Jagland vender hjem: – Det er fare på ferde i Europa

VENDER HJEM: Etter lang tjeneste i en rekke roller, skal Thorbjørn Jagland etter hvert vende hjem til livet som menig partimedlem.

VENDER HJEM: Etter lang tjeneste i en rekke roller, skal Thorbjørn Jagland etter hvert vende hjem til livet som menig partimedlem.

Kai Hovden

– Det er fare på ferde i Europa, og det er all grunn til å være på vakt. Vi må påkalle arbeiderbevegelsens internasjonale kraft igjen, sier Thorbjørn Jagland, avtroppende generalsekretær i Europarådet.

2018122608000020181218131311

nina.hanssen@lomedia.no

Thorbjørn Jagland savner en sterk internasjonal fagbevegelse i Europa.

– Høyresiden er bedre organisert og mer artikulert enn det sosialdemokratiet og sosialistene er. Willy Brandt og Olof Palme holdt fanen høyt og skilte seg ut fra høyresiden. Jeg savner dem. Vi har ingen Brandt og Palme lenger, men nå må vi reise oss, sier han når vi møter han i Oslo.

Han har vært både stortingspresident, utenriksminister og statsminister, og ikke minst partisekretær og partileder i femten år. Men det var først da han ble generalsekretær i Europarådet i 2009, at han virkelig kunne leve ut sin europeiske drøm og jobbe med det han brenner mest for. Nemlig grunnleggende menneskerettigheter for alle.

Men det er en tid for alt. I 2019 forlater Thorbjørn Jagland (68) sin post i Strasbourg og vender hjem.

Nobel. De siste ni årene har Jagland holdt til i Frankrike, men nå er han i Oslo i forbindelse med forberedelsene til Nobel Fredsspris. Han var tidligere leder av komiteen, men nå er han vanlig medlem.

– Jeg møtte nylig årets fredsprisvinner Nadia Murad i Paris. Det er en kvinne som har imponert meg stort. Murad tilhører jesidi-minoriteten i det nordlige Irak og har selv vært offer for grov, seksualisert vold. Nå står hun fram med sin historie for å hjelpe andre. Det er imponerende. Man må ha en sterk personlighet for å gjøre dette, sier Jagland.

Sosialdemokraten fra Lier utenfor Drammen er tydelig beveget når han snakker om årets fredsprisvinnere. Han er også stolt over jobben hans kolleger i Europarådet gjør hver eneste dag for å fremme samarbeid, demokrati og menneskerettigheter i Europa.

Reform. Det var den norske regjeringen som sammen med de andre nordiske landene fremmet Jaglands kandidatur til generalsekretærstilingen i 2009.

– De var klare på at det var behov for en person som kunne gjennomføre en dyptgående reform. Den wuropeiske menneskrettighetsdomstolen er Europarådets viktigste institusjon. Men i 2009 var den nedsyltet i 130 000 saker som lå ubehandlet, og hele systemet var i fare. Noe måtte gjøres, forteller Jagland.

Den gang kom 70 prosent av sakene fra sju land, av dem Russland og Tyrkia.

– Vi måtte prøve å plassere våre ressurser og eksperter i disse landene og overbevise dem om å reformere sine egne lover og rettssystem slik at de ikke fortsatte å overstrømme domstolen i Strasbourg med saker som kunne vært løst hjemme. Det var spennende å få tillit til å gjøre dette, forteller han.

Det første han gjorde som generalsekretær, var å reise til Moskva for å få Russland til å ratifisere protokollen til menneskerettighetskonvensjonen som dreier seg om reformer i domstolen.

Neste år forlater han en institusjon som han selv mener fungerer godt.

– Vi har hatt stor suksess og har blant annet 50 personer permanent plassert i Kiev for å hjelpe Ukraina med å reformere sin lovgivning og ta tak i korrupsjon. Vi har tilsvarende ekspertteam i flere andre land også. Systemet er i dag på trygg grunn, bekrefter Jagland.

Kai Hovden

«Norske» saker. Av og til dukker det også opp saker fra Norge. Blant annet har det vært noen barnevernssaker, og saker fra innsatte i fengsel, men også en større sak der Nordsjødykkerne vant over staten i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. De fikk medhold i at det skulle kompenseres for farene de ble utsatt for i arbeidet.

– Jeg synes saken med dykkerne er et godt eksempel som viser at folk i Norge har en siste mulighet til å få rettferdighet når de ikke får det på hjemmeplan. Ser man på situasjonen i Norge og sammenligner med Russland og Tyrkia, så skjønner man hvor viktig denne domstolen er. Her dreier det seg ofte om grunnleggende sosiale rettigheter, sier han.

Jagland viser til betydningen domstolen har hatt for det russiske fengselsvesenet.

– I Russland eksisterte det Stalinleire da de kom med i Europarådet. Folk begynte å klage inn forholdene i fengslene til Strasbourg. Så egentlig var det menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som tok kontroll over fengselsvesenet ved å si at Russlands myndigheter er forpliktet til å gi normale soningsforhold for fangene. Det handlet om nok mat, størrelse på cellene, hygiene, helse og lufting. Gjennom dommene i Strasbourg måtte Russland begynne å reformere fengselsvesenet sitt.

– Hva slags forhold har du til Vladimir Putin?

– Jeg har et veldig bra forhold til de fleste europeiske statsoverhodene. Jeg prater ofte med de øverste lederne i Europa. Men særlig har det vært viktig å ha tilgang til russiske ledere, fordi de fortsatt har mange saker i domstolen, sier Jagland. Han legger til at det akkurat nå er en kritisk fase fordi det er et spørsmål om Russland kommer til å fortsette som medlem i Europarådet eller ikke.

