepersonellet. Vi er helt avhengig av å snakke sammen. Det gir trygghet, sier Bakke.

Hun sitter i styret i NTL Ung. Så langt har Bakke deltatt på et kurs og tre-fire øvelser i året. Nå er det virkelig. I tre dager skal hun bistå sykehuset i Oslo. Etterpå overtar ambulansetjenesten. Ingen vet hvor lenge renseenhetene blir værende ved sykehusene.

– Det blir spennende å få muligheten til å bruke det vi har lært, sier hun.

Korona-innsats

Sivilforsvaret hjelper kommuner og politi med grensekontroll og støtte ved flyplasser, havner og jernbane.

Låner ut telt, mobile renseenheter, vann- og brannpumper, ulltepper og strømaggregat til legevakter, sykehus og politi.

Etablerer renseenheter ved flere sykehus.

Kilde: Sivilforsvaret

Sivilforsvaret

Yter støtte ved større ulykker og naturkatastrofer

Beskytter sivilbefolkningen ved krig

Varsler ved akutt fare

Alle mellom 18 og 55 år kan bli kalt inn.

De gjennomfører et tre ukers kurs og får innsatsbekledning.

Dersom en tjenestepliktig ikke møter opp, kan han få bot.

De får lønn under oppdraget, enten av arbeidsgiver eller Sivilforsvaret.

Cirka 8000 tjenestemannskap inkludert befal på landsbasis.

800 i Oslo og Akershus. 500 er tilgjengelig nå, resten har samfunnskritiske jobber

Kilde: Sivilforsvaret

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
BRUKE KUNNSKAP: Tonje Skeie Bakke (oransje lue) skal være utstasjonert i tre dager. Hun ser fram til å bruke noe av det hun har lært på kurs og øvelser.

BRUKE KUNNSKAP: Tonje Skeie Bakke (oransje lue) skal være utstasjonert i tre dager. Hun ser fram til å bruke noe av det hun har lært på kurs og øvelser.

Ole Palmstrøm

RENGJØRE PERSONER: Per Oldervik (f.v.) og Ivar Fiane diskuterer prosedyrene ved desinfeksjon av ambulansepersonellet. Det er forklart i stikkordsform på plakaten som henger ved inngangen.

RENGJØRE PERSONER: Per Oldervik (f.v.) og Ivar Fiane diskuterer prosedyrene ved desinfeksjon av ambulansepersonellet. Det er forklart i stikkordsform på plakaten som henger ved inngangen.

Ole Palmstrøm