Garderobekultur
Mette Møller
«Jeg har aldri lukta bedre enn etter at jeg begynte i kommunen»
Navn: André Sterner
Alder: 53
Yrke/arbeidsplass: Bil- og maskinfører i akutt teknisk beredskap, Oslo kommune vann- og avløpsetat.
«Halvparten av staben i vann- og avløp flytta nettopp inn i denne garderoben. Da planene om ny hovedbrannstasjon i Oslo med samlokalisering av oss og brann- og redning ble skrinlagt, var det allerede skrevet leiekontrakt for disse lokalene. Samtidig har vi vokst ut av den gamle driftsstasjonen, så dermed havna 100 ansatte her. For meg betyr det seks kilometer lengre reisevei, men jeg er fornøyd: Det er nytt og strøkent, kjempefine dusjer og flunkende ny badstue.
Arbeidsdagen begynner 07.00. Jeg er her halvsju, til kaffe med gutta og planlegging av dagen. Noe av det spennende med denne jobben, er at vi aldri vet hva vi skal: Vannlekkasje, kloakkstopp eller vannregulering i marka. I går hadde vi hviledag, fordi vi jobbet med en vannlekkasje dagen før og ikke var hjemme før 3 om natta.
Etter morgenmøtet er det ned i kjelleren. Jeg går direkte til skapet mitt i ren sone, kler av meg alt privat tøy utenom bokseren, får på meg slippers og går inn i skitten sone, til skapet mitt med arbeidstøy. Derfra er det ut i garderoben med yttertøy og støvler og videre ut på jobb. Når vi kommer inn skjer alt i motsatt rekkefølge, fra vi går inn døra til skitten sone.
Når det er mat har vi en egen prosedyre. Det skal gå kjapt, samtidig som vi må være reine nok til å sitte i spiserommet. Buksa er ofte veldig møkkete, genseren også, det kaster vi bare av oss, før vi hopper i kosebukse og innesko. Da er jeg «good to go» og klar for mat.
Om ettermiddagen legges alt unntatt trusa til vask i egne kurver, før vi går i dusjen. Når du har stått i kloakk en hel dag, kan du ikke gå fra jobb uten å dusje først.
Vi har lange økter med møkkete, tungt kroppsarbeid i all slags vær. Kolleger som sliter med vondter eller av ulike grunner må gjøre noe annet i perioder, har oppgaver her nede, som tømming av skittentøy og utdeling av klær. Alle arbeidsklær er personlige og merket med navn.
Det er fint å ha et sted på begynnelsen og slutten av dagen hvor du treffer kolleger. Akkurat nå er det en del snakk om flytteprosessen. Ikke alle er like positive til den som meg. Det er mange kommentarer og meldinger, men det tåler vi. Vi står rumpe mot rumpe her nede mellom skapene hver dag og kjenner hverandre godt. Mange har jobba her lenge, noen i 30 – 40 år, de fleste blir til de går av med pensjon. Selv har jeg vært her siden 2013.
Den livligste praten foregår i dusj- og badstusona. Badstua er i drift hver dag og om vinteren går den konstant. Du blir rimelig kald av å stå i ei grøft i flere timer hver dag, så da må vi bokstavelig talt tines opp.
Hver dag ligger et sett med rent arbeidstøy klart. Utenfor dusjene i ren sone, ligger rene håndklær. Du kan bruke så mange du vil og trenger aldri rydde etter deg, verken i dusjen eller når du har barbert deg, her blir alt vasket hver dag – det er langt bedre enn hjemme. Hvordan de hjemme synes jeg blir av å ha det sånn på jobb? Jeg dusjer aldri hjemme, bortsett fra i helgene, og har aldri lukta bedre enn etter at jeg begynte i kommunen.»
Rønnaug Jarlsbo
Mette Møller
«Halvparten av staben i vann- og avløp flytta nettopp inn i denne garderoben. Da planene om ny hovedbrannstasjon i Oslo med samlokalisering av oss og brann- og redning ble skrinlagt, var det allerede skrevet leiekontrakt for disse lokalene. Samtidig har vi vokst ut av den gamle driftsstasjonen, så dermed havna 100 ansatte her. For meg betyr det seks kilometer lengre reisevei, men jeg er fornøyd: Det er nytt og strøkent, kjempefine dusjer og flunkende ny badstue.
Arbeidsdagen begynner 07.00. Jeg er her halvsju, til kaffe med gutta og planlegging av dagen. Noe av det spennende med denne jobben, er at vi aldri vet hva vi skal: Vannlekkasje, kloakkstopp eller vannregulering i marka. I går hadde vi hviledag, fordi vi jobbet med en vannlekkasje dagen før og ikke var hjemme før 3 om natta.
Etter morgenmøtet er det ned i kjelleren. Jeg går direkte til skapet mitt i ren sone, kler av meg alt privat tøy utenom bokseren, får på meg slippers og går inn i skitten sone, til skapet mitt med arbeidstøy. Derfra er det ut i garderoben med yttertøy og støvler og videre ut på jobb. Når vi kommer inn skjer alt i motsatt rekkefølge, fra vi går inn døra til skitten sone.
Når det er mat har vi en egen prosedyre. Det skal gå kjapt, samtidig som vi må være reine nok til å sitte i spiserommet. Buksa er ofte veldig møkkete, genseren også, det kaster vi bare av oss, før vi hopper i kosebukse og innesko. Da er jeg «good to go» og klar for mat.
Om ettermiddagen legges alt unntatt trusa til vask i egne kurver, før vi går i dusjen. Når du har stått i kloakk en hel dag, kan du ikke gå fra jobb uten å dusje først.
Vi har lange økter med møkkete, tungt kroppsarbeid i all slags vær. Kolleger som sliter med vondter eller av ulike grunner må gjøre noe annet i perioder, har oppgaver her nede, som tømming av skittentøy og utdeling av klær. Alle arbeidsklær er personlige og merket med navn.
Det er fint å ha et sted på begynnelsen og slutten av dagen hvor du treffer kolleger. Akkurat nå er det en del snakk om flytteprosessen. Ikke alle er like positive til den som meg. Det er mange kommentarer og meldinger, men det tåler vi. Vi står rumpe mot rumpe her nede mellom skapene hver dag og kjenner hverandre godt. Mange har jobba her lenge, noen i 30 – 40 år, de fleste blir til de går av med pensjon. Selv har jeg vært her siden 2013.
Den livligste praten foregår i dusj- og badstusona. Badstua er i drift hver dag og om vinteren går den konstant. Du blir rimelig kald av å stå i ei grøft i flere timer hver dag, så da må vi bokstavelig talt tines opp.
Hver dag ligger et sett med rent arbeidstøy klart. Utenfor dusjene i ren sone, ligger rene håndklær. Du kan bruke så mange du vil og trenger aldri rydde etter deg, verken i dusjen eller når du har barbert deg, her blir alt vasket hver dag – det er langt bedre enn hjemme. Hvordan de hjemme synes jeg blir av å ha det sånn på jobb? Jeg dusjer aldri hjemme, bortsett fra i helgene, og har aldri lukta bedre enn etter at jeg begynte i kommunen.»