Simen Aker Grimsrud

simen.grimsrud@fagbladet.no

De sørger for at gulvene på skoler, barnehager, sykehjem og rådhus er skinnende rene, og for at vi andre har et godt inneklima. Selv sliter renholderne mer med helsa enn snittet av befolkningen. Valg av utdanning og yrke påvirker både helsa og hvor lenge du kan fovente å leve.

HER KAN DU SØKE OG FINNE FORVENTET LEVEALDER FOR DITT YRKE

– Fryktelig tungt yrke

Blant renholdere blir flere utsatt for arbeidsskader enn gjennomsnittet. Også sykefraværet er høyere enn snittet, viser tall fra Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø. 40 prosent av renholderne oppgir at de har rygg-, nakke- og skuldersmerter som er arbeidsrelaterte.

– Renholdsyrket er fryktelig tungt. Jeg gjør de samme bevegelsene hele tida, og det er mange tunge løft, sier Jorun Megård Fjellheim, som jobber som renholder i Røros kommune.

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

Tallene er hentet fra SSB og Stami. Tallene viser forventet levealder risikoen for helseplager sammenlignet med gjennomsnittet av befolkningen.

Grafikk: Vidar Eriksen

Tærer på psykisk

Før det jobbet hun mange år som postbud. Hun har merket at renholder yrke er tungt. Det er ikke bare fysisk jobben tærer på.

– Jeg føler at vi ikke blir verdsatt, at vi er glemt av alle. Det går utover det psykiske. Jeg er ikke akkurat stolt av å drive med renhold. Hvis noen spør hva jeg jobber med, svarer jeg bare at jeg jobber i Røros kommune, sier Megård Fjellheim.

Får igjen for trening i ungdommen

Som renholder er hun også utsatt for støv og kjemikalier i jobben. For å forebygge skader, er det derfor anbefalt å bruke maske.

– Jeg prøver å være flink til å bruke verneutstyr. Jeg har også etterlyst at vi kan ha en femminutters trimøkt sammen hvor vi gjør noen øvelser, sier 55-åringen.

Hun er opptatt av kosthold. Som ung trente hun mye.

– Det får jeg igjen for i dag. Hvis ikke det hadde vært for at jeg var aktiv som ung, hadde jeg ikke stått i jobb i dag, sier hun.

Folk med høyere utdanning lever lenger

Sosiolog Jon Ivar Elstad ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på Høgskolen i Oslo og Akershus, er en av de fremste ekspertene på sosiale forskjeller i helse i Norge. Gapet mellom dem med og uten høyere utdanning handler både om oppvekst, utdanning, penger og hvilket miljø du befinner deg i.

– Høyere utdanning er inngangsbilletten til jobber som er mindre belastende for kroppen, mer interessante og mer fleksible. I tillegg er de bedre betalt, sier Elstad.

God helse koster

Det er en dobbel urettferdighet. De som har de tyngste jobbene og tjener minst, har også dårligst helse og lever kortest. Selv om penger i seg selv ikke gir bedre helse og lenger levetid, gir det muligheter til å leve sunnere.

– Har du mye penger, har du mulighet til å kjøpe sunnere mat, benytte deg av private helsetjenester og la ungene være med på idrettsaktiviteter. Vi ser det har blitt et utstyrshysteri i mange idretter, og mange har ikke råd til å la barna være med. Å være fysisk aktiv i barndommen har mye å si for hvordan helsen din blir i voksen alder, sier sosiologen.

– Ulik levealder skyldes ulikheter i samfunnet

Sosiolog Jon Ivar Elstad heller kaldt vann i blodet på dem som tror det fins en rask løsning for å utjevne forskjellene i levealder. For det første vil effektene av tiltak, som for eksempel røykeslutt, ikke være synlig på lang tid, opp mot 30 år.

For det andre mener han det må fundamentale samfunnsendringer til for å bli kvitt forskjellene for godt. Det handler i bunn og grunn om at lønnsforskjellene og belastningene i de ulike yrkene er store.

– Så lenge det ikke gjøres noe med forskjellene i samfunnet, vil dessverre forskjellene i levealder være store. Enkelttiltak kan gi en liten effekt, men for å gjøre noe med det store gapet, må vi gjøre noe med forskjeller i lønn, belastning på jobben og frihet på jobben, konkluderer Elstad.