INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

I to år har 2000 finner fått 560 euro inn på konto hver måned i forsøket med å teste ut borgerlønn. I november fikk deltakerne brev om at det år lange forsøket er over og ikke vil videreføres.

De første resultatene fra forskningen er klare. De viser at sysselsettingen ikke økte blant deltakerne det første forsøksåret. Men samtidig viser de foreløpige resultatene at deltagerne har bedre helse enn en de som fikk en minimums arbeidsledighetstrygd.

Ingen forskjell

Sammenlignet med testpersonene i kontrollgruppen, som fikk en minimums arbeidsledighetstrygd, har personene som fikk borgerlønn hverken gjort det dårligere eller bedre på det åpne arbeidsmarkedet. Dette skriver Kela (tilsvarende norske Nav) på sine hjemmesider.

Men undersøkelsen viser også at de som fikk borgerlønn opplevde mindre stress og konsentrasjons- og helseproblemer enn dem i kontrollgruppen. De hadde også en større tro på framtiden og på egne muligheter til å påvirke.

Den endelige rapporten etter forsøket kommer først om et år.

Sekstimersdagen et bedre alternativ

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, mener sekstimersdagen kan være et alternativ til borgerlønn og tror det vil senke terskelen for å få arbeidsløse i arbeid.

– Borgerlønn betyr hele folket på kontantstøtte. Dette bryter med arbeidslinja. Arbeid har mange viktige sider som bidrar til at folk kan forsørge seg selv. De bidrar i samfunnet, har et sosialt nettverk og kan realisere evnene sine, sier Nord.

Hun mener at løsningen på høy arbeidsløshet og mange som er utenfor arbeidslivet på grunn av helseproblemer må løses på andre måter enn borgerlønn. For eksempel kortere arbeidstid.

Forsøket har sin verdi

Samfunnforsker Axel West Pedersen sier til forskning.no at han ikke tror at eksperimentet er helt uten verdi, selv om det er kortvarig og omfatter få. Han sier at det er interessant at forskerne har valgt tilfeldig ut 2000 mennesker til eksperimentet som skal sammenliknes med en kontrollgruppe som har fått en minimums arbeidsledighetstrygd.

Pedersen synes det er spennende å se om mottakerne av borgerlønn har blitt gående hjemme eller om de har utnyttet muligheten for å ta jobb ved siden av ytelsen.

Bakgrunnen for at Finland ønsket å prøve dette ut, var den høye arbeidsledigheten som landet sliter med.

For kort tid

En av arkitektene bak borgerlønnsforsøket, professor Olli Kangas, direktør for sosiale relasjoner i Kela, sier til svensk YLE to år er for lite for å kunne dra noen gode konklusjoner av et så omfattende eksperiment. Han ønsker seg mer tid og per penger for å få et mer pålitelig resultat. I løpet av bare to år vil ikke deltakerne våge å fatte store beslutninger som de kanskje ville gjort hvis forsøket varte i fire år.

Han er fornøyd med at de fikk forsøke borgerlønnsprosjektet og spesielt over at deltakelsen for de som ble plukket ut var obligatorisk.