Yngvil Mortensen og NTB

yngvil@lomedia.no

Pensjonsutvalget la torsdag fram sin gjennomgang av pensjonssystemet, samt forslag til endringer.

Utvalget kom ikke med forslag som vil bedre pensjonene til sliterne i arbeidslivet. Det er folk som på grunn av helsa si ikke kan jobbe lenger for å sikre seg en god alderspensjon.

Sliterne må få egne ordninger for å sikre dem mer penger å leve av når de går av med pensjon, mener LO.

– Får klare seg som best de kan

Jan Olav Andersen, leder i El og IT Forbundet, er ikke overrasket over at utvalget ikke kommer med forslag til sliterne.

– Hovedlinja i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å stå lenge i arbeid og at de som ikke har mulighet til det, får klare seg som best de kan, sier Andersen til FriFagbevegelse.

Sånn skal det ikke være, mener han.

– Evalueringen fra pensjonsutvalget er ikke fasiten på noe. Den politiske kampen begynner nå, understreker han.

Flere hundre tillitsvalgte fra LOs forbund har lagt føringene for hva LO skal kjempe for framover når det gjelder pensjon, på LO-kongressen nylig.

De viktigste kravene fra kongressen handler om å jobbe for bedre pensjoner til nettopp sliterne. (Les om forslagene lenger ned i saken.)

– Nå har LO-familien en jobb å gjøre. Det er nå desto viktigere å følge opp vedtakene fra LO-kongressen, sier Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i NNN.

{f1}

LO er svært bekymret

LO sier de er «svært bekymret» for at ulikhetene vil vokse, fordi de som ikke klarer å stå lenger i jobb vil få altfor lave pensjoner.

En sentral bekymring for LO er at ulikheter i pensjon vil vokse. Muligheten folk har for å stå lenge i jobb varierer, ikke minst på grunn av helsa og situasjonen i arbeidsmarkedet.

– De som ikke kan stå lenge i jobb, vil dermed få altfor lave pensjoner om ikke noe endres, heter det i en uttalelse fra sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad.

LO vil ha offentlig sliterordning

LO-kongressen vedtok nylig at det er behov for en offentlig finansiert sliterordning i folketrygden, som gjør at flere kan gå av tidligere dersom de har behov for det.

– Utvalget har ikke kommet med noen løsning på sliterproblemet, mener Bjørnstad.

Pensjonsutvalget har foreslått økt opptjeningstid for uføre. Det foreslår også at uføre skal skjermes delvis for levealdersjustering. Begge disse tingene betyr en noe bedre pensjon for uføretrygdede. (Les mer om hva levealdersjustering er lenger ned i saken.)

Det er imidlertid ikke nok, mener LO, som ønsker at uføre skal skjermes helt for levealdersjustering, siden uføre ikke kan kompensere for virkningene med å jobbe videre.

Dette vedtok LO-kongressen

Folketrygden

Her er forslag til hva LO mener bør utredes for å gi sliterne en bedre pensjon.

• Et fast tillegg i folketrygden, basert på antall år du har jobbet, men uavhengig av hvor mye du har tjent.

• Et annet alternativ er en ordning i folketrygden som bygger på prinsippene i sliterordningen. (Les mer om sliterordningen nederst i saken.)

Avtalefestet sliterordning

Sliterordningen ble innført i 2018 og finansieres med en begrenset pott penger som kommer til å bli brukt opp. Ordningen må styrkes, mener LO.

Tjenestepensjon

• LO vil at minstesatsen for tjenestepensjon økes til 4 prosent, i første omgang. Dagens minstesats er 2 prosent.

• LO vil også utrede ordninger for slitere i både privat tjenestepensjon, og i offentlig tjenestepensjon.

Uføre

• LO vil arbeide for en høyere alders- og uførepensjon til folk som blir delvis uføre underveis i yrkeslivet og som senere får økt sin uføregrad.

• Uføres alderspensjon må skjermes mot levealdersjustering, fordi de på grunn av helsa ikke kan jobbe lenger. (Les mer om hva levealdersjustering er lenger ned i saken.)

• Opptjening av alderspensjon for uføre må skje til de fyller 67 år. I dag er opptjeningen bare til de fyller 62 år.

• Taket på samlet uføretrygd må fjernes.

• Barnetilleggene for uføre må videreføres og økes.

Hva er «slitertillegget» i privat sektor?

Det er en avtale mellom partene i arbeidslivet som kom på plass i tariffoppgjøret i 2018.

De som kan søke er folk som har fått innvilget avtalefestet pensjon, er mellom 62–64 år når de vil ta ut slitertillegget, og har tjent mindre enn 720.000 kroner i gjennomsnitt de siste tre åra.

Tillegget er nå magert og utgjør rundt 3500 kroner i året, for folk født i 1957. Tillegget vil bli høyere ettersom pensjonsutbetalingene fra folketrygden blir dårligere, og vil for eksempel være rundt 25.000 kroner i året for folk født i 1963.

Pensjonssystemet belønner de friske

Pensjonssystemet er rigget slik at jo flere år vi klarer å jobbe, jo større blir pensjonsutbetalingen vår.

Du taper veldig mye, hvis du ikke jobber helt til pensjonsalderen, 67 år.

Jobber du lengre enn det, får du en enda bedre utbetaling. Det heter levealdersjustering.

Hva betyr levealdersjustering?

Folks pensjonspott i folketrygden fordeles på antallet år den enkeltes årskull blir forventet å leve.

Slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker.

Det lønner seg å stå lenge i jobb, og det straffer seg også økonomisk å bli syk.

De som må gå av tidlig av helsemessige årsake, taper. De får mindre å leve av, fordi systemet gir en bedre alderspensjon til dem som står lenge i arbeid.