Slaget om pensjonen til én million arbeidstakere
Ina (41) tjener rundt 100.000 kroner mindre enn Anita (48). Nå står slaget om hvor mye mer hun skal tape når hun blir pensjonist.
TAPER PÅ ALLE FRONTER: Anita Lund (t.v.) har hatt god lønnsutvikling og solid pensjonsavtale. Ina Steffensen (t.h.) har lønn som stagnerer og dårligere pensjonsavtale.
Werner Juvik
I vinter demonstrerte fagbevegelsen foran Stortinget. De krever opptjening fra første krone for alle. Dette betyr det for Ina (41) og en million lønnstakere.
ola.tommeras@fagbladet.no
Du har sikkert hørt den før, den tørre frasen «opptjening til obligatorisk tjenestepensjon fra første tjente krone».
Det høres ikke ut som opptakt til en thriller, men denne vinteren er det nettopp det. Utfallet bestemmer hva én million arbeidstakere i privat sektor skal sitte igjen med når de går av med pensjon.
Et lovforslag fra SV og Arbeiderpartiet vil gi alle opptjening fra første krone, men forslaget møter kraftig motstand fra regjeringspartiene. Det trenger støtte fra KrF. På grunn av KrFs nye retningsvalg er saken utsatt til januar.
Rammer en million nordmenn: Slaget om pensjon kan være tapt før det startet
Betaler prisen for anbud
Men hva betyr kravet for ansatte?
Fagbladet har møtt to som gjør tilsvarende jobb for samme kommune; helsefagarbeider Ina Steffensen (41) som jobber for det Aleris-drevne Lambertseter sykehjem, og hjelpepleier Anita Lund, som er kommunalt ansatt i hjemmetjenesten.
Steffensen har vært ansatt i privat sektor de siste åtte årene, siden Høyre/Frp-byrådets anbudsbølge med sykehjem i Oslo fra 2010 til 2012. Det betaler hun og kollegene allerede dyrt for. Lønna hennes har stagnert, og er i dag nær 100.000 kroner lavere enn lønna til kollega Lund som fortsatt er kommunalt ansatt.
Nå står slaget om hva hun skal tape når hun blir pensjonist.
Forskjell på opptjening
Saken er i korthet: De som jobber i privat sektor uten å være godt lønna med særskilt pensjonsavtale, får ikke opptjening til obligatorisk tjenestepensjon fra første krone slik ansatte i offentlig sektor får, men kun for lønn over 1G (96.853 kroner). Dersom du har en brøkstilling på under 20 prosent, får du ingen opptjening overhodet, ei heller om du jobber i vikariat kortere enn 12 måneder eller er under 20 år.
Skjevheten rammer hardest de lavtlønte og oftest kvinner.
For helsefagarbeider Ina Steffensens del betyr det at hun mister opptjening til tjenestepensjon for mer enn en firedel av lønna på 377.000 kroner.
Trenger KrF for flertall
Opptjening fra første krone har vært et tariffkrav fra arbeidstakerorganisasjonene, som har blitt blankt avvist fra NHO.
Seks representanter fra Arbeiderpartiet og SV foreslo i høst en lovfestet rett for alle til å få opptjening til obligatorisk tjenestepensjon fra første tjente krone.
NHO raser mot forslaget. Regjeringen sier blankt nei, og mener det er for dyrt. I januar skal Stortinget avgjøre.
Utfallet avhenger av KrF og Senterpartiet. Vil de følge arbeidstakerorganisasjonene for en mer rettferdig pensjon, eller vil de spare næringsliv for kostnaden?
Har ikke bestemt seg
De ventet på KrF. Så kom partiets retningsvalg sist helg. Det skapte frykt for at slaget er tapt før det startet.
– Det brenner et blått lys for fellesforslaget fra Ap og SV om pensjon fra første tjente krone for alle, sa Arbeiderparti-politiker Arild Grande i Arbeids- og sosialkomiteen til Frifagbevegelse, like etter partiets avgjørelse.
Fagforbundets leder Mette Nord sier:
– Nå har KrF anledning til å vise at de har verdier for utjevning av forskjeller. De kan sikre en rettferdig pensjon for alle, en pensjon som særlig vil gi lavtlønte kvinner et pensjonsløft.
Fagbladet har forsøkt å få kommentar fra KrF. Seinorkommunikasjonsrådgiver Dag Andreas Fedøy opplyser at partiet ikke har bestemt seg og viser til at behandling av saken er utsatt til januar.
Allerede mistet mye lønn
– Jeg har alltid følt at jeg hadde god tid til å finne ut av pensjonstiden, men de siste åra har jeg skjønt at det haster, sier helsefagarbeider Ina Steffensen.
Fagbladet møter 41-åringen og hjelpepleier Anita Lund (48). De er begge omsorgsarbeidere for den samme oppdragsgiveren, Oslo kommune. Men forskjellen er stor, både på pensjonsavtalen og lønnsutvikling.
Taper på mange fronter
Slik forklarer Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag hva Ina i privat sektor mister sammenlignet med Anita som fortsatt er kommunalt ansatt:
Werner Juvik
Anita Lund (48)
Hjelpepleier i hjemmetjenesten i Oslo kommune
Opptjening: Anita får opptjening for alt hun tjener.
Øvrige rettigheter: Anita har særaldersgrense på 65 år med rett til å gå av med full pensjon ved fylte 62 år. Hvis hun blir ufør er hun sikret full uførepensjon. Hun får full tjenestepensjon uavhengig av levealder og bærer ingen risiko med hensyn til utvikling i pensjonsfondet.
Werner Juvik
Ina Steffensen (41)
Helsefagarbeider på Lambertseter sykehjem (driftet av det private selskapet Aleris)
Opptjening: Ina får kun opptjening til tjenestepensjon for lønn over 1G (96.853 kroner). I hennes tilfelle vil det si at hun mister tjenestepensjon for mer enn en firedel av lønna. Kolleger med stillinger lavere enn 20 prosent, får ikke noe. Heller ikke dem som går i vikariater kortere enn 12 måneder.
Øvrige rettigheter: Ina har ikke særaldersgrense. Hun kan gå av tidligere med AFP, men vil da tape om lag 40.000 kroner i året fram til hun blir 67 åra. Hun må tegne uføreforsikring, dersom ikke arbeidsgiver har dette.
Opptjening til pensjon
• Ansatte i offentlig sektor får opptjening til pensjon fra første krone.
• Ansatte i privat sektor får kun opptjening for lønn over 1G (96.853 kroner).
• De som jobber i stillinger mindre enn 20 prosent, som ofte har en brøkstilling og fyller på med ekstravakter, får ikke opptjening til pensjon. Det gjør heller ikke de som jobber i engasjement kortere enn 12 måneder.
• Det rammer lavtlønte og kvinner hardest.