Bekymret. Det er flere ting som bekymrer han og som han mener arbeiderbevegelsen bør engasjere seg i. Blant annet at fascismen og nasjonalismen er på fremmarsj.

Kai Hovden

– Vi har sett det flere steder, og det er det samme fenomenet som vi så i USA da Donald Trump ble valgt. De spiller på de samme strengene. Jeg er redd dette kan ramme de internasjonale institusjonene hardt. Vi ser det allerede nå som Storbritannia forlater EU, og vi ser at mange medlemsland blokkerer for at de skal bli enige om å løse flyktningkrisen. Dette kan også ramme Europarådet. Jeg vet ikke hvordan den nye italienske regjeringen vil forholde seg til menneskerettighetskonvensjonen. Vi så at Danmark angrep den selv mens de hadde formannskapet, sier han, og legger til at han blir bekymret når norske politikere har gitt uttrykk for at Norge kan la være å følge dommer fra domstolen i Strasbourg.

Mange besøk fra LO. Selv er han stolt over at han har vært med å bygge en robust institusjon som fyller 70 år neste år.

– Jeg har alltid sagt at menneskerettighetene og de sosiale rettighetene er grunnlaget for alt. Hadde det ikke vært for at Arbeiderpartiet med vanlige stemmesedler skaffet seg makt, bygde velferdsstaten, ga meg utdanning og foreldre mine kunne betale skatt slik at offentlig velferd kunne finansieres, hadde jeg ikke hatt denne posisjonen. Det som driver meg, er å gi enkeltmennesker retten til et anstendig livat , barna får mat og utdanning, og at man har en jobb man kan leve av. Det er grunnleggende, sier han.

Selv har Jagland hatt besøk av alle statsledere og kongelige fra Europa, men synes det har vært lite besøk fra Norge. Men han er svært glad og stolt over å ha hatt mange besøk fra norsk LO.

– Jeg mener fagbevegelsen bør ha tettere bånd til Europarådet og er svært glad for at LO-sekretariatet og alle forbundslederne var på besøk i vår. Det var en fantastisk stor begivenhet for oss og hele Europarådet. At norsk LO viser så stor interesse for en viktig institusjon for arbeidstakere, ble lagt merke til. Det var en sterk markering og en god støtte til konvensjonen og det sosiale charteret, sier han.

Skriver biografi. Han går formelt av som generalsekretær i juni, men blir i Strasbourg til oktober for å bistå sin etterfølger. Etter det vil han bruke tid sammen med familie og fullføre sin biografi. Hjemme i Norge har han to sønner og også et barnebarn. Han og kona har kjøpt hus i Risør til pensjonisttilværelsen.

– Jeg gleder meg til å komme hjem til norsk arbeiderbevegelse og vil nok ganske raskt møte opp i partiforum og være med som et helt vanlig medlem, sier europeeren fra Lier.

AUF-leder Mani Hussaini gir seg: – Jeg er stolt over å ha vært med på å gjøre Arbeiderpartiet mer rødt

Thorvald Stoltenberg er død: – Han var en av de få som bare hadde venner

Hvem: Thorbjørn Jagland

Hva: Generalsekretær i Europarådet

Hvorfor: Går av som general­sekretær i 2019

7 kjappe spørsmål

1. Hva har du ennå ikke gjort i livet?

– Blitt journalist. Min onkel Knut var først fagforeningsleder og senere redaktør av Fremtiden. Det lå i kortene at jeg skulle jobbe som journalist, men det ble altså ikke sånn.

2. Hva gjør du når du skal unne deg noe?

– Da vil jeg helst gå en lang tur i skauen eller ta båten ut på sjøen for å fiske. Men skulle jeg virkelig unne meg noe ekstra, så ville det vært å gå en fjelltur på Hardangervidda over flere dager.

3. Hva er ditt første barndomsminne?

– Det må være roteskuffen til bestemor. Hun hadde aldri noen leker, men hun hadde en skuff fylt med kjøkkenutstyr.

4. Hva er du lei av?

– Jeg er lei av å høre norske politikere si at vi skal bli verdens beste i ditt og datt. Vi har ofte en oppfatning av at alt er så bra i Norge, og det meste er jo bra, men det er ting andre land er bedre på.

5. Hva gjør deg bekymret?

– Militær oppbygging er i ferd med å erstatte utenrikspolitikk. Det som kan skje, er at vi får et nytt atomvåpenkappløp med mellomdistanserakettene.

6. Hvem har imponert deg mest?

– Det er mange som har imponert, men årets fredsprisvinner Nadia Moral har imponert meg mest. Det er ikke alle som kan stå frem å fortelle etter at de selv er utsatt for grov, seksualisert vold.

7. Hva vil du anbefale foran neste valg?

– Jeg har sett gode toner i opposisjonens alternative statsbudsjett, og jeg tror kravet om pensjon fra første krone er en bra sak. Men også innføring av mat på skolen og andre sosiale spørsmål som arbeiderbevegelsen har kjørt fram, er viktig. Det gjelder å ha en egen agenda.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy

{"423636":{"type":"m","url":"/image-3.423636.092dec62f4","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"423705":{"type":"s","url":"/image-3.423705.7629045551","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"106","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f4","title":"Hvem: Thorbjørn Jagland","closed":false,"place":"Nobel. De siste ni årene har Jagland hol"},{"type":"f4","title":"7 kjappe spørsmål","closed":true,"place":"Skriver biografi."},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